FORSKERPRIS: Anita Sveen har vunnet prisen som årets forsker 2020 ved institutt for kreftforskning ved Radiumshospitalet. Foto: Michael Chr. A. Simonsen

Foto:

– En anerkjennelse av hele forskningsmiljøet

Anita Sveen mottok onsdag prisen som årets forsker ved institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus. Sveen får prisen for sin tidligere forskning og arbeidet med å lede prosjektgruppen «Computational Oncology» og sitt bidrag i samarbeid mellom grupper ved seksjonen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

– Årets forsker har publisert utrolige 48 artikler. Instituttet ser frem til mer fremragende forskning fra årets forsker, uttalte instituttleder Kjetil Tasken i sin tale før utdelingen av diplom og blomster.

– Inspirerende

I juryens begrunnelse for prisen står det at Sveen får prisen for fremragende arbeid over tid, og sitt bidrag til samarbeid mellom grupper ved seksjonen.

Prisen er på 100.000 kroner, finansiert av Radiumhospitalets legater og deles ut for andre gang i år.

– Hva tenker du om å bli tildelt prisen som årets forsker?

– Det er veldig hyggelig og veldig inspirerende. Det er en anerkjennelse av hele forskningsmiljøet og den jobben vi gjør i fellesskap. Det er veldig flott at legatene investerer i, og støtter en slik pris. Det er veldig inspirerende og en god anerkjennelse å få prisen, sier Sveen.

Multidisiplinært forskningsprogram

FREMRAGENDE: Instituttleder Kjetil Tasken overragte prisen. – Instituttet ser frem til mer fremragende forskning fra årets forsker, uttalte Tasken. Foto: Michael Chr. A. Simonsen

Hoveddelen av Sveens forskning er på translasjonsforskning på tarmkreft. Sveen sier at samarbeid på tvers av disipliner er nødvendig for å kunne føre den biologiske forskningen inn i klinikk og oppnå det som er målet, å utvikle nye behandlingsstrategier for pasienter med tarmkreft.

– Min prosjektgruppe i «Computational Oncology» er en del av et stort og multidisiplinært forskningsprogram ledet av professor Ragnhild Lothe, og som går på tvers av flere klinikker ved OUS.

– Jeg har derfor hatt spesifikt fokus på å utvikle tverrfaglig kompetanse. Min hovedbakgrunn er i molekylær biologi, men med fokus på å utvikle bioinformatisk kompetanse til å kunne analysere og tolke storskala molekylære data. Og jeg har opparbeidet meg kunnskap om onkologi for å forstå klinisk arbeid og de kliniske utfordringene knyttet til behandling av pasienter med tarmkreft på best mulig måte.

– Det har jeg sett som nødvendig for å kunne bidra til et best mulig samarbeid mellom feltene. Hovedmål er å finne nye strategier for personer med ende- og tykktarmkreft basert på molekylær forskning.

– Kan du fortelle mer om hvordan du bidrar til samarbeid mellom gruppene ved seksjonen?

– Jeg tror at min multidisiplinære kompetanse er en fordel for å få til samarbeid. Men det er viktig å understreke her at dette er samarbeid som har vært bygget opp over tid. Og det har også vært et samarbeid mot klinikken som har eksistert lenge, også før jeg ble involvert, og som igjen har vært med på å forme den multidisiplinære kompetansen og tilnærmingen til oss som er involvert i prosjektene.

Videre arbeid

– Hva vil premiepengene brukes på?

– De vil gå inn i forskningsprosjektene våre. Midlene vil kunne bidra til laboratoriearbeidet knyttet til en ny klinisk studie vi vil starte for pasienter med tarmkreft med spredning. Blant disse pasientene er det bare et fåtall som har nytte av presisjonsonkologi og biologisk målrettet behandling i dag.

Sveen forteller at istedenfor å basere valg av medikamenter bare på biomarkører, vil de kombinere molekylære analyser med legemiddelutprøving i modeller dyrket ut fra pasientenes egne tarmkreftsvulster.

– Behandlingen pasientene så mottar vil velges ut fra den sensitivitet på legemidler som faktisk er målt i pasientenes egne kreftceller. Dette kan kalles neste generasjons presisjonsonkologi.

Sveen sier det er et ganske unikt oppsett og et konsept som ikke er prøvd så mye i klinisk setting for pasienter med solide svulster.

– Det gjøres i samarbeid med onkologer på utprøvingsenheten her ved Radiumhospitalet. Oppsettet baserer seg på arbeid og et prosjekt som har vært bygget opp i vår lab (Lothes forskningsgruppe) de siste fem årene. Det foregår slik at vi får prøver direkte fra svulst, dyrker cellene i lab slik at de vokser og danner tredimensjonale modeller, såkalte organoider, som mimikerer cellestrukturen i tarmen. Disse kan ses på som personlige kreftmodeller som vi da kan bruke til å måle hvor sensitive de er til en rekke kreftlegemidler, forteller Sveen.

Powered by Labrador CMS