Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Trioen står stødig på makt-toppen

Ikke alt er annerledes i annerledesåret 2020. For tredje maktkåring på rad – og i samme rekkefølge – består «pallen» av helseminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og superbyråkrat og departementsråd Bjørn Inge Larsen.

Publisert: 2020-12-02 — 16.01
LES OGSÅ
Slik kårer vi Helse-Norges mektigste
LES OGSÅ
Dette er Helse-Norges 100 mektigste for 2020

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) er Helse-Norges mektigste.

Det var han i 2014, 2016, 2018 – og for fjerde gang på rad – også i 2020. Dette fastslår Bjarne Håkon Hanssen, Lars Vorland, Petter Brelin, Cecilie Brein-Karlsen og Markus Moe, som utgjør juryen i Dagens Medisins maktkåring for perioden 2019–2020.

I år tar han i tillegg en overlegen seier.

– Det er første gang en enkeltperson kåres som Helse-Norges mektigste fire ganger på rad, sier Markus Moe, som er ansvarlig redaktør i Dagens Medisin.

– Høie har hatt et tydelig mål, en visjon å jobbe etter i alle år; pasientens helsetjeneste. En visjon som på den ene siden kan virke litt enkel og naiv, for selvfølgelig er det pasientene det handler om, men som på en annen side har gjennomsyret alle dokumenter og stortingsmeldinger. Denne visjonen har vært et helt tydelig mål og noe å stå opp for om morgenen, noe å søke tilbake til når motivasjonen er mindre god. De hyppige statsrådskiftene i Solberg-regjeringen har også styrket Høies makt, og det er manko på motkandidater, legger han til.

Juryen har bestått av Bjarne Håkon Hanssen, Lars Vorland, Cecilie Brein-Karlsen, Markus Moe og Petter Brelin. Brelin var ikke tilstede da bildet ble tatt. 

Foto: Vidar Sandnes

Suveren vinner
– Bent Høie har sittet lenge. og vist både evne til makt og vilje til å styre. Han er en ubestridt, politisk og demokratisk valgt leder for helsetjenesten, sier Petter Brelin, som er fastlege og tidligere leder for Norsk forening for allmennmedisin.

Cecilie Brein-Karlsen var statssekretær for Bent Høie i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fra oktober 2013, da Erna Solbergs regjering tiltrådte. I 2016 ble hun statssekretær for Siv Jensen i Finansdepartementet.

– Han vinner med god margin, og det er fordi han er en stødig statsråd som har sittet i mange år. Han er kunnskapsrik, nyter stor respekt i sektoren, og har tatt en tydelig offentlig rolle, også under en verdensomspennende pandemi, noe som gjør at han drar fra de andre. Det at han er rangert helt på topp, knyttes både til hans formelle rolle som helseminister, men også til hans personlige egenskaper, redegjør Brein-Karlsen.

Blomstret under covid
– Det er ingen tvil om at han er Helse-Norges ubestridte leder, sier Bjarne Håkon Hanssen, som selv ble kåret til Helse-Norges mektigste i 2008.

Han ser ikke bort fra at Høie hadde vunnet kåringen også i et normalår:

– Det er vanskelig å se for seg en slik kåring uten covid-19. Det kan godt hende at han hadde vunnet også da, men kanskje ikke like suverent – og med litt mer debatt. Jeg opplever at Bent Høie mistet litt kraft og motivasjon i en periode, men at han blomstret opp igjen under covid-19-pandemien. Det virker som han fikk energi av å få den utfordringen i fanget, en utfordring han har håndtert skikkelig og bra. Pandemien har gitt ham mulighet til å ta et tydelig lederansvar og det var ingen tvil om at han skulle toppe lista, sier Hanssen.

Må besinne seg
– Han har gjort en veldig god jobb og gjør en veldig god jobb, spesielt i år, under covid-19-pandemien. At han skårer så høyt som han gjør, er fullt fortjent, sier Lars Vorland, som gikk av som toppsjef i Helse Nord ved årsskiftet.

