Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Brystkreft og sosiale ulikheter

Til tross for at vi har et helsevesen som har som mål å gi alle like god behandling, viser flere studier økende sosiale forskjeller i hvem som overlever brystkreft. Hva kan forklaringene være?

Publisert: 2020-07-20 — 12.42

Steinar Krokstad

Kronikk: Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU

MANDAG 6. JULI publiserte Aftenposten en artikkel basert på en studie fra Trewin m.fl. i Kreftregisteret. Studien viser økende sosiale forskjeller i brystkreftkreftoverlevelse i Norge. Artikkelen ble fulgt opp av en kommentar av Andreas Slettholm, uten at dette dro diskusjonen i riktig retning.

Sosiale ulikheter i helse og i helsevesenet handler ikke først og fremst om hvordan leger kommuniserer med pasienter, om pasientenes evner til å navigere i helsevesenet eller pasientenes livsstil og investeringer i egen helse. Det handler om strukturelle utfordringer.

SKJEV FORDELING. Overlege og professor ved avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus Bjørn Naume har rett i at det ikke er noe grunnleggende i vegen med systemet. Vi har et offentlig helsevesen som har som mål å gi alle like god behandling, et mål om tilbudslikhet. Bedre blir det ikke. Men statistikken viser altså at vi ikke oppnår resultatlikhet.

Naume tror ikke at pasientene blir forskjellsbehandlet på bakgrunn av sosioøkonomisk status innen kreftbehandling. Det er godt å høre, men flere studier har vist at det skjer i noen grad like vel.

BEHANDLINGEN. De sosiale ulikhetene i helse i befolkningen har økt betydelig i Norge fra 1960-årene fram til i dag.

Økende sosiale forskjeller har vidtrekkende negative konsekvenser for hele samfunnet

Nå viser artikkelen fra Kreftregisteret at vi også har en uheldig utvikling innen behandlingsresultater. Økende helseforskjeller skyldes at de sosiale og økonomiske forskjellene, levekårene om du vil, i økende grad har blitt mer urettferdig fordelt i Norge. Ett tegn på det er at de rike blir rikere, de fattige forblir like fattige. Levekår påvirker leveutsikter både uten og med kreft, påvirker helseatferd, mulighetene den enkelte har til å prioritere egen helse og dra nytte av god medisinsk behandling.

MÅ UTJEVNE LEVEKÅR. Skal vi gjøre noe med den uheldige utviklingen i sosiale ulikheter i helse, helsetjenester og behandlingsresultater, må utfordringene settes på dagsordenen - på alle nivåer. Dette vil ikke bare pasienter tjene på, det vil vi alle tjene på. For økende sosiale forskjeller har vidtrekkende negative konsekvenser for hele samfunnet.

På politisk nivå må utjevning av levekår settes på dagsordenen. I helsetjenestene må sosiale ulikheter i tilgjengelighet og resultater vies oppmerksomhet.

Hva med å etablere helsetjeneste-statistikk som viser resultater etter utdanningsnivå?

PRIORITERING MÅ TIL. Ved universitetene må sosialmedisin prioriteres i utdanningen av leger og helsepersonell. Faget sosialmedisin har blitt systematisk nedprioritert gjennom flere år. Dette er synd, for det er sosialmedisinen som forvalter det vitenskapelige fundamentet for forskning og helsepolitikken på dette området.

Uten en god sosialmedisinsk grunnutdanning vil helseledere og helsepersonell mangle vesentlige kunnskaper, holdninger og ferdigheter som kan bidra til resultatlikhet mellom sosiale grupper i helsetjenesten.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!