Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

SUPERTANKER: – Helsetjenesten er ingen jolle som driver av gårde i vind og bølger, skriver Markus Moe, redaktør i Dagens Medisin.

Maktkåringen: Høie likt med Larsen – og supermannen som dukket opp

For fjerde gang utpekes helse- og omsorgsminister Bent Høie som kaptein på «supertankeren» Helse-Norge. Han tangerer dermed departementsråd Bjørn-Inge Larsen. Maktkåringen 2020 bærer preg av pandemien, hvor en strålende kommunikator ble redningsmannen.

Publisert: 2020-12-03 — 15.38

«HELSE-NORGE er en supertanker».

Uttalelsen har jeg fra Høyre-politiker, tidligere helseminister, sørlending og båtmenneske Ansgar Gabrielsen, som tidligere har deltatt i Dagens Medisins maktjury.

DEN sier noe vesentlig: Helsetjenesten er ingen jolle som driver av gårde i vind og bølger. Makten i Helse-Norge preges også av mange av de samme personene. De sitter i stillinger over tid.

Markus Moe, redaktør i Dagens Medisin

Når de bytter jobb, går de ofte over til en annen stilling som gir påvirkning og innflytelse. Makt er å virke og påvirke, ha nettverk og oppnå resultater i tråd med egne idealer, ønsker og behov.

SIDEN Dagens Medisin oppsto som uavhengig nyhetsavis i 1998, har en vesentlig oppgave vært å identifisere makt i helsetjenesten – hvem som besitter den, og hva de bruker den til.

Hvert annet år har vi ved årsskiftet presentert listen over de 100 mektigste. Årets liste er den 11 i rekken.

tross av skandaler – uvær og storm – er likevel det mest slående trekket hvordan norsk helsetjeneste de siste 22 år preges av stabilitet og kontinuitet: Endringene skjer gradvis.

Supertankeren snur ikke 180 grader selv om statsråder kommer med rød, gul eller blå farge i partilogoen.

DET STATLIGE eierskapet til sykehusene, helseforetaksmodellen og fastlegereformen kom tidlig på 2000-tallet. I 2009 ble samhandlingsreformen lansert, det tydeligste politisk-strukturelle endringsgrepet i perioden. Men heller ikke denne reformen har revolusjonert helse- og omsorgstjenesten.

I dag våger ingen ansvarlige politikere å ytre ideen om å slå sammen kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten til ett forvaltningsnivå.

HØYRE/FRP-regjeringens klare valgløfte om å legge ned de regionale helseforetakene, ble heller ikke gjennomført. Nå skal kommuner og sykehus, gjennom de såkalte helsefellesskapene, identifisere felles utfordringer og løsninger.

Slik justeres kursen – langsomt og forsiktig. For målet til dagens regjering er i praksis det samme som undertittelen til stortingsmeldingen om samhandlingsreformen fra 2009: «Rett behandling – på rett sted – til rett tid».

DAGENS MEDISINS maktliste gir på samme måte uttrykk for de lange linjers utvikling. Mediebildet om helsetjenesten kan være dramatisk og flyktig.

På sosiale medier tilbyr selverklærte eksperter og bloggere skråsikkerhet. Under pandemien har smittevernseksperter dukket opp på nær sagt ethvert gatehjørne. Som enkeltpersoner har de imidlertid liten makt over hvordan denne massive sektoren styres.

DEN første maktlisten kom i år 2000. Daværende leder av sosialkomiteen på Stortinget, John Alvheim (Frp), toppet listen. To år senere ble helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) kåret til den mektigste. Hopper vi til 2008, var helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) på topp.

Utover disse tre personene, har kun to andre personer toppet listen: Gjengangerne er Bjørn-Inge Larsen og Bent Høie.

BJØRN-INGE LARSEN ble kåret til den mektigste i 2004, 2006, 2010 og 2012 – de tre første gangene som helsedirektør, sist gang som departementsråd.

Med årets kåring er Bent Høie for fjerde gang på rad – 2014, 2016, 2018 og 2020 – den mektigste i Helse-Norge.

KORONA-PANDEMIEN preger selvsagt årets liste. Det er særlig Espen Rostrup Nakstad som er den store nykommeren på maktlisten. Han har vært en gave for myndighetene i håndteringen av viruset; faglig kompetent, tydelig og trygg i sin kommunikasjon, forståelig og troverdig.

Supermannen har vært allestedsværende siden nedstegningen og en meget solid bidragsyter til at Norge synes å komme bra fra pandemien. Folk gjør som Nakstad sier.

NÅR noen får mer makt, får andre mindre. Johan Torgersen i direktoratets ledergruppe dro til New York i pandemiens startfase. Geir Stene-Larsen ble tatt inn i kriseledelsen da han skulle ha vært i karantene.

Helsedirektør Bjørn Guldvog presterer lavere enn hans formelle posisjon tilsier. Han – og andre ledere i den sentrale helseforvaltningen – reddes av Nakstads fenomenale medieinnsats. Samtidig er jeg ikke med på å sable ned Guldvogs innsats. Han bidrar til at supertankeren holder stø kurs – faglig trygg, jordnær og kompromissøkende.

RHF-DIREKTØRENES makt har vært fremtredende i Bent Høies periode som helseminister. Makten deres er forsterket gjennom at de samme personene utgjør Beslutningsforum – organet som tar mange av de viktigste prioriteringsbeslutningene i helsetjenesten.

Legene – kun i kraft av egen faglige posisjon – glimrer med sitt fravær på de siste årenes maktlister. Mangler vi typer som Per Fugelli, eller er handlingsrommet til «personlighetene» mindre i dagens Helse-Norge? Trolig mest det siste.

HELT SIKKERT er det at den absolutte makt-toppen i Helse-Norge er konstant. For tredje maktkåring på rad – og i samme rekkefølge – består «pallen» av helseminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og departementsråd Bjørn-Inge Larsen.

Skal supertankeren få kapteinskifte ved maktkåringen i 2022, må velgerne trolig stemme inn et rød-grønt flertall på Stortinget.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

DM Pharma Digital

Fastlegeleder kritiserer departement-utspill

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!