Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

NY TEKNOLOGI: Illustrasjonen viser de to strategiene forskerne har undersøkt om kan utnyttes ved å genmanipulere albumin til «superalbumin», nemlig virkningstid og levering over slimhinner. I tillegg viser illustrasjonen designet av albuminvarianten (QMP) og reseptoren FcRn som det dras nytte av.

Norske forskere publiserer studie på nylig patentert biomedisinsk teknologi, utviklet ved OUS

Onsdag publiserte forskningsgruppen til molekylærbiolog Jan Terje Andersen en artikkel i det velrennomerte tidsskriftet Science Translational Medicine på såkalt «superalbumin».

Publisert: 2020-10-15 — 13.13

– Min forskningsgruppe har studert humant albumin i femten år. Proteinet har egenskaper som gjør at det sirkulerer lenge i blodbanen, faktisk i flere uker. Vi forstår nå hvordan dette er mulig, og denne kunnskapen har vi benyttet til å utvikle en ny biomedisinsk teknologi, som vi kaller for «superalbumin», sier forskeren til Dagens Medisin.

BIOTEKNOLOGI: – Teknologien gjør at vi kan tilføre protein-baserte legemidler lengre virkningstid og bedre fordeling i kroppen. På denne måten vil mer av medisinen nå sitt mål over tid., sier molekylærbiolog Jan Terje Andersen, som leder forskningsgruppen ved Klinikk for laboratoriemedisin, UIO / OUS. 

Foto: Tuva Holt Hereng

Forskningsgruppen til Jan Terje Andersen ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, Klinikk for laboratoriemedisin, har patentert teknologien – som kan bane vei for utvikling av helt nye legemidler – skal vi tro den unge forskeren. 

Andersen er også professor ved Universitet i Oslo. Han forklarer at det er selve designet av humant albumin som er patentert.

Artikkelen som er publisert i Science torsdag, leser du her.

– Teknologien gjør at vi kan tilføre protein-baserte legemidler lengre virkningstid og bedre fordeling i kroppen. På denne måten vil mer av medisinen nå sitt mål over tid. Mindre medisin kan gis, og det kan gis sjeldnere enn i dag. For eksempel kan man gå fra én injeksjon annenhver dag, til én gang hver uke eller sjeldnere, forklarer forskeren.  

Andersen forklarer at teknologien som beskrives i Science-artikkelen er allsidig, og viser hvordan man kan kombinere superalbumin med ulike typer legemiddel-baserte proteiner.

– Blant annet viser vi hvordan en kompleks koagulasjonsfaktor, som brukes i behandling av alvorlig blødersykdom, kan kobles til superalbumin for å oppnå forlenget virkningstid. 

Den nye teknologien kan gi nytt liv til kandidater som har endt i søppelkassa
Jan Terje Andersen

Super Albumin Technology
– Ved visse typer sykdommer som er kroniske, må medikamentene tas relativt ofte, kanskje flere ganger i uken. Dette er belastende for pasient og familie, forklarer Andersen. 

Han viser til at et eksempel på kort virkningstid er ved behandling av blødere, som må ha tilførsel av proteinbasert legemidler.

SAMARBEID: Forskningsgruppen ved Klinikk for laboratoriemedisin, som har publisert arbeidet i Science Translational Medicine. Fra venstre: Jeannette Nilsen, Algirdas Grevys, Torleif Tollefsrud Gjølberg. Heidrun Elisaberth
Lode og Malin Bern.

 

Foto: Simone Mester

– På norsk kaller vi det substitusjonsbehandling. Kroppen mangler eller har lave nivåer at et protein som trengs for å fungere normalt. De aller fleste proteiner som benyttes til behandling har dårlig virkningstid, med unntak av antistoffer. Det vil si at pasienten må ta medisinen ofte.

Forskeren forklarer at de kan kombinere superalbuminet med proteinbaserte legemidler for å forlenge virkningstiden. Albuminet benyttes som en budbringer og hjelper legemidlene med å være mer tilgjengelig over tid. 

– Mange protein-baserte legemiddelkandidater feiler før de har nådd klinikk. Det skyldes at de har kort virkningstid, noe som krever store doser som må gis ofte over tid, som igjen kan medføre toksisitet. Den nye teknologien kan gi nytt liv til kandidater som har endt i søppelkassa. Det kan få store konsekvenser for pasientene.