Det at han er rangert helt på topp, knyttes både til hans formelle rolle som helseminister, men også til hans personlige egenskaper.
Cecilie Brein-Karlsen, jurymedlem

Vorland likte imidlertid dårlig helse- og omsorgsministerens utbrudd i Debatten, da programleder Fredrik Solvang stilte spørsmål om det faglige grunnlaget for å anbefale munnbind og effekten av et slikt tiltak.

– Det var på kanten. Han mistet besinnelsen, og bør være varsom slik at han ikke bikker over og blir høy på seg selv. Det har han aldri vært før, men jeg er litt engstelig for at risikoen er der. Han må tolerere at journalister spør om uenighet mellom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, men det gjorde han ikke, og ble ordentlig bisk. Det likte jeg dårlig.

Teflon-minister
Høyre ville i utgangspunktet legge ned de regionale foretakene og har kommet med kraftige angrep på styringsmodellen. Men, enten av mangel på alternativer eller fordi man ser at styringsmodellen er god, er det i dag liten debatt om denne måten å organisere spesialisthelsetjenesten på, kanskje foruten noen utspill fra Senterpartiet og Frp.

– Det som kanskje imponerer meg mest med Bent Høie, er at han har strammet opp styringen av Helse-Norge, særlig gjennom de regionale helseforetakene, mer enn noen annen helseminister, sier Bjarne Håkon Hanssen, som fortsetter:

– Han har brukt foretaksmodellen til å sentrere makten i departementet med større tyngde, og det hagler oppdragsbrev over RHF-ene, som er mer og mer detaljert. Samtidig har han en utrolig evne til å dukke unna vanskelige enkeltsaker og konsekvensene av den makta han utøver. Det er et utrolig godt politisk håndverk.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) er Helse-Norges mektigste.

Foto: Vidar Sandnes

Respektert
– Han er veldig god på spesialistmodellen, og respektert langt inn i sykehusene på grunn av sin kunnskap, medgir Vorland:

– Han har for eksempel aldri vært inni Beslutningsforum, men vi visste hvor vi hadde ham. Han blandet seg ikke inn i det faglige, og ville heller ikke være ankeinstans. Det skulle ikke være noen ankeinstans.

– Høie er god på å takle motsetninger i fagfeltet, på å samle og forstå informasjon. Fremskrittspartiet er blant dem som har presset Høie masse i enkeltsaker, men han har stått i det, stått i det og stått i det – og vært helt tydelig på at «sånn er systemet», sier Brein-Karlsen.

Skomaker ved sin lest
I jurydiskusjonen i forbindelse med maktkåringen i 2018, ble det det diskutert at Høie var på vei ut, at han hadde en jobb som Fylkesmann i Rogaland som ventet.

– Jeg er helt enig i at det at koronapandemien kom, har gitt ham helt ny motivasjon og glød. Arbeidsinnsatsen hans og interessen for helsevesenet er helt fenomenal, sier Markus Moe i sin oppsummering.

– Bent Høie har skjønt hva han er god på, og har blitt ved sin lest. Han blir aldri verken partileder eller statsminister, og har slått seg til ro med det. Målet har vært å bli den aller beste innen sitt felt, og det har han blitt. Det er mye makt i det og.

Den statsministeren som bryr seg mest om helse
– Er Erna Solberg den statsministeren som bryr seg mest om helse? Spør Lars Vorland seg.

– Jeg tror det, og derfor kommer hun så høyt opp på lista. Erna reiser mye rundt, enten det er for å legge ned en grunnstein eller åpne et eller annet. Hun er lett å be og har også et helt avklart forhold til Bent Høie, noe som gjør at hun ikke tråkker i bedet hans.

