Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

UKJENT TAKST: Else-Marie Molund er psykologspesialist og Aina Holmén er psykolog. Begge er mødre til barn med utviklingshemming. 

Foto: privat/Åse Marie Mikkelsen (gjengitt med tillatelse)

De er både fagfolk og pårørende, men har aldri hørt om takst 660

Psykologspesialist Else-Marie Molund og psykolog Aina Holmén har begge barn med utviklingshemming, men at det finnes en egen takst som skal ivareta og følge opp sårbare pasientgrupper ante de ingenting om. 

Publisert: 2020-07-29 — 11.55
LES OGSÅ
Taksten skal ivareta de mest sårbare gruppene, men nesten ingen bruker den

Som Dagens Medisin skriver, finnes en takst for årskontroll av sårbare grupper som mange leger ikke vet om eller ikke bruker av andre årsaker. Det er også store geografiske forskjeller i hvordan takst 660 brukes.  

Else-Marie Molund er psykologspesialist i Tromsø og også mor til et barn med utviklingshemming. Hun påpeker at gruppene takst 660 er ment for, er de mest sårbare gruppene som ikke alltid har kognitiv kapasitet til å si fra om helseutfordringer selv:

– Derfor er det desto viktigere at taksten brukes aktivt. Takster for grupper som har en annen evne til å kommunisere, eksempelvis kreft, hadde trolig vært bedre kjent, tror hun.

Viktig verktøy
Molund erkjenner at hun selv ikke kjente til at takst 660 fantes inntil helt nylig, og antar det gjelder flere.

– Jeg har heller ikke erfaring fra egen praksis med at fastleger gjennomfører en fullstendig årlig kontroll for pasienter med psykoselidelser. Og vi vet jo at denne gruppen i snitt har 24 år kortere levetid enn andre, noe som antakeligvis er en av årsakene til at gruppen er tatt med i taksten.

– For personer med utviklingshemming kan en årlig helsekontroll, i tillegg til å ivareta somatiske problemstillinger, være viktig for å avdekke sosiale problemstillinger som for eksempel omsorgssvikt eller andre forhold som pasienten ikke nødvendigvis klarer å uttrykke selv, argumenterer hun.

Molund mener en årlig innkalling til helsesjekk hos fastlegen for sårbare grupper hadde vært helt på sin plass.

For personer med utviklingshemming kan en årlig helsekontroll være viktig for å avdekke sosiale problemstillinger som for eksempel omsorgssvikt.
Else-Marie Molund, psykologspesialist og pårørende

Leit at nord kommer dårligst ut
Molund er ikke overrasket over de geografiske forskjellene, som også viser seg i andre sammenhenger, sist i Helseatlas for psykisk helse og rusbehandling, publisert i juni og også omtalt av Dagens Medisin.  

– Dette er en indikasjon på at vi ikke har likeverdige helsetjenester i Norge, og det er utrolig leit at de nordnorske fylkene stadig kommer dårligst ut, men desto større grunn til å sette inn en innsats, sier hun og fortsetter:

– En hypotese kan være at det er mye utskiftning av helsepersonell i enkelte regioner. Og uten kontinuitet og stabilitet i helsetestene, forsvinner jo også kunnskap.

Nicolas Øyane, spesialist i allmennmedisin og daglig leder for Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) mener taskten brukes for sjelden til at ulikhetene blir signifikante. Les mer om det her. 

Hadde aldri hørt om taksten
Aina Holmén, også hun psykolog og mamma til et barn med utviklingshemming, hadde heller aldri hørt om takst 660 før Helsedirektoratet la ut statistikken i begynnelsen av juli, noe hun stusser på, da hun mener pårørende til barn med utviklingshemming i større grad enn andre foreldre burde og kunne ha kjennskap til den.

– Og særlig fordi jeg har jobbet i systemet selv. Men denne taksten var helt ukjent for meg, innleder hun.

– Som pårørende er det mye i helse og omsorgstjenesten som virker veldig lite tilgjengelig, både når det gjelder takster og lignende, men også hvordan systemet virker. Det kan være at utviklingshemminger har lite status og vekker lite interesse blant fastlegene, antar hun.

Etterlyser informasjon
Holmén har heller ikke, verken som pårørende eller fagperson, fått noen informasjon fra helsemyndighetenes side om denne taksten.

– De kunne også gjort mer for å gjøre den kjent. Vi får riktignok en del info om rettigheter, hva man kan forvente og hvor man kan henvende seg, men når det gjelder denne taksten, hadde Habiliteringstjenesten vært et naturlig sted for oss pårørende å få vite om det.

– Også i den kommunale ansvarsgruppa, som har til oppgave å fordele ansvar, hadde det vært naturlig at dette ble informert om, mener hun. 

Tove Gundersen, Rådet for psykisk helse

Som Molund, peker hun på at personer i disse gruppene har problemer med å stå på kravene sine, noe som fordrer at fastlegen er opptatt av også disse pasientene. Og mener helsemyndighetene har en stor jobb å gjøre overfor fastlegene.

–  Sammenlagt dreier dette seg om en stor gruppe mennesker som er en viktig målgruppe å nå. Pasienter med store og sammensatte behov men som i liten grad greier å si fra om at de trenger hjelp.

Vil at Legeforeningen kommer på banen
Hun er for øvrig er helt enig med Molund i fastleger bør kalle inne sårbare grupper til en årlig helsesjekk.

– Jeg skulle ønske at Legeforeningen og myndighetene ville komme med en sterk oppfordring om å bruke taksten mer aktivt og jobbe for økt bevissthet rundt et viktig helsetilbud for disse gruppene.

Bekymret
Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse bekrefter overfor Dagens Medisin at Molund og Holméns opplevelser ikke er enkeltstående. 

– Denne