STATINER: I studien fant forskerne at norske barn bruker fem ganger så mye statiner som danske barn. Forskerne mener det er fordi man i Norge er flinkere til å påvise familiær hyperkolesterolemi hos barn. Illustrasjonsbilde: Atherosclerosis

Foto:

Studie: Norske barn bruker mest statiner i Skandinavia

En ny studie har funnet at norske barn fra ti til 19 år bruker fem ganger mer statiner enn danske barn, og nesten fire ganger så mye som svenske barn i samme aldersgruppe.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

– Norge er flinkere til å lete og finne barn med familiær hyperkolesterolemi, sier forfatter Karianne Svendsen, postdoktor ved Lipidklinikken på Oslo universitetssykehus (OUS), til Dagens Medisin.

Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en arvelig forstyrrelse i fettstoffskiftet, karakterisert av forhøyet innhold av fettstoffet kolesterol. Ubehandlet gir tilstanden aterosklerose og hjertesykdom fra ung alder. Tilstanden rammer omtrent en av 250 personer.

Studien har hentet ut data fra de åpne skandinaviske reseptregistrene på statin-brukere i aldersgruppen 10-19 år. Studien kan du lese her.

FORSKJELLER: – Vi har derfor grunn til å tro at grunnen til at statin prevalensen er høyere i Norge enn i Sverige og Danmark er først og fremst at vi i Norge er bedre på å identifisere personer med FH i hovedsak fordi det er enkelt og gratis å teste seg i Norge, og at all testingen skjer på en lab tilknyttet Oslo Universitetssykehus, sier postdoktor ved Lipidklinikken, Karianne Svendsen.

Åpne registre

– I og med at registerdataene er åpne, kunne vi som jobber med FH i Skandinavia bruke registerdata til å hente ut viktig informasjon om statinbruk hos barn 10-19 år, om utviklingen over tid, og om det er noen forskjeller mellom de Skandinaviske landene.

– Siden statinbruk i denne aldersgruppen er sjeldent, så antar vi at alle som bruker statin i denne aldersgruppen har familiær hyperkolesterolemi (FH), en arvelig tilstand som hindrer LDL- kolesterol (kolesterolet i blodet) å bli tatt effektivt opp i celler, sier Svendsen.

Bakgrunnen for studien er at man vet lite om utviklingen i statinbruk hos barn de siste ti årene. Forskerne hentet ut data på brukere som bruker statin eller kombinasjonen statin og ezetimibe.

BIVIRKNINGER: – Det er ikke påvist bivirkninger på vekst, hormonutvikling eller annet i de placebokontrollerte studiene, sier overlege ved Lipidklinikken, Gisle Langslet

– De er med i datagrunnlaget dersom de har minst en resept på statin som er hentet ut i løpet av det året, sier Svendsen.

– Hva fant dere?

– Det er ikke funnet nevneverdig forskjell i prevalensen mellom landene. Så forskjell i statinbruk mellom landene skylles nok i mindre grad dette selv om vi ikke kan utelukke det helt.

– I artikkelen så vi også på sammenhengen mellom antall statin brukere og antall med genetisk diagnostisert FH de siste årene og bilde er tydelig. Jo flere som får diagnosen, jo flere bruker medisiner.

– Norge tester mer

Svendsen sier det er grunn til å tro at årsaken til forskjellen mellom landene er på grunn av at Norge er bedre på å identifisere personer med FH.

– Vi har derfor grunn til å tro at grunnen til at statin-prevalensen er høyere i Norge enn i Sverige og Danmark er først og fremst at vi i Norge er bedre på å identifisere personer med FH i hovedsak fordi det er enkelt og gratis å teste seg i Norge, og at all testingen skjer på en lab tilknyttet Oslo Universitetssykehus. Slik er det ikke i Danmark og Sverige.

– Norge skiller seg også ut ved at det har vært fokus og arbeid med FH i mye lengre tid i Norge og vi har blant annet en egen kompetansetjeneste for FH (Nasjonal Kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi), sier Svendsen.

Svendsen forteller at det ikke er funnet nevneverdige forskjeller i prevalensen mellom landene.

– Så forskjell i statin bruk mellom landene skyldes nok i mindre grad dette selv om vi ikke kan utelukke det helt.

Svendsen sier det er med både svenske og danske forfattere i studien.

– De sier også at det nok skyldes mer og bedre arbeid med FH i Norge.

– Ikke påvist bivirkninger

Overlege ved Lipidklinikken ved OUS, Gisle Langslet er medforfatter på studien.

– Langslet, finnes det påviste bivirkninger av å starte på statiner i så ung alder?

– Det er ikke påvist bivirkninger på vekst, hormonutvikling eller annet i de placebokontrollerte studiene.

Langslet forteller at det tidligere er gjort studier over en toårs-periode på barn og statinbruk tilbake på 1990-tallet.

– Det er gjort mange randomiserte, placebo-kontrollerte studier på statinbruk hos barn i alderen 8-18 år med opptil 2 års varighet. Etter 2 års behandling med statin hadde barna med FH mindre økning av veggtykkelsen i blodårene på halsen, og det var ikke lenger en signifikant forskjell mellom barna som hadde FH og deres søsken som ikke hadde FH. Det er et tegn på statinene forebygger kolesterolavleiring i blodårene og noe av bakgrunnen for at det anbefales å starte tidlig med statinbehandling av barn med FH.

Langslet sier det ble funnet at barn i åtte års-alderen med FH hadde en tykkere blodårevegg enn søsken som ikke hadde FH.

– Dette er et uttrykk for at de har mer kolesterolavleiring i blodårene.

– Best å starte ung

Langslet forteller at det heller ikke er påvist bivirkninger av betydning i langtidsstudier, ikke placebo-kontrollert, der alle hadde fått statin i opptil tre år.

– I Nederland er det nylig publisert en langtidsoppfølging av barn som deltok i en statinstudie på slutten av 1990-tallet. Etter 20 år med statinbehandling hadde bare 1 prosent av deltakerne fått hjertesykdom og ingen var døde av hjertesykdom.

– Til sammenligning hadde 26 prosent av foreldrene fått hjertesykdom og 7 prosent var døde av hjertesykdom ved samme alder. Fordi statiner kom på markedet først på slutten av 1980-tallet kunne foreldregenerasjonen ikke starte med disse medisinene før rundt 40 års alder mens barna startet med statin mellom 8 og 18 års alder.

Langslet sier dette viser at det er viktig å behandle personer med statiner.

– Og det er best å starte i ung alder.

Powered by Labrador CMS