Det samme inntrykket sitter Bjarne Håkon Hanssen med:

– Jeg tror det er helt riktig at Erna Solberg har en større personlig interesse for helsefeltet enn for eksempel Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik hadde. Jeg opplever at Erna har like stor interesse for feltet som Bent har, noe som igjen bidrar til å gjøre Bent sterkere fordi han er en statsråd som åpenbart har statsministerens backing, sier han og fortsetter:

– De to virker positivt på hverandre, og ingen i regjeringen tør prøve seg på dem. Statsministeren har jo også et personlig engasjement i deler av helsevesenet, for eksempel psykiatrien. Det gjør at det det hun holder på med, virker mer ekte, og jeg syns det er helt rett at hun er nummer to.

Cecilie Brein-Karlsen er helt enig i at dynamikken mellom statsministeren og helse- og omsorgsministeren stryker dem begge:

– Det første offisielle oppdraget Erna Solberg hadde som statsminister, var et besøk på et tilbud for rusavhengige. Det sier noe om engasjementet, og sender et tydelig signal, mener hun.

Mektig superbyråkrat
Departementsråd Bjørn-Inge Larsen ble kåret til den mektigste, i 2004, 2006, 2010 og 2012; de tre første gangene som helsedirektør, sist gang som departementsråd. I år, som i 2018, tar han tredjeplassen.

– Det som er helt sikkert, er at under Bent Høie, har Larsen aldri vært mektigere enn statsråden, noe han har vært sammenlignet med tidligere ministre, interessant nok, sier Markus Moe.

– Bjørn-Inge Larsen er jo en superbyråkrat med tung faglig bakgrunn, både som lege og fra Helsedirektoratet, der han har bygget på kompetansen sin gjennom mange år, legger Hanssen til.

– Jeg tror alle som har hatt en så tydelig offentlig rolle, har et snev av ekshibisjonisme i seg, at de liker å være i mediene og «stikke seg frem». Derfor var jeg var litt spent på hvordan Bjørn-Inge Larsen ville håndtere å gå fra en veldig profilert rolle som helsedirektør, til en litt mer tilbaketrukket rolle som departementsråd. Men det har gått helt utmerket, selv om han er lite synlig ute i det offentlige rom. Hadde du spurt folk på gata hvem Bjørn-Inge Larsen er, er det veldig mange som ikke ville ha visst det. I så måte fungerer han godt i rollen med å virke, men ikke synes, men det er ingen tvil om at han har stålkontroll på det han driver med, sier han videre.

Statsrådens fundament
Hansen har selv erfaring som leder av tre ulike departement, og han kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å ha en sterk departementsråd.

– For å lykkes som statsråd, er du avhengig av en sterk departementsråd. Jeg er helt sikker på at det at Bent Høie har lyktes så godt, så lenge, i det vesentlige kan krediteres Bjørn-Inge Larsen, sier han, og utdyper:

– Å føle at du har tillit til det systemet som står bak deg, et oppegående embetsverk, er det viktigste fundamentet en statsråd kan stå på, enten det er i Stortinget eller i mediene. I motsatt fall kan et svakt embetsverk gjøre at du taper i regjeringen.

– Bjørn-Inge har også en veldig god forståelse av politikk. Jeg har sett eksempler på departementsråder som ikke har hatt det, og som har ført sine statsråder ut i problemer fordi de ikke har skjønt politikken godt nok. Men det gjør han, og derfor kan han også velge sine kamper, supplerer Cecilie Brein-Karlsen.

Bred erfaring, god rolleforståelse
Lars Vorland trekker også fram Larsens erfaring som fylkeslege i Finnmark:

– Han har en voldsom bredde i sin erfaring, men går alltid forsiktig frem og er behjelpelig uten å tråkke noen på tærne, sier han.

Markus Moe tror Bjørn-Inge Larsens posisjon har styrket seg under covid-19-pandemien.

– Hans rolle i departementet er nok enda sterkere enn før, og han gjør maksimalt ut av de rollene han har. Samtidig er rolleforståelsen hans helt prima. Det var han som valgte Bjørn Guldvog som sin etterfølger, men han forsøker ikke å ta glansen fra helsedirektøren.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!