Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Estetisk medisin må reguleres!

Estetisk medisin utfordrer legeetikken: Det er behov for tydeligere regulering og kontroll av virksomhetene som utfører estetisk medisin.

Publisert: 2020-11-24 — 16.12

Svein Aarseth

Kronikk: Svein Aarseth, leder av Rådet for legeetikk

STORTINGET VEDTOK i 2018 et representantforslag der regjeringen blir bedt om å følge opp. Stortinget vedtok: «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner».

Rådet for legeetikk mener det er behov for tydeligere regulering og kontroll av virksomhetene som utfører estetisk medisin. Det bør innføres enhetlige regler for markedsføring, utførte behandlinger bør registreres og rapporteres, og pasientenes rettigheter bør styrkes. Rådet for legeetikk er opptatt av etikken i estetikken.

Estetisk medisin bli her brukt som en samlebetegnelse på kosmetisk/estetisk kirurgi – og ikke-kirurgisk estetisk medisin.

REGULERING. Faget plastikkirurgi, som en del av offentlig helsetjeneste, befatter seg med rekonstruksjon etter skader, infeksjoner og inngrep, men også normalvarianter som er såpass uttalt at de gir fysiske eller psykiske plager. Prioriteringsveilederen i plastikkirurgi og plastikkirurgenes egen veileder definerer hva myndigheter og fagmiljø anser som nødvendig helsehjelp.

Forskrift om tillatelse til å utføre kosmetisk kirurgiske inngrep, og Forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep, regulerer kosmetisk kirurgi og gir klare grenser for behandling og for markedsføring. Norsk plastikkirurgisk forening, en fagmedisinsk forening i Legeforeningen, har laget «Regler for utøvelse av estetisk plastikkirurgi», som forplikter deres medlemmer. Det er bra!

Ikke-kirurgisk estetisk medisin, som langt på vei befatter seg med de samme problemstillinger som kosmetisk kirurgi, er dårlig regulert og praktiseres i stor grad av sykepleiere og personer uten helsefaglig bakgrunn. Helsedirektoratet har uttalt dette i tidsskriftet Sykepleien: «Kosmetiske inngrep som ikke har medisinsk indikasjon, er ikke helsehjelp og faller i utgangspunktet utenfor helsepersonelloven. Estetisk behandling/ kosmetiske inngrep, herunder hvem som kan utføre dette, er dermed ikke eksplisitt regulert i helselovgivningen».

Å putte implantater i normale bryster og rumper, samt fremheve sixpack, er ikke nødvendig helsehjelp. Det er enkelt å forstå

Dersom det ikke er helsehjelp, er det heller ikke definert noen nedre aldersgrense for hvem som kan få utført behandling.

OFFENTLIG ANSVAR! En gruppe helsepersonell har startet Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (Norfem), som ønsker å bli et sertifiseringsorgan som sikrer den faglige utviklingen. Rådet for legeetikk mener at sertifisering bør være et offentlig ansvar.

Estetisk medisin utfordrer legeetikken. Kravet om ikke å skade og å gjøre nytte, samt at behandlingen har dokumentert helsegevinst, bør gjelde her også. Norsk forening for estetisk plastikkirurgi, en underavdeling av Norsk plastikkirurgisk forening, mener at antallet studier på estetisk medisin som har livskvalitet som endepunkt, har økt siden 2010. De viser at estetisk medisin og kirurgi gir økt livskvalitet. Dette er omdiskutert, blant annet i rapporten om estetisk medisin fra Nuffield Council on Bioethics.

DÅRLIG SELVBILDE. At det å putte implantater i normale bryster og rumper, samt fremheve sixpack, ikke er nødvendig helsehjelp, er enkelt å forstå. De som utfører estetisk medisin, vil legge til grunn et «normalt» skjønnhetsideal. Det bidrar til dårlig selvbilde og kan skape helseangst.

Klinikker som utfører kosmetisk kirurgi, bør være forpliktet til å informere om at noen inngrep kan gjøres i det offentlige helsevesen.

Den ikke-kirurgiske estetiske medisinen er ikke underlagt forskrift om markedsføring av kosmetisk kirurgi, og et av styremedlemmene i Norfem har uttalt at det er greit å bruke før- og etterbilder i markedsføring av kosmetisk medisin. Denne bransjen roper på bedre regulering, registrering av virksomhetene, standardavtaler med brukere og hvilke tjenester de utfører. Bare slik kan kundene vernes mot uforsvarlige tjenester.

ANSVAR -OG MARKED. Tilsyn med disse tjenestene er fordelt på flere etater: Helsetilsynet, Legemiddelverket, Mattilsynet, forbrukertilsynet og Statens strålevern. Der mange har ansvaret, har ingen ansvaret.

Markedsføring reguleres av ovennevnte forskrift og av markedsføringsloven. Det er annonsøren som har ansvaret. Det gjelder også der markedsføringen skjer via sosiale medier. Når bransjen bruker influensere, er det lite troverdig når de hevder at de ikke er ute etter å skape et marked. Influensere har mange følgere, og det gir aktiviteten likhetstrekk med personlige henvendelser som er forbudt ved markedsføring av kosmetisk kirurgi.

Når injeksjon av medikamenter, som Botox, er del av behandlingen, skal virksomheten ha en ansvarlig lege. Noen klinikker er sykepleierdrevne, og de er avhengige av leger for å kunne rekvirere nødvendige medisiner. I Danmark har man valgt en svært detaljert regulering, Sverige er i arbeid med et lovforslag. I Norge er det foreløpig fritt frem.

Tiden er inne for regulering av tjenester, markedsføring og forbrukerrettigheter.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

KOMMUNELEGER VARSLER OM HØYT ARBEIDSPRESS

Bilde av Carl Magnus Jensen, kommuneoverlege i Eidsvoll og Hurdal

Kommunelege: – Det har blitt mange tøffe samtaler

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!