OPPGÅTT STI: Fredrik Syversen setter spørsmålstegn ved at det ikke er avklart hvilke betegnelser som skal brukes i programvaren ennå. Foto: IKT-Norge
Foto: IKT-Norge– Ekstremt lenge
Fredrik Syversen i IKT-Norge mener det er lenge å måtte vente til 2022 før den nye programvaren for AMK-sentralene tas i bruk.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
– Det er ingen tvil om at dette blir et av de større IT-prosjektene i helsetjenesten de neste årene, sier Fredrik Syversen, direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT-Norge, om den nye programvaren til 479 millioner kroner som skal tas i bruk på alle landets AMK-sentraler.
– På den ene siden svarer prosjektet på et stort behov for å få på plass en oppgradering av AMK-sentralene, men på den andre siden så gjør størrelsen på prosjektet at risikoen blir høyere, sier Syversen.
Han mener det er positivt at det endelig kommer på plass en moderne løsning, men reagerer på at utprøvingen av den nye programvaren ikke starter før høsten 2022.
– Det er ekstremt lenge til. Det er ikke annet å si.
Syversen setter spørsmålstegn ved at prosjektledelsen oppgir at det ut januar skal brukes tid til å avklare hvilke betegnelser som skal brukes i programvaren. Det at det allerede er brukt over 50 millioner kroner på prosessen, mener Syversen skulle tilsi at en rekke utfordringer allerede var ordnet opp i.
– Når mye av fellesskapet midler er brukt på prosjektet, skulle man jo anta at dette allerede var løst, og at man ikke måtte gå opp stien på nytt.
– Etterlengtet system
Kurt Rønning i Fagforbundet som organiserer ansatte ved AMK-sentralene, er fornøyd med å endelig få på plass et nytt system for alle som jobber på AMK-sentralene.
– Det er etterlengtet å få et nytt system. Det er bra at det nye systemet kommer, men det er synd at det kommer så seint, sier Rønning som er nestleder i Yrkesseksjon for helse og sosial.
– Vi skulle jo egentlig ønske at den første runden hadde endt i innføringen av ny programvare i 2017.
Rønning er likevel opptatt av en ikke må gå for fort frem.
– Den dagen man slår på det nye systemet, må det virke bedre enn systemet som slås av. Sånn sett er det bra å ha god nok tid til å forsikre seg om at alt ikke går i sort når det settes på.
”Tenk på et tall”
Om utgiftene til anskaffelsesprosjektet, sier Rønning:
– Det er noen hinsides store tall som brukes, men vi er begynt å bli vant til det i slike prosjekter. Det første anslaget er litt sånn «tenk på et tall», og så ser en hva det koster til slutt.
Samtidig mener han det er på sin plass å få på bordet hva pengene har fått til.
– Men jeg håper at det blir gjort en gjennomgang av hva pengene har gått til i dette prosjektet. Det er jo våre skattepenger, sier Rønning, men han legger til:
– Så lenge de blir brukt på en god måte, er det velanvendte penger.
Forventer et system rigget for fremtiden
Fredrik Syversen i IKT-Norge understreker at han håper at prosessen har ført til et nytt system som vil svare til fremtidens behov. Han håper på at den nye ”sømløse” systemet vil holde over tid og at det vil ha mulighet til å kommunisere for eksempel via direkte video-overføring. Ifølge Syvertsen er ikke dette tilfelle i nødnettet i dag på grunn av begrenset båndbredde.
– Når en bruker en halv milliard kroner, så er det å forvente at det blir en robust løsning som for eksempel kan overføre levende bilder fra ulykkessteder som sender direkte til sykehuset eller legevakten. Etter så lang tid må en forvente at systemet er rigget for de neste 15 årene.
