Hvorfor ikke ta i bruk den mest effektive medisinen?

Det norske samfunnet har noen alvorlige sykdomstegn – og norske politikere synes å være immune mot å ta i bruk den mest effektive medisinen. Hvis de gjør jobben sin, kan vi snu trenden med økende sosial ulikhet og redusere forskjellene i levealder, både i hovedstaden og resten av landet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Kronikk: Helle Aanesen, daglig leder av stiftelsen Aktiv mot kreft
Bente Lier, generalsekretær i organisasjonen Norsk Friluftsliv
Ole Petter Hjelle, fastlege, forsker og Aktiv mot kreft-ambassadør
Mads Kaggestad, motivator og Aktiv mot kreft-ambassadør
Gro Hammerseng-Edin, samfunnsengasjert motivator og tidligere landslagskaptein i håndball
Yngvar Andersen, personlig trener og Aktiv mot kreft-ambassadør.

Helle Aanesen

VI BOR I ett av verdens beste land. Et land med høy levealder, god helse og en universell helsetjeneste. Dette er riktig, men kun for deler av befolkningen. Slik kan vi ikke ha det – særlig ikke når vi vet hvilken medisin som virker.

Bak gjennomsnittstallene som beskriver den norske folkehelsen, skjuler det seg en statistikk vi ikke kan være stolt av. Den sosiale ulikheten i helse øker. Helsen bestemmes stadig mer av inntekt, utdanning og sosial bakgrunn. Dette rammer voksne, men ikke minst rammer det barna våre.

Bente Lier

SYSTEMATISK SKJEVHET. Helseforskjellene i Norge er større enn i mange andre europeiske land. Det er en systematisk skjevhet, og pilene peker i feil retning. De iblant oss som har lengst utdanning, lever fem til seks år lenger og har bedre helse enn dem med kortest utdanning. I Oslo er forskjellen i forventet levealder mellom bydelene på inntil åtte år .

Folkehelseinstituttet (FHI) rapporterte i 2014 at forekomsten av overvekt og fedme var 30 prosent høyere blant barn som hadde mødre med lav utdanning, sammenlignet med barn med mødre med høy utdanning.

STOPP DENNE TRENDEN! Dette er et symptom på noe vi ikke får til, her i verdens beste land. Vi klarer ikke å formidle, behandle eller forebygge på en måte som gjør at tiltakene for å bedre folkehelsen treffer målrettet nok.

  • Vi er nødt til å øke bevisstheten på dette, både blant beslutningstakere, helsepersonell og folk flest.
  • Vi må gjøre det vi kan for å stoppe den negative trenden.
  • Vi må være villige til å satse mer målrettet på folkehelse og forebygging.

Det er en klisje, gjerne brukt av våre helsepolitikere i festtaler, men vi kan ikke behandle oss ut av de økende folkehelseutfordringene.

EN AKTIV OPPSKRIFT.AKTIVdagen 23. september samlet Aktiv mot kreft og Norsk Friluftsliv politikere, idrettsutøvere og andre til arrangementet Hvordan unngå at folkehelsa går 71 prosent rett vest? Sammen diskuterte vi de systematiske helseforskjellene, og vi formulerte fem tiltak som kan bidra til å bedre folkehelsa.

Nå foreslår regjeringen å skrote stortingsvedtaket fra 2017 om en time fysisk aktivitet i skolen, til fordel for en veileder. Det er en fallitterklæring

Det skal ikke så mye til for å få til store forskjeller:

  • Alle norske skoleelever bør ha minst én time fysisk aktivitet hver dag. Vaner vi får som barn tar vi med oss resten av livet, og er en nøkkel i å gjøre fysisk aktivitet til en del av hverdagen.
  • Arbeidsgivere må legge til rette for fysisk aktivitet i arbeidstiden. I en travel hverdag er det ofte aktivitet som utelates når tidsklemma kommer krypende. Får man mulighet til å være fysisk aktiv i arbeidstiden senker vi terskelen for aktivitet i en travel hverdag.
  • Fordelsbeskatningen av fysisk aktivitet som er sponset av arbeidsgiver, må fjernes. Det bør ikke bare være enklere for arbeidstakere å trene, men det bør også bli lettere for arbeidsgivere å tilby trening uten at kostnadene blir for høye.
  • Strengere regulering av usunn mat. Politikere bør i mye større grad enn i dag ta i bruk avgiftspolitikken og lovverket strategisk i folkehelsearbeidet.
  • Mer kunnskap om fysisk aktivitet i skolen. Uten god kunnskap kommer vi ingen vei. De utdanningene som jobber tettest på folkehelsen, som medisin, sykepleie, fysioterapi og andre helsefagutdanninger, må ha mer kunnskap om fysisk aktivitet for å fremme både fysisk og psykisk helse i studieplanene.

FALLITTERKLÆRING. Forskere og fagfolk av alle slag er enige om viktigheten av god folkehelse. Det er tverrpolitisk vilje og politisk flertall for flere viktige folkehelsetiltak, men flere vedtak blir ikke fulgt opp.

Stortingsflertallets vedtak fra 2017 om å innfør en time fysisk aktivitet i skolen, er et eksempel. Dersom dette ble lovpålagt, ville det bli den viktigste lovendringen for norsk folkehelse siden røykeloven.

Nå foreslår regjeringen å skrote dette vedtaket til fordel for en veileder. Det er en fallitterklæring.

SNU TRENDEN! Nå håper vi alle gode krefter bidrar til å ta folkehelsa på alvor, slik at forskjellene minker og pilene snus i riktig retning. Sykdom og uhelse vi ikke klarer å forebygge, møter vi igjen i helsetjenesten. Den fører til økt forekomst av kreft, hjerte- og karsykdom, rygg-/nakkeproblemer, diabetes og en lang rekke andre sykdommer.

Folkehelseproblemene løses ikke i én sektor, eller av én næring alene. Vi må alle jobbe sammen på tvers av sektorer. Offentlige, private og frivillige.

Og så må politikerne våre gjøre sin del av jobben, slik at vi klarer å snu trenden med økende sosial ulikhet – og kan redusere forskjellene i levealder i hovedstaden og i resten av landet.


Interessekonflikter/disclaimer:
Aktiv mot kreft er en norsk stiftelse som jobber for å få fysisk aktivitet inn som en del av kreftbehandlingen. Stiftelsen ble etablert av Grete Waitz og Helle Aanesen i november 2007. 
Norsk Friluftsliv er en fellesorganisasjon for 18 norske frivillige friluftslivsorganisasjoner, med over 950.000 medlemskap og flere enn 5000 lag og foreninger.

Powered by Labrador CMS