VILLE IKKE HA PSYKOLOG: – Mange sa at de ikke trengte psykolog eller terapi. De ville ha bedre smittevernutstyr og mer hvile, sier FHI-forsker Ashley Muller (innfelt) om forskningen på helsearbeideres mentale helse i løpet av covid-19-pandemiens første måneder.

Foto: Getty Images/FHI

Studie: Helsearbeidere ønsket ikke psykolog

Helsearbeidere som har jobbet under koronapandemien ønsker organisatoriske og ikke individuelle tiltak. Det antyder en oversiktsartikkel over internasjonal forskning på helsearbeideres mentale helse.– Det ser ut til at helsearbeiderne ikke fikk tiltakene som de selv ønsket seg og som kunne hjulpet dem, sier forsker Ashley Muller ved Folkehelseinstituttet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

I en fersk artikkel i tidsskriftet Psychiatry Research oppsummerer norske forskere forskning på mental helse blant helsearbeidere under covid-19-pandemien. Artikkelen tar utgangspunkt i 59 studier som inkluderer over 50.000 personer.

– I utgangspunktet ønsket vi å se på hvordan den psykiske helsen hadde endret seg som følge av pandemien, men det viste seg å være umulig ettersom det ikke fantes studier som samlet inn data før og etter pandemien inntraff. Derfor endret vi fokus til å se på forekomst av helseproblemer, tiltak og ønsker om hjelp, sier forsker Ashley Muller ved Folkehelseinstituttet (FHI) til Dagens Medisin.

Hun er førsteforfatter på artikkelen som er skrevet av forskere ved FHI i samarbeid med forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og belgisk Røde Kors.

– Ville ikke ha psykolog

Utvalget som er inkludert i oversiktsartikkelen utgjør i hovedsak helsepersonell som sykepleiere og leger, men også andre som jobber innen helsetjenesten som renholdsarbeidere og sykehusadministrasjon og teknikere. Flertallet er kinesiske helsearbeidere.

Hovedfunnet til Muller og kollegene er at det var forskjell på hva helsearbeiderne ønsket av tiltak, og hvilke tiltak som faktisk ble satt inn.

– Mange sa at de ikke trengte psykolog eller terapi. De ville ha bedre smittevernutstyr og mer hvile. «Jeg ville føle meg bedre om jeg visste mer om beskyttelse, fikk mer beskyttelse og ikke måtte jobbe i 12 timer hver dag», var en typisk uttalelse. Vi fant for eksempel også ut at de som var mest stresset og hadde mest angst, var dem som hadde mindre erfaring. For eksempel leger som var utdannet innen et annet fagområde, men som var satt til å jobbe med covid-19, sier Muller.

Forskerne skiller mellom individualistiske og organisatoriske tiltak i sin tolkning av forskningen.

– Nesten alle intervensjonen var individualistiske, som for eksempel psykolog eller online-terapi. Det var en «mismatch» mellom ønskene til helsearbeiderne og tiltakene. Det ser ut til at helsearbeiderne ikke fikk tiltakene som de selv ønsket seg og som kunne hjulpet dem.

Fra januar til april

Studiene som er inkludert i oversikten ble publisert mellom januar og april.

– Vi gikk ganske bredt ut og tok med alle studier med tema psykisk helse som inkluderte empiriske data. Vi har tatt med både kvalitative og kvantitative studier. Det har vært en fordel å kunne se dem i sammenheng for å se på helheten, sier forskeren.

Pandemien har utviklet seg siden april, og det kan gjøre at situasjonen er annerledes i dag, mener Muller.

– Vi vet kanskje mer om smitte og beskyttelse nå, men det er fremdeles helsepersonell som er mest utsatt for smitte. Byrden er fortsatt stor for disse gruppene, for eksempel i USA og India. Fokuset på det organisatoriske gjelder nok uansett. Den beste måten å finne ut hva helsepersonell trenger, er å spørre dem.

Flest kinesere

40 av de 59 studiene er fra Kina.

– Studiene er gjennomført i ulike land. Hvilke følger får det for tolkningen av resultatene deres?

– Til sammen har vi studier fra 34 land. Vi har nok fått en bredde i utvalget, men samtidig er fire av fem av helsearbeiderne i det totale utvalget fra Kina, så flertallet er kinesiske. Jeg vet ikke nok om det kinesiske helsesystemet til å vite hvordan det skiller seg fra andre helsesystemer, men viruset spredde seg i Kina først, så det kan også være at deres oversikt viser hva som skjer de første fire månedene med virus-spredning.

– Bør bruke erfarne først

Generelt mener Muller at forskningsoversikten kan brukes av ledere innen helsetjenesten til å vurdere organisatoriske tiltak.

– Jeg tror ikke det er behov for å bruke mye ressurser på å betale psykologer for å snakke med helsepersonell. Det bør heller legges vekt på bedre arbeidsforhold som å redusere antallet timer hver person må jobbe, eller et større tidsrom mellom arbeidsperiodene. Det kan også være at det bør tilbys at helsearbeiderne kan sove på sykehuset istedenfor å dra hjem. Det er også viktig med mer informasjon om smittevern.

Forskeren understreker at oversikten ikke inkluderer norske studier, og at det derfor er vanskelig å trekke slutninger om norske forhold, men hun tror det også kan være lærdommer å hente for norsk helsetjeneste.

– Det er tydelig at det her er behov for organisatoriske og ikke individuelle tiltak. For eksempel kan det bety at en bør sette inn erfarne leger, dersom man må «omskolere» leger til å jobbe med covid-19-pasienter. Det er også viktig at de som jobber med covid-19-pasienter opplever at de har nok informasjon før de begynner å jobbe, og at de får nok pauser, sier Muller, og legger til:

– Så kan det så klart være at behovene varierer fra person til person. Det viktigste er at det lyttes til ønsker om annen organisering.

Powered by Labrador CMS