Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ALVORLIG TILSTAND: – I underkant av halvparten vil få påvist en slik tilstand, hvor de har små residiver i blodet. Noen av pasientene som blir helbredet, vil også ha denne restsykdommen. Det er ikke alltid de blir syke, men det er ganske sannsynlig, sier Bjørn Tore Gjertsen, overlege ved seksjon for blodsykdommer, Haukeland universitetssjukehus.

Foto: Per Corneliussen

Forsker på mulig immunterapi for minimal restsykdom

Immunterapivaksine for minimal restsykdom ved akutt myelogen leukemi klarte å konvertere noen pasienter fra positive til negative. – Vi vet ikke hvor bra vaksinen fungerer enda, sier overlege Bjørn Tore Gjertsen som har hatt pasienter med i studien. 

Publisert: 2020-12-06 — 09.35
Denne artikkelen er over ett år gammel.

I en studie presentert på ASH undersøker forskere om en vaksine kan hjelpe mot minimal restsykdom (MRD) hos pasienter som har akutt myelogen leukemi. Minimal restsykdom gir dårligere prognose, fordi noen av pasientene ender opp med tilbakefall av kreft.

Behandlingen som undersøkes i fase 2-studien er en såkalt dendrittisk cellevaksine kan hjelpe kroppen å bekjempe minimal restsykdom i kroppen. Vaksinen er en form for immunterapi.

Tilstanden oppstår i kjølvannet av akutt myelogen leukemi, og innebærer at det er målbare rester av residiv i blodet, som man ikke vet om skal behandles eller ikke, forklarer Bjørn Tore Gjertsen, overlege ved seksjon for blodsykdommer, Haukeland universitetssjukehus.

Gjertsen har hatt pasienter som har deltatt i studien, som til nå har inkludert ti pasienter.

Ti pasienter
Ifølge abstractet som presenteres på ASH, har studien inkludert pasienter som har såkalt komplett remisjon, men er målt til å ha nivåer av minimal restsykdom. Ti pasienter var inkludert i studien og hadde mottatt vaksine av 15. juli 2020.

Tre fikk tilbakefall før vaksinasjonen var ferdig. Fire kunne evalueres for MRD. Av de var to positive og to negative etter vaksinasjonen. For de siste tre er det foreløpig ikke data.

Studien konkluderer med at vaksinasjonen kan generere tumorspesifikk respons, og håper det i fremtiden kan føre til kontroll på sykdommen. Forskerne viser til at to av pasientene har vært kreftfrie i ett år, og at studien fortsatt rekrutterer pasienter.

Trigger t-celler?
Gjertsen forklarer til Dagens Medisin at hypotesen i studien er at vaksinen trigger T-celler til å kjenne igjen kreftcellene.

– Det kan også være at den påvirker immunsystemet til å lage antistoff mot kreftcellene. Vi vet ikke hvor bra vaksinen fungerer enda. Det er absolutt slik at vi ønsker å delta videre i denne studien og teste det ut på andre liknende tilstander, sier Gjertsen. 

Gjertsen forteller at han, sammen med stipendiat Øystein Sefland og professor Emmet McCormack ved Universitetet i Bergen, samarbeider med det Nederlanske selskapet DCprime i et EU-prosjekt for å undersøke om dette også kan være en vaksineplattform som også kan brukes ved andre former for kreft.

På spørsmål om hvor mange pasienter med AML som vanligvis får påvist MRD, forklarer Gjertsen at det avhenger helt av når pasienten undersøkes og hvilken metode som brukes. 

– I underkant av halvparten vil få påvist en slik tilstand, hvor de har små residiver i blodet. Noen av pasientene som blir helbredet, vil også ha denne restsykdommen. Det er ikke alltid de blir syke, men det er ganske sannsynlig. Dette er vi nødt til å standardisere.

Gjertsen forklarer at Oslo universitetssykehus har gjort en pionerjobb for å etablere MRD-testing i Norge, blant annet ved å delta i kliniske studier organisert av den nederlandske hematologiske foreningen HOVON – og tror dette arbeidet vil få en betydning for en eventuell fremtidig standardisering av MRD-testing.

På spørsmål om hvor mange pasienter med AML som vanligvis får påvist MRD, forklarer Gjertsen at det avhenger helt av når pasienten undersøkes.

– Dette er vi nødt til å standardisere. I underkant av halvparten vil få påvist en slik tilstand, hvor de har små residiver i blodet. Noen av pasientene som blir helbredet, vil også ha denne restsykdommen. Det er ikke alltid de blir syke, men det er ganske sannsynlig.

Utfordrende vurdering
Utfordringen er altså at man ved påvist restsykdom må avgjøre om pasienten trenger behandling, eller om de ikke vil ha nytte av behandling.

– Derfor må man spørre seg om «hva slags funn er dette?». Er sykdommen stabil, er den på vei ned, eller blusser den opp. Hvis vi finner restsykdom, vil vi gjøre alt vi kan for å finne ut om sykdommen er på vei opp eller ned. Hvis du har restsykdom med p53-mutasjon er det imidlertid ikke noe spørsmål – da må man behandle, sier Gjertsen – og viser til at denne mutasjonen assosieres med mer agressiv kreft. 

Gjertsen peker også på at det som er spesielt med vaksinen er at den er såkalt «off the shelf». Den må derfor ikke må spesiallagas til pasientene. Det gjør den anvendelig, dersom den skulle vise seg å ha god effekt.

Interessekonflikter: Bjørn Tore Gjertsen opplyser at han har eierinteresser i Alden Cancer Therapy II og Kinn Therapeutics. Han har hatt rolle som rådgiver eller mottatt foredragshonorar fra Pfizer, Sanoofi, OCC, BerGenBio, Seattle Genetics, Astellas, Novartis og Boehringer Ingelheim.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!