Fastlegene vil ha ny versjon av «gammelt» diagnoseverktøy

Hvordan skal fastlegene «kode» pasientene? Nylig skrev fastlege Gisle Roksund en kronikk i Dagens Medisin hvor han ga uttrykk for at utfordringer ved å skulle velge en diagnose når pasienten oppsøker legen, og med en bønn til Direktoratet for e-helse om å få beholde samme diagnoseverktøy som i dag, men i en oppdatert utgave.

Nå har Norsk forening for allmennmedisin, fastlegenes fagmedisinske forening, også gått inn for å ta i bruk den nyeste versjonen av dette kodeverktøyet. Dette fremgår av et nylig vedtatt policydokument, hvor foreningen blant annet lister opp hensyn legene mener må ivaretas i kodeverket.

– Det er ingen kodeverktøy som er optimale for bruk i allmennmedisin. Men av alternativene vi har, mener vi at ICPC-3 vil ivareta våre behov best nå, sier leder Marte Kvittum Tangen til Dagens Medisin.

Registrerer kontaktårsak

Slik det er i dag bruker fastlegene et diagnoseverktøy kalt «International Classification of Primary Care (ICPC)» i versjon 2. En stor fordel ved dette systemet, er at fastlegen både har mulighet til å registrere en spesifikk diagnose og å kun registrere «kontaktårsak», forklarer Tangen.

Dette gjør at fastlegene får registrert pasienten i sitt system, men kan avvente med å stille en diagnose til utredninger er gjennomført.

– Hvis vi må være mer spesifikke i kodeverktøyet enn det vi har grunnlag for blir det feil, både for pasienten og forskere som vil analysere dataene, sier Tangen.

– Må ofte undersøkes først

Hun gir et eksempel med en pasient som oppsøker lege med hodepine. I ett tilfelle kan det være at fastlegen vet at pasienten har den spesifikke diagnosen cluster-hodepine, i et annet vil det ikke være sikkert hvilken diagnose pasienten har, og legen vil derfor ønske å skrive hodepine som kontaktårsak.

– Ofte er det sånn at pasienten må undersøkes før det går an å sette en diagnose, kanskje må det for eksempel føres en hodepine-dagbok. Vi kan ikke konkludere før pasienten er ferdig utredet, derfor vil vi helst ha en mulighet til å sette opp kontaktårsak.

ICPC-2 mangler imidlertid noen diagnoser som fastlegene gjerne skulle hatt, og de ønsker seg derfor den tredje versjonen som nå er under utvikling.

Kritisk til sykehus-verktøy

Tidligere har det blant annet vært et tema om ICD, klassifikasjonssystemet som brukes på sykehus, kunne tas i bruk også av fastlegene. Det er Tangen kritisk til.

– Vi er bekymret for at et annet system enn ICPC-3 vil redusere fastlegenes tid til pasientene, sier fastlegelederen.

– Tid er en begrenset ressurs og formålet med møtet med pasienten må være å gi best mulig behandling, ikke å føre best mulig statistikk eller koding. Vi er også opptatt av at vi ikke skal bruke mer tid på koding og klassifisering enn det vi bruker på diagnostisering.

Kan ikke bestemme selv

Det er imidlertid ikke slik at fastlegeforeningen selv kan bestemme hvilket kodeverktøy som skal benyttes, ifølge Tangen.

– For å ta i bruk ICPC-3 må Norge inngå en avtale om å ta det i bruk. Det er en beslutning som Direktoratet for e-helse må fatte.

Det er heller ikke slik at det finnes et ferdig diagnoseverktøy å ta i bruk, ICPC-3 er fortsatt i en utprøvingsfase. Denne deltar ikke Norge i.

Så langt har Norsk forening for allmennmedisin av egen lomme betalt for å delta i konsortiet som utarbeider den nye versjonen av kodeverktøyet, oppgir Tangen. Fastlegene har imidlertid kun fått status som observatører i prosessen.

– Viktig verktøy

Fastlege Gisle Roksund fikk svar på sin kronikk om diagnostisering på fastlegekontoret av seksjonsleder Taran Borge i Direktoratet for e-helse. I et innlegg skriver Borge at Direktoratet for e-helse «anerkjenner at det er ekstremt utfordrende å klassifisere og kvantifisere sykdom og helse». Borge skriver blant annet at direktoratet ikke mener ICD-10 er godt egnet for allmennlegene.

Alfhild Stokke, avdelingsdirektør for helsefaglige kodeverk og terminologi i Direktoratet for e-helse, skriver i en e-post til Dagens Medisin at det ikke er planer om «å fase ut kodeverk som er nødvendige for primærhelsetjenesten».

 «ICPC er et viktig verktøy og en støtte for allmennmedisinsk klinisk hverdag, dessuten til registre og forskningsformål», skriver Stokke.

Avdelingsdirektøren hevder at den nye versjonen ICPC-3 har en kobling til ICD, og betegner dette som verdifullt.

Har startet samarbeid

Stokke sier at det er behov for en videreutvikling av ICPC.

«Dette innebærer både å vedlikeholde dagens versjon og støtte til videreutviklingen til ICPC-3».

Avdelingsdirektøren opplyser at direktoratet «i større grad» vil følge utviklingen av den tredje versjonen av diagnoseverktøyet.

«Vi ønsker også at dette skal være et samarbeid med personer fra Allmennmedisinsk klassifikasjonsutvalg og fra kode- og terminologimiljøet i direktoratet. Dette arbeidet har nettopp startet opp og vi har jevnlige møter.»

Allmennmedisins klassifikasjonsutvalg er en undergruppe i Norsk forening for allmennmedisin.

«Direktoratet for e-helse setter stor pris på dagens gode samarbeid og deling av kunnskap med NFA og vi ser fram til videre arbeid sammen med foreningen.»

Marte Kvittum Tangen er også fornøyd med dette samarbeidet.

– Vi er takknemlige for en god dialog med E-helsedirektoratet og jeg føler vi er i en god prosess, sier Tangen til Dagens Medisin.

Vil vurdere avtale

På spørsmål om Direktoratet for e-helse vil inngå en avtale om bruk av diagnoseverktøyet ICPC-3, svarer avdelingsdirektør Alfhild Stokke:

«Direktoratet for e-helse vil vurdere å inngå avtale for bruk av ICPC-3 når det nye kodeverket er klart.»