Legelisten.no – og etikken

Legelisten.no kan publisere vurderinger av helsepersonell uten at det er mulig å reservere seg. Er dette på linje med etikkens grunnleggende tanker om å søke det gode – og plikten overfor et annet menneske?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Mildrid Haugrønning Søndbø

Innlegg: Mildrid Haugrønning Søndbø, sykepleier og leder for Rådet i sykepleieetikk, Norsk sykepleierforbund (NSF)

I VÅRT MANDAT i Rådet for sykepleieetikk står det klart og tydelig at vi skal «påvirke den offentlige debatt i saker av etisk karakter».

Legeforeningens sak mot Legelisten.no handler om etikk, og kjernen er hva vi kan formidle av negative meldinger i full åpenhet – og ikke minst: Hva vi kan formidle anonymt?

PRINSIPPSAK. Dette er en stor prinsipiell sak ettersom vi vet at negative anonyme meldinger kan treffe hardt – fordi det er umulig å komme beskyldningene i møte. Jeg tviler på at denne typen tilbakemeldinger gir overskudd til endring.

Vi er vel vant med terningkast på filmer og restauranter, men her er fokuset ett annet. Vi har dessuten Fylkeslegen som øverste ansvarlig for helsetjenestene i sitt fylke, og her kan hvem som helst sende sin bekymringsmelding angående fastlegen.

GIKK RETTENS VEI. Saken gjelder ett nettsted, legelisten.no. Her kan alle kommentere med fullt navn, eller velge å være anonym, noe mange fastleger opplever som belastende. På grunnlag av legers tilbakemeldinger har Legeforeningen, på medlemmenes vegne, prøvd lovligheten for Datatilsynet, hvor Legeforeningen fikk medhold.

Se også: Leger kan ikke nekte å stå på mobbeliste

Negative anonyme meldinger kan treffe hardt – fordi det er umulig å komme beskyldningene i møte

Videre ble saken prøvd for Personvernnemda, hvor de ikke fikk medhold. Altså er staten i strid med seg selv.

FORKASTELIG. Det var staten som i sin tid ga grønt lys til legelisten.no, og det er grunnen til at Legeforeningens henvendelser skjer til staten, og ikke til dette nettstedet. Det er flere yrkesgrupper som nå utsettes for denne uønskede muligheten, og det er like forkastelig uansett hvilket yrke det gjelder.

Saken mot staten ble forelagt Oslo tingrett i desember 2019, der Legeforeningen tapte. Dommen ble anket, og fredag 16. oktober behandles saken i Borgarting lagmannsrett – etter partenes merknader.

TRAKASSERING. For å vise et eksempel på hva som kan stå i kommentarfeltet, har jeg klippet denne kommentaren fra legelisten.no, og jeg har kun tatt bort legens identitet.

– Jeg var uheldig, og arvet ny fastlege etter at en som jeg var svært fornøyd med, ble pensjonist. Fastlege XX må være en av Norges verste fastleger! Han har null empati, og er ellers svært usympatisk. Han er absolutt ikke på pasientens side, selv om han beviselig har gjort en feil. Det skal bli en glede å skifte. Denne legen kan jeg under ingen omstendighet anbefale. Et godt og velment råd: Hold deg langt unna XX som fastlege!

ETISK SKJØNN? Det store norske leksikon har en definisjon av ytringsfrihet som gir mening: «Ytringsfriheten er ikke absolutt. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatkrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn».

Altså er det om å gjøre å utvise etisk skjønn. Hvilken ordning er den beste for oss her i landet? Hvilke positive og negative konsekvenser har ordningen?

Vi mennesker har ikke endret oss stort, selv om det datatekniske har gjort et kvantesprang de siste tiårene. Etikkens grunnleggende tanker om søken etter det gode, plikten overfor et annet menneske, og evnen til å se konsekvensene av våre handlinger, er fortsatt verdier vi hegner om.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS