Ikke et luftslott

Persontilpasset medisin har lenge vært forbundet med en lys fremtidsutsikt innen medisinsk behandling – ved at pasienter får skreddersydde legemidler. Men legers tålmodighet settes nå på prøve.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Tor Atle Rosness

Kronikk: Tor Atle Rosness, lege og seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet (FHI)

LEGER VENTER PÅ dagen når pasienter tar medisiner som fungerer slik man har tenkt. Dagen når medisiner som skrives ut til hver enkelt pasient, virker sømløst for den enkeltes sykdomstilstand uten bivirkninger: Dagen når akademiske begrep som «Number needed to treat» (NNT) – antallet pasienter som må behandles for å oppnå effekt hos en pasient – er en saga blott.

Det dreier seg om skreddersydd legemiddelbehandling, kalt persontilpasset medisin eller presisjonsmedisin. Dagens situasjon, spesielt med manglende behandlingsmuligheter for covid-19, representerer en sterk kontrast.

«LESS IS MORE». Tall som gjelder i forskning innen persontilpasset medisin, er ett-tallet, såkalte «n=1»-studier. I slike studier finnes ingen unødige forsøkskaniner som tåkelegger en mulig effekt av et legemiddel. Som det ligger i navnet, deltar kun en person i studien – pasienten selv. Leger og forskere håper at det i slike studier blir mulig å samle inn nok personlig informasjon inklusive genetiske opplysninger til å identifisere optimal behandling.

Store mengder gendata krever gode IKT-løsninger. Om et IKT-system ikke håndterer sortering og lagring av store gendata, vil leger ta beslutninger på usikker grunn innen persontilpasset medisin. Levedyktige digitale løsninger i Helse-Norge er mangelvare. Det er forståelig at leger blir rastløse når de hører lovord fra myndighetene om et det vil finnes et fungerende IKT-system for persontilpasset medisin innen «rimelig tid» – eller når de vet at Direktoratet for e-helse lover et konsept for helhetlig samhandling som skal tas i bruk først i 2030.

Det er forståelig at leger blir rastløse når myndighetenes lovord om et fungerende IKT-system for persontilpasset medisin innen «rimelig tid» viser seg å være et konsept for helhetlig samhandling som kan tas i bruk i 2030

IKKE TILPASSET NOK? Søkelyset på persontilpasset medisin er i dag delt på tre store sykdomsområder; kreft, arvelige sykdommer og infeksjonsmedisin. I fremtiden er det ønskelig at alle pasienter, uansett sykdom, får tilbud om skreddersydd behandling. Kreftsykdom har vært den største driveren innen persontilpasset medisin hittil for å få bukt med at en type kreftbehandling som virker godt for en pasient, ikke alltid fungerer hos andre selv med samme kreftsykdom, fordi hver kreftsvulst er ulik.

Det utføres flere genetiske undersøkelser ved sykehus i Norge nå enn for få år siden, men flere mener at det norske systemet ikke er tilpasset nok for persontilpasset medisin. Det sies at det tar for lang tid før et nytt legemiddel som kanskje er godkjent i Europa, er tilgjengelig på det norske markedet. Men flere av legemidlene finnes i Norge bare privat og tilbys ikke pasienter på sykehus uten før godkjenning.

UØNSKET TODELING. Dette reiser et viktig etisk spørsmål: Skal persontilpasset medisin tilbys kun dem som har råd?

Frykten for et todelt helsevesen er ikke ubegrunnet om det er de med velstand eller privat forsikring, som klarer å betale regningen for de formene for persontilpasset medisin som finnes utenfor spesialisthelsetjenesten. Hvilke nye skreddersydde legemidler som skal dekkes av det offentlige, vurderes grundig i systemet i Nye metoder før en eventuell godkjenning finner sted.

Helse-Norge tjener på at det foretas slike prioriteringer selv om det tar tid. Nye legemidler vurderes på grunnlag av tilstandens alvorlighetsgrad, kostnadsnytte og ressursbruk som behandlingen medfører.

IKKE ET LUFTSLOTT. Pasientens behov må ivaretas. Leger har for vane å tenke i rekkefølge av at symptomer kommer først, så diagnose og til slutt behandling. Persontilpasset medisin endrer på dette tankesettet ved at en behandling vurderes før man kjenner endelig diagnose – og før pasienten har symptomer. Persontilpasset medisin gjør at leger kjenner sykdommens forløp fordi de har samlet inn data om pasientens arvestoff og kan identifisere relevant behandling før den er utprøvd.

Slik kan persontilpasset medisin virke urovekkende for pasienter, og det er viktig at det informeres tilstrekkelig om antatt levetid, sykelighet – og om funksjonsnivå som kan ventes etter start av behandling.

Det vil ta tid før presisjonsmedisin blir en vellykket oppskrift for store pasientgrupper. Målet om at det skal finnes en skreddersydd behandling for de som ønsker det når de trenger det, er fremdeles et stykke inn i fremtiden, men det er tross alt ikke et luftslott.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at meningene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for hans arbeidsgivers synspunkter.

Dagens Medisin 15/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS