Misvisende forskning om overlevelse av brystkreft og utdanning
Cassia Trewin og hennes forskerkolleger bruker en statistisk metode som ikke kan si noe om trender i sosioøkonomiske forskjeller i dødelighet av brystkreft. Analysene bør utføres på nytt med en anerkjent metode og med justering for fertilitet.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Innlegg: Per-Henrik Zahl, seniorforsker i Nasjonalt folkehelseinstitutt
I DAGENS MEDISIN 20. juli kommenterer Steinar Krokstad en artikkel fra Cassia Trewin m.fl. om økende sosio-økonomiske forskjeller i overlevelse av brystkreft, og hevder at vi «har en uheldig utvikling innen behandlingsresultater».
Dette kan han ikke si noe sikkert om.
Det er velkjent at man ikke kan studere behandlingsresultater av brystkreft med å bruke relativ overlevelse eller bare overlevelse fordi metoden verken justerer for lead time-bias eller length time-bias.
ØKT BEVISSTHET. Lead time er den tid diagnosen stilles tidligere. For eksempel kan man få en brystkreftdiagnose i dag hvis man går til mammografi, men som man ikke ville ha fått før om tre år hvis man ikke gikk til mammografi.
Ikke bare mammografi gir tidligere diagnose. Også økt bevissthet i form av selvundersøkelser fremskynder tid for diagnose.
Nesten alle kvinner går i dag på toget som kalles brystkreftsykdom, tidligere enn før i tiden. Men det er ikke sikkert at man reiser lenger med toget enn dem som gikk på toget før i tiden. Det finnes andre statistiske metoder enn relativ overlevelse som justerer for lead time-bias og som forfatterne burde ha brukt. Lead time-bias øker typisk relativ overlevelse fra 0,8 til 0,9 uten at kvinner lever lenger
RANDOMISERT STUDIE. En annen forklaring til at relativ overlevelse er uegnet metode til å studere dødelighet av brystkreft er overdiagnostikk (diagnostikk av små svulster som aldri blir til klinisk sykdom i pasientens levetid). Overdiagnostikk er en form for length time-bias. I 2008 og i 2011 publiserte Zahl ,med flere at rundt halvparten av alle svulster som oppdages ved offentlig mammografiscreening i Norge og Sverige, må være av en type som går over av seg selv. Dette var en registerstudie, og noen sier man ikke kan stole på registerstudier.
Forskerne kan ikke si noe om trender i sosio-økonomiske forskjeller i dødelighet av brystkreft fordi de bruker en uegnet statistisk metode - og heller ikke har justert for fertilitet
Nå har vi gjort dette i en randomisert studie også (Welch og Zahl). Rundt halvparten av alt man fant ved MR screening av brystene, var borte (kunne ikke finnes igjen på mammografi) etter to år. Hvis 50 av 100 kvinner ville ha dødd av brystkreft, ville dette ha forandret seg til 50 av 200 hvis man hadde praktisert MR-screening. Og relativ overlevelse vil øke fra 0,5 til 0,75 uten at noen kvinner lever lenger.
FERTILITET. For 15 år siden publiserte Bjørn Heine Strand (en av Trewin sine medforfattere), og jeg at absolutt all forskjell i brystkreftdødelighet mellom utdanningsgrupper i Norge kunne forklares med forskjeller i fertilitet i perioden 1996-2001 med unntak av kvinner med høy utdanning og som ikke fikk barn (interaksjon). Slik var det også i Danmark. Samtidig var det store forskjeller i relativ overlevelse. Vi brukte antall døde av brystkreft per 100.000 kvinner som er en metode som faktisk justerer for lead-time bias og length-time bias.
Høy dødelighet hos kvinner med høy utdanning og som ikke får barn, kan trolig forklares med hormonforstyrrelser som både gir økt risiko for dødelig kreftsykdom og for infertilitet. I tillegg har man at sein alder for den første fødsel også øker risiko for brystkreft. Trewin m.fl har heller ikke justert for fertilitet.
Alle spekulasjoner som er basert på gjennomsnittsalder ved første fødsel og utdanning, har ingen mening fordi de studerer kvinner som ennå ikke har fått alle sine barn, og forfatterne kan derfor ikke regne ut gjennomsnittlig alder for første fødsel.
RELATIV OVERLEVELSE. Til slutt, oppå alt dette får man stadiemigrasjon når diagnosen stilles tidligere. Spesielt har vaktpostlymfeknuteteknikker medført en sterk økning i antallet kvinner med regional spredning ved diagnose, som før ville ha blitt diagnostisert som sykdom uten spredning. Dermed vokser relativ overlevelse for kvinner med regional sykdom.
Inndeling av data i kliniske stadier er ikke sammenlignbart over tid. Denne teknikken ble innført i perioden Trewin med flere studerer.
Inndeling i kliniske stadier er enda en kilde til bias når man studerer trender.
UEGNET. Trewin og medforfattere kan altså ikke si noe om trender i sosio-økonomiske forskjeller i dødelighet av brystkreft fordi de bruker en uegnet statistisk metode og heller ikke har justert for fertilitet.
De bør gjennomføre analysene på nytt med en anerkjent metode - og samtidig justere for fertilitet.
Ingen oppgitte interessekonflikter
