Bønn fra bølgedalen

Hvor mange gruer seg til jul? Det blir stadig brattere nå, og ensomhet og isolasjon gjør stadig flere syke. Tilbudet om samtaleterapi og behandling strekker ikke til. Det er tid for å mobilisere.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Marit Figenschou

Kronikk: Marit Figenschou, statsviter, foredragsholder, forfatter og revmatiker i Oslo

FOR ETT ÅR siden var vi oppglødde, forventningsfulle og travle. Vi kavet mellom reolene på kjøpesenteret med favnen full av julelys, julemarsipan, juletre, julepynt, julekjole, julenek, advent- og julegaver. Rundt julebordet satt vi tett, skålte og snakket i munnen på hverandre.

Førjulsforsettet om å være tidlig ute, holdt ikke. Julekvelden «kom fort» på kjerringa, stresset steg og roen forsvant gradvis innover i desemberdagene. Utmattelsen lå som en tung hånd over det hele. I januar tenkte vi at neste år skulle alt bli roligere.

NY RUNDE. Det holdt med tanken. Nå har viruset gjort det for oss. Ensomhet, redsel, økonomi og usikker fremtid har røsket tak i tankene, og kanskje får vi ikke feire ordentlig jul en gang.

Ja, vi har mye å være takknemlig for, men det hjelper liksom ikke så mye når basisbehovene med å ha jobb, sosial kontakt og trygghet, henger i en tråd.

I vår var vi innesperret, vi famlet og ble redde. Vi klamret oss fast i koronareglene og håpet på det beste. En gedigen kollektiv dugnadsinnsats ble iverksatt.

Nå er vi inne i runde to. Foran skjermer og stirrende inn i en telefon sitter en hel befolkning med felles «diagnose» – vi kan bli smittet og alvorlig syke. Allerede i april kunne forskerne ved Universitetet i Oslo og Modum Bad påvise at hele 30 prosent oppga at de hadde symptomer på depresjon, som er en tredobling av det normale. 

Jula er tid for fellesskap, men også en tid for ensomhet. Usikkerheten nå gjør det ikke enklere – og 400.000 mennesker gruer seg til jul

STRUKTURER FORSTYRRES. I starten var sikkert noen oppglødd av hjemmekontor. Men jobb er ikke bare jobb, det er også sosiale strukturer hvor nettverk skapes, kunnskap brynes og vennskap utvikles.

Under pandemien har antallet henvisninger fra fastleger til psykologer økt med 30–40 prosent, ifølge administrerende direktør Kristine Sandvik i Vertikal Helse, i et intervju med Dagens Næringsliv 31. oktober. Og professor Steinar Holden ved UiO frykter at en del av de permitterte arbeidstakerne aldri kommer tilbake, selv om mange næringer kommer seg etter krisen.

Dette skremmer mange. Smittetallene er en ting, men det hersens viruset har ført til at mange andre sider ved kropp og helse utfordres.

NORMAL ENSOMHET? – Om vi tar et krafttak nå, er det større sjanse for å få en normal julefeiring med storfamilien, sier statsministeren.

Normal og normal?

I Norge lever én av fem alene. Om jula er en høytid for fellesskap, er den også tid for ensomhet. Usikkerheten gjør ikke situasjonen enklere. Nå viser en undersøkelse at rundt 400.000 gruer seg til jul. Frivillige organisasjoner og kirkesamfunn har åpnet dørene for mange i jula. Men i år blir det begrensninger også for dem. Alternativ jul i Oslo blir avlyst

Vi vet alle at vi skal vise omsorg, ta kontakt og stille opp for hverandre, men mange trenger mer enn dette.

NOEN Å SNAKKE MED? Ifølge helseministeren er ensomhet like farlig som å røyke. I en situasjon hvor folk sliter med å finne retning, kan muligheten til å snakke med noen – gjerne profesjonelle – være et sted å starte. Ikke alle har noen å ringe til, og ikke alle har bagasjen full av penger eller egen helseforsikring.

Går du til en behandler uten refusjonsordning, blir det dyrt; over en tusenlapp per gang. Og dyrere skal det bli – med moms i tillegg.

Å gå til psykolog, er ikke redningen for alle. Det finnes mer hjelp, og andre terapeuter kan mobiliseres.

TA GREP! Tilbudene må utvides og staten må ta sterkere grep:

  • Øke ressursene til hjelpetelefonene – som i høytider blir nedringt.
  • Øke ressursene til frivillige organisasjoner som gjør en stor innsats for mange ensomme i jula.
  • Øke ressursene til skoler og barnehager for å følge opp barn og foreldre som sliter.
  • Slippe til 163 psykologer utdannet i Ungarn, men som ikke får praktisere.
  • Slippe til 570 psykoterapeuter, registrert i Norsk Forbund for psykoterapi.

Krafttak og krafttak?

Så, statsminister Erna Solberg: Dersom regjeringen også nå tar et krafttak for å sikre flere hjelp, øker sjansen for at de som sliter mest, kan komme seg gjennom ensomheten – og få en rimelig normal jul.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har forfattet bøkene «Til Sydpolen. Ingen bragd» og «Omstart», og hun driver helsebloggen heltsykt.no
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 20/21-utgaven 

Powered by Labrador CMS