Slik vurderer de munnbindbruk i Folkehelseinstituttet

– Vår anbefaling blir en oppfølging av kunnskapsoppsummeringen som Folkehelseinstituttet ferdigstilte i juni, forklarer Bjørn Gunnar Iversen, overlege ved Folkehelseinstituttet.

Iversen har en doktorgrad fra Universitetet i Oslo i utbruddsepidmiologi og jobber med oppdraget fra Helse og omsorgsdepartementet:

– FHI skal utarbeide så konkrete råd som mulig for når det skal brukes munnbind og/ eller ansiktsmaske, forklarer Iversen.

Frem til rådene foreligger vil han vente med å forskuttere rådene konkret.

En meters avstand
Iversen forklarer imidlertid at de hovedsakelig vurderer situasjoner der det er vanskelig å holde minst en meters avstand, og vurderer i hvilken grad munnbind vil kunne bidra til å redusere smitterisikoen i disse situasjonene.

Kunnskapsoppsummeringen FHI publiserte i juni om bruk av munnbind lister opp en del slike situasjoner. Blant annet kollektivtransport, kjøpesentre, butikker og steder med større menneskeansamlinger, slik som kulturarrangementer.

Må sees i forhold
– Vi ser hele tiden på bruk av munnbind i et forhold til den epidemiologiske situasjonen i samfunnet, forklarer Iversen.

Han forklarer at effekten av bruk av munnbind for friske folk, er avhengig av forekomsten av viruset hos personer i samfunnet.

– I kunnskapsoppsummeringen skrev vi i juni at 200.000 personer måtte bruke munnbind for å forebygge ett smittetilfelle. Jo mer smitte det er i samfunnet, jo mer nyttig er det å bruke munnbind. Større forekomst fører til at færre må bruke munnbind for å forebygge et smittetilfelle.

– I juni, regnet vi med at 20 prosent av de som var smittet ikke hadde symptomer. Det har kommet nye tall som tyder på at dette er høyere. Så det har vi justert opp til 40 prosent i forutsetningene vi bruker for å beregne «numbers needed to mask».

– 200.000 masker for ett tilfelle
Iversen viser til at det i den siste uken var omtrent 100 registrerte tilfeller i Norge.

– Med 40 prosent smittsomme asymptomatiske, så ville like vel 200.000 personer måtte bruke munnbind for å forhindre ett tilfelle, på nåværende tidspunkt. Det vi må vurdere er hva vi gjør hvis smittetallene øker. Og hva kan vi da gjøre for å redusere smittepresset.

– Vi må ta høyde for at det blir mer smitte utover høsten. Alle må være forberedt på det. Dette ser vi allerede i mange europeiske land.

– De viktigste tiltakene
Iversen presiserer at kjernen i tiltakene uansett vil være smittesporing, det å holde avstand, og at alle skal være hjemme når de er syke.  

– Vitenskapen viser at det gir større beskyttelse å holde avstand, enn å bruke ansiktsmasker.

Han viser til at en studie publisert i tidsskriftet Lancet viste 44 prosent risikoreduksjon ved bruk av munnbind i samfunnet og 82 prosent risikoreduksjon ved å holde en meters avstand.

– Studier om munnbindbruk viser veldig sprikende resultater. Det er vanskelig å vite sikkert hvor god beskyttelse ansiktsmasker gir. Studiene varierer mellom 6 prosent risikoreduksjon til over 80 prosent reduksjon. Dette sier litt om hvor usikre tallene er. Da er ikke de vitenskapelige rådene hogd i stein.