Ledere i psykisk helsevern trenger opplæring

Kronikk: Nadina Peters, psykologspesialist/prosjektmedarbeider ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Oslo

NYLIG MARKERTE Norge, i likhet med resten av verden, Verdensdagen for psykisk helse. Til forskjell fra det internasjonale temaet «Mental Health for All: Greater Investment- Greater Access», som er spisset og tydelig, har Norge lagt seg på et mer vagt og åpent tema: «Spør mer».

Dette har blitt kritisert de siste årene, også i år.

Mer investering i psykisk helsehjelp og bedre tilgang til psykiske helsetjenester er høyst relevant også i Norge. Psykisk helsevern trenger flere ressurser og tilbudet må styrkes med metoder vi vet er virksomme. Det hjelper imidlertid lite at behandlere lærer seg virksomme behandlingsmetoder hvis de ikke de får rammer, og støtte til å bruke dem, i behandling av pasientene sine.

ALENE-ANSVAR. Virksom behandling må gjøres tilgjengelig for pasienten. Behandlere i psykisk helsevern opplever ofte at de har alene-ansvar for å ta i bruk behandlingsmetoder de nylig har lært. De møter ofte på få eller ingen endringer i rutiner eller struktur i organisasjonen som gjør dette arbeidet lettere for dem. Ledere er ofte veldig positive og anerkjennende, men i praksis gjør de for lite for at behandlere skal lykkes i praktisering av ny kunnskap.

Ledelse spiller en viktig rolle for pasientens tilgang til virksom behandling. Virksom behandling for mange psykiske lidelser finnes. Problemet er imidlertid at effektive metoder i liten grad blir tilbudt pasientene. Hvis behandlere skal lykkes med å tilby sine pasienter den mest virksomme behandlingen vi kjenner til, er det ikke nok at de går på kurs og får opplæring. De må også få hjelp og støtte til å bruke det de har lært i praksis.

Her spiller ledere en svært viktig rolle.

IMPLEMENTERINGSLEDELSE. For å kunne tilrettelegge slik at ansatte skal kunne tilby effektive behandlingsmetoder til sine pasienter, må ledere lære om implementeringsledelse. Ledere må altså på kurs i hvordan ny kunnskap kan implementeres i praksis på en måte som vedlikeholdes over tid. God implementeringsledelse kan læres, og det finnes programmer som særlig er utviklet for å støtte ledere i implementeringsprosesser i helsetjenestene.

Et slikt program, som nå prøves ut i nasjonal implementering av traumebehandling,

er «Leadership and Organisational Change for Implementation» (LOCI).

Bakgrunnen for at denne metoden ble utviklet, er nettopp at implementering av behandling som vi vet gir god effekt for pasienter, er vanskelig å ta i bruk og praktisere over tid. I LOCI får ledere innføring i implementeringsledelse. Videre får de tett oppfølging gjennom ukentlig veiledning over en periode på ett år – med mulighet til å drøfte utfordringer de møter på veien. Disse erfaringene deles også med flere ledere i månedlig gruppeveiledning.

Dessuten får lederne regelmessige tilbakemeldinger fra sine ansatte og overordnede ledere om egen lederatferd. Disse tilbakemeldingene er viktige ettersom da de gir lederen informasjon om hvilke behov behandlerne har for å kunne ta i bruk metoden over tid. På bakgrunn av dette kan ledere lage helt konkrete strategier for å støtte opp under behandlernes praktisering av ny kunnskap, og slik tilby pasientene sine de mest virksomme behandlingene.

INNLÆRING. Implementering er en investering. Å lære seg noe nytt, krever tid og innsats. Det gjelder ny behandlingsmetode så vel som en ny treningsmetode. Denne skal læres: Man må øve på å bli god, man skal finne tid til å trene – og det skal skje i rammen av andre viktige gjøremål. Den største utfordringen er kanskje å vedlikeholde treningen over tid. Hvordan finne tid, rammer og kapasitet til dette?

Kanskje er det derfor mange går for «personlig trener», som er regelmessig og strukturert: At du har en som heier og motiverer, men ofte også pusher, stiller krav og har forventninger til deg.

TILRETTELEGGING. Stort arbeidspress og for lite skjerming fra andre arbeidsoppgaver trekkes blant annet frem som hindringer for å ta i bruk nye behandlingsmetoder. Ledere må derfor legge til rette for at behandlere får bruke tid på de pasientene som har behov for dem.

Følgelig vil færre arbeidsoppgaver og avsetting av tid til å lære seg den nye metoden, være viktig tilrettelegging. Dette kan i en kortere periode gå utover andre behandleres arbeidsoppgaver og organisasjonens krav til å opprettholde et forventet aktivitetsnivå. Men på sikt kan slike tilrettelegginger i implementeringsperioden øke kapasiteten ved at behandlere tar i bruk effektive behandlingsmetoder.

Slik investering må forankres oppover i ledelsen – og bredt i organisasjonen.

Ingen oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren jobber i prosjektet Implementering av traumebehandling for voksne (ITV) ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). ITV-prosjektet tar i bruk, og forsker på, implementeringsstrategien LOCI i nasjonal implementering av traumebehandling.

Dagens Medisin 18/2020, fra Kronikk og debattseksjonen