Økonomiske effekter av å slå sammen sykehus?

Hva sier litteraturen om økonomiske effekter av å slå sammen sykehus? Finnes det en terskelverdi for hvor stort eller lite et sykehus bør være?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Jan Frich

Kronikk: Jan Frich, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF

I 2019 OPPSUMMERTE forsker Terje P. Hagen i Helseøkonomisk analyse AS internasjonal litteratur innen sykehussammenslåinger og pekte på at forskningsresultatene om hvordan størrelse innvirker på effektivitet, har endret seg over tid. De siste og mest avanserte analysene viser klare stordriftsfordeler i sykehus.

Dette er i tråd med en tidligere artikkel, som oppsummerte syv originalstudier som viser at sykehussammenslåinger kan gi positive økonomiske effekter.

Se også: Hva vet vi etter evalueringen av Sykehuset Østfold

DRIFTSKOSTNADER. Lars Kjekshus og Terje P. Hagens studie av norske sykehus i perioden 1992–2000 er interessant. De fant ikke driftsøkonomiske effekter ved å slå sammen sykehus. De fleste sammenslåingene var administrative sammenslåinger uten endringer i tjenestene, men i ett av sykehusene hvor akuttfunksjoner ble samlet, var det positive effekter.

En studie av sykehusfusjoner i USA fant en reduksjon i driftskostnadene på fire–syv prosent i sammenslåtte sykehus. Størrelse og geografisk nærhet mellom sykehusene var faktorer som hadde betydning for effektene. I en undersøkelse av 750 sykehusfusjoner i perioden 2008-2014 i USA rapporterte sykehus om at gevinster kan utløses hvis det skjer reelle endringer i tjenestene. Videre rapporterte respondentene at selv om man alt fra starten av en sammenslåing kan oppnå reduserte kostnader, vil de to første årene typisk gi reduserte driftsresultatmarginer grunnet forbigående økte kostnader knyttet til omstillingen.

En lærdom fra forskningen er at det kan være hensiktsmessig å samle elektiv virksomhet, og organisere denne på en måte som reduserer avhengigheten til akuttvirksomheten i sykehuset

En av lærdommene fra litteraturen er at hvis det er mulig gjennomføre endringer i tjenestene, kan økonomiske gevinster utløses ved sammenslåing av sykehus. Driftsmessige endringer i komplekse organisasjoner er dog krevende, og man må regne med forbigående transaksjonskostnader knyttet til omstillinger.

Se også: Læringspunkter etter evalueringen av det nye sykehuset i Østfold

AKUTT VERSUS ELEKTIV DRIFT. Stordriftsfordeler- og ulemper kan studeres med henblikk på volum (scale) og bredde på tjenestetilbudet (scope). En studie fra Storbritannia undersøkte økonomiske effekter av ulike vekststrategier. Bør et akuttsykehus vokse gjennom å øke elektiv aktivitet, eller bør man heller satse på å øke opptaksområdet for akuttvirksomheten?

Studien viste følgende:

  • Hvis et akuttsykehus vokser ved å øke den elektive aktiviteten, øker kostnadene ved eksisterende akuttvirksomhet.
  • En økning i akuttaktiviteten innen et fagområde gir store besparelser, og gir også reduserte kostnader i andre fagområder.
  • En økning av elektiv aktivitet innen ett og samme fagområde fører ikke til økte kostnader innen elektiv virksomhet innen andre fagområder.

ORGANISERING. På bakgrunn av disse resultatene kan det være mer økonomisk gunstig for et akuttsykehus å vokse gjennom å øke opptaksområde for akuttvirksomhet, snarere enn å bygge ut elektiv virksomhet.

I hvilken grad resultatene er overførbare til store regionssykehus som har en blanding av akutt- og elektiv virksomhet, er usikkert. Studien gir ikke belegg for å si at en økt akuttaktivitet i et sykehus med akutte og elektive tjenester har negative økonomiske effekter.

En lærdom fra forskningen er at det kan være hensiktsmessig å samle elektiv virksomhet og organisere denne på en måte som reduserer avhengigheten til akuttvirksomheten i sykehuset.

STØRRELSENS BETYDNING? Spiller størrelsen på sykehusene en rolle? En oversiktsartikkel fra 2017, om optimal størrelse på sykehus, finner at spennet for god driftsøkonomi ligger mellom 200 og 600 senger. I Norge vil dette tilsvare et opptaksområde på mellom 100.000 og 300.000.

Mye av forskningen er av eldre dato. Dagens situasjon preges av økende spesialisering, hvor det er nødvendig med et visst omfang av behandling av hensyn til kvaliteten på tilbudet, men også for at sykehuset skal kunne bære kostnadene ved avansert utstyr og et økt antall spesialiserte funksjoner og vaktlag.

God organisering og ledelse kan bøte på negative effekter av store organisasjoner. Digitaliseringen av tjenester og arbeidsprosesser kan dessuten gi grunnlag for nye samarbeidsformer hvor man ikke er så avhengig av fysisk nærhet for å kunne samarbeide.

«KOMPLETTE SYKEHUS». En av lærdommene fra litteraturen er at sykehus ikke bør bli for store.

Fra et faglig ståsted må man vurdere sykehusets funksjoner når det gjelder behov for bredde opp mot størrelse. Det kan være riktig å etablere store sykehus for å oppnå tilstrekkelige volum innen spesialisert behandling, men også for å legge til rette for forskning og utdanning.

Det vil sannsynligvis være ulike terskelverdier for hva som er et minstekrav og optimal størrelse for ulike fagområder. Videre vil det i helsetjenesten være nødvendig å ha noen «komplette sykehus», som er i stand til å yte helsehjelp til de mest kompliserte pasientene og hvor spesialiserte funksjoner er samlet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS