Videokonsultasjoner er en del av løsningen

Vi vil oppmuntre Helse Nord-direktør Cecilie Daae, og andre helseledere, til å utvide visjonen om økt bruk av polikliniske videokonsultasjoner til også å omfatte veiledet internettbehandling.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Tine Nordgreen

Kronikk: Tine Nordgreen, psykologspesialist ved Haukeland universitetssjukehus og forsker ved Universitetet i Bergen

I DAGENS MEDISIN den 21. september leste vi at administrerende direktør Cecilie Daae i Helse Nord stiller krav om økt bruk av videokonsultasjoner. Daae forventer at minst 30 prosent av alle polikliniske konsultasjoner skal være via video eller telefon.

Etter å ha jobbet med å tilby digital psykologisk behandling i over ti år, er vi ved Haukeland Universitetssjukehus og eMeistring svært glade for den konkrete bestillingen fra Helse Nord-sjefen.

VISJONEN BØR UTVIDES. Vi vil i det følgende oppmuntre Daae og andre helseledere om å utvide visjonen til også å inkludere veiledet internettbehandling.

Internasjonal og nasjonal forskning viser at terapeutveiledet internettbehandling, som inkluderer strukturert pasientopplæring med oppgaver og ukentlig digital terapeutveiledning, er effektivt og har tilsvarende effekter som ansikt til ansikt behandling. Med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget ble det ferdigstilt en fullstendig metodevurdering av veiledet internettbehandling i desember 2018, der Beslutningsforum konkluderte med at «terapeutveiledet internettbehandling ved psykiske lidelser kan tas i bruk når det er hensiktsmessig».

Vi vil forske på effekten av strategier som kan fremme bruken av synkrone og asynkrone digitale helsetjenester

Etter vår mening bør veiledet internettbehandling, som innebærer asynkron kommunikasjon, inngå i Helse Nord-sjefens visjon på lik linje med synkrone – sanntids – digitale konsultasjoner. Vi erkjenner samtidig at en asynkron pasientkontakt utfordrer den etablerte kontaktformen enda mer enn det telefon- og videokonsultasjoner gjør.

TRE BEGRUNNELSER. Det er særlig tre grunner til dette:

  • Fravær av umiddelbar respons: Dette betyr at pasienten kan svare, rapportere, spørre og tilegne seg informasjonen når det passer for vedkommende, og at terapeuten svarer når vedkommende kommer på jobb. I tillegg gjør dette at terapeuten ikke trenger å vente på pasienter som ikke møter til avtalt tid. Dette bidrar til at terapeutene, i for eksempel eMeistring, behandler tre ganger så mange pasienter som i ansikt til ansikt-behandling.

En av bekymringene med asynkron kontakt er at pasienten kan rapportere selvmordstanker midt på natten, mens vi i klinikken registrerer dette neste dag. Dette løser vi i eMeistring med å understreke at vi ikke tilbyr øyeblikkelig hjelp.

  • Innholdet i konsultasjonen er tilgjengelig etter konsultasjonen: Dette betyr at pasienten har tilgang på opplæringsmaterialet, øvings- og rapporteringsskjemaene og den digitale dialogen etter at konsultasjonen er slutt. Dette er særlig nyttig når varig livsstilsendring eller håndtering av tilbakefall er et mål. En forutsetning er at fagmiljøet har utviklet relevant og brukervennlig opplæringsmateriell. For terapeutene kan det være særlig utfordrende at de digitale asynkrone meldingene er tilgjengelig for pasientene i ettertid. For å håndtere dette, har vi i eMeistring lagt stor vekt på veiledning og faglige fellesskap.
  • Pasienten blir tydelig eier av, og pådriver, i behandlingen: Pasienten tilegner seg opplæringsmaterialet på egenhånd- og veiledningen fra terapeuten er sekundær. Det blir dermed svært tydelig for pasient og terapeut dersom behandlingen ikke er nyttig, som det er vanskelig å «snakke det bort» i en samtale.

MER KUNNSKAP! Så lenge vi har begrenset kunnskap om hvem internettbehandling passer for og ikke, er det en stor fordel at veiledet internettbehandling er en del av det ordinære tilbudet ved en poliklinikk. Da kan terapeuten tilby et differensiert behandlingstilbud, og trappe terapeutkontakten opp eller ned, ut ifra pasientens preferanser.

Helse Nord-sjefens visjon passer godt med målet for Senter for eMeistring og forskningsdrevet innovasjon (Semei), et forskningssenter finansiert av Norges Forskningsråd som starter opp i desember 2020. Målet for senteret er å øke bruken av digitale konsultasjoner til 15 prosent i 2025 og til 20 prosent i 2030.

For å nå dette målet, vil vi ved Haukeland universitetssjukehus, sammen med våre forsknings-, næringslivs- og helsetjenestepartnere, forske på effekten av strategier som har som mål å fremme bruken av synkrone og asynkrone digitale helsetjenester i form av videokonsultasjoner og internettbehandling.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 16/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS