Hvem skal få det dyreste?

Eldre protesebrukere har tradisjonelt fått enkle benproteser, men bør denne praksisen endres?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Gunveig Berge

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Gunveig Berge, ortopediingeniør ved Trøndelag Ortopediske Verksted og student i bevegelsesvitenskap ved NTNU

AMPUTERTE ER EN variert brukergruppe av ortopediske hjelpemidler. De fleste benamputerte kan likevel sies å være eldre med underliggende sykdom, selv om dette ikke nødvendigvis er bildet man får gjennom mediene. Når benamputerte trekkes frem i nyhetsbildet, er det ofte unge, spreke mennesker med høyt funksjonsnivå, med dertil flotte og avanserte proteser.

Den gjennomsnittlige pasienten min har derimot ikke planer om å bestige Snøhetta, men heller et ønske om å klare seg mest mulig selv i hverdagen.

TRYGGHET. For å nå en slik målsetting, er det viktig at pasienten mestrer enkel forflytting, hvor trygghet er det viktigste verktøyet i verktøybeltet. For Anna på 87 år kan et fall medføre et betydelig funksjonsfall som det er vanskelig å trene opp igjen, som videre kan føre til økt pleiebehov.

For låramputerte kan det i tillegg være svært krevende å komme seg opp igjen, og tryggheten får seg ofte en betydelig knekk etter fallhendelser.

Den gjennomsnittlige pasienten min har ikke planer om å bestige Snøhetta, men heller et ønske om å klare seg mest mulig selv i hverdagen

TEKNOLOGISK UTVIKLING. Også innenfor ortopediteknikken har det vært en teknologisk utvikling, og det finnes flere ulike mikroprosessor-kneledd på markedet. Signaler fra blant annet gyroskop og akselerometer sendes til mikroprosessoren, som deretter styrer hydrauliske pumper gjennom gangsyklusen. Dette er smarte kneledd som kan tolke at brukeren holder på å snuble, og dermed øke motstanden i pumpene slik at man får tid til å hente seg inn igjen.

Denne typen kneledd kan også forstå at brukeren skal sette seg ned, og lar dette skje med belastning på både protese og gjenværende ben – den tryggeste måten å sette seg på.

MESTRING FOR BESTEMOR? Det er ikke til å stikke under stol at denne type hjelpemidler er av det kostbare slaget. I Norge er det Arbeids- og velferdsetaten (Nav) som betaler for alt proteserelatert, og Nav krever en godt begrunnet søknad av ortoped og ortopediingeniør for å innvilge mikroprosessorkneledd.

Utprøvingen av disse til eldre låramputerte er noe av det mest givende jeg gjør i min kliniske hverdag. Pasienter som har vært i ferd med å gi opp å bli protesebruker, har ved utprøving opplevd mestring og trygghet som gjør at de får tilbake troen på å klare seg gjennom hverdagen selv.

Jeg mener dette understreker behovet for å tenke annerledes rundt avanserte proteser: Det bør være en selvfølge å vurdere mikroprosessor-kne til bestemor.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 01/02-utgaven

Powered by Labrador CMS