Slimhinne-egenskaper
Andersen påpeker at det i tillegg er en annen måte man kan dra nytte av den nye teknologien.

LES OGSÅ
Norske forskere utvikler egne immunstofftester

– Da vi forsket på hvordan albumin fordeler seg i kroppen fant vi overraskende at albumin kommer seg effektivt over slimhinnene for deretter å nå blodbanen, forklarer Andersen.

– Protein-baserte legemidler gis i all hovedsak med sprøyter, enten ved infusjon eller at man setter de selv subkutant. Det hadde derimot vært en stor fordel om de kunne gis over slimhinner. Det har så langt nærmest vært umulig siden slimhinnene danner selektive barrierer mot alt fremmed, som virus og bakterier. Superalbumin kan endre dette.

– Dette kan bli et reelt valg man må ta når man designer medikamentet, sier han.

Og akkurat det var et bonus-gjennombrudd ved utviklingen av teknologien.

– Superalbumin er helt enestående. Det transporteres svært effektivt over selektive barrierer. Dette åpner opp for helt nye måter å se for seg å levere medisiner over slimhinner, som nese eller lunge, ved bruk av spray eller inhalator.

Bæremolekyl for antistoffer
Andersen forteller at de derfor begynte å undersøke hvordan albumin kunne fungere som et såkalt bæremolekyl, for å levere protein-baserte legemidler over slimhinner, som antistoffer.

LES OGSÅ
OUS-fagmiljø inngår utviklingsavtale med nederlandsk medtekselskap

– Dette var en døråpner. Mange har jobbet med strategier for å få overført antistoffer over slimhinner. I den nye studien viser vi at vi kan koble deler av antistoffet til superalbumin for å få mer effektiv levering over slimhinner, som deretter når blodbanen, sier Andersen.

Han peker på at teknologien har et stort potensial, siden den er allsidig, og kan benyttes til å oppnå lang virkningstid uavhengig hvilken måte legemiddelet gis på.

 

SE VIDEO: Forskningsgruppen har også laget en video som forklarer prinsippet bak teknologien.

 

I dialog med industri
– Styrken er at det er en muliggjørende teknologi. Og vi har eierrettighetene. Superalbumin kan i prinsippet kombineres med et hvilket som helst protein av terapeutisk interesse. Derfor jobber vi nå bredt. Vi har egne kandidater under utvikling, men er også i dialog med industri, og tenker seriøst rundt selskapsetablering, forklarer Andersen.

Han peker imidlertid på at prosjektet springer ut fra dyptpløyende grunnforskning. Slik sett er det et eksempel på helsenæring – som har vært mye omdiskutert siden Helsenæringsmeldingen fra 2019.

– Det er ønskelig at forskningsfunn omsettes til produkt og tjenester, og kan gi nytt næringsliv.

Forsknings- og innovasjonsmidler
Andersen fremholder at de har jobbet med prosjektet siden 2013.

– Dette arbeidet startet faktisk helt tilbake til da jeg fikk innvilget forskerprosjekt for unge talenter fra Forskningsrådet i 2013. Ved å kombinere kunnskap fra rene forskningsprosjekter med innovasjonsmidler har vi klart å etablere en robust biomedisinsk teknologi som nå er beskyttet.  

Arbeidet for patentbeskyttelse er gjort mellom Andersen og teknologioverføringsselskapet Inven2, som eies av UIO/OUS.

– Vi er nå inne i en prosess hvor vi eksponerer teknologien for bioteknologiske og farmasøytiske selskaper, og håper å kunne fortelle mer om dette arbeidet innen kort. At vi nå publiserer det første arbeidet på teknologien regner vi med vil vekke interesse. Vi er i full gang i egen lab med å utforske bruk av superalbumin. Ny form for kreftbehandling er et område vi jobber med, sier Andersen – som ikke kan gå inn på detaljer omkring konkrete prosjekter, enda.

Interessekonflikter: Andersen er medoppfinner og har rettigheter på royalty-utbetalinger dersom teknologien skulle bli kommersialisert.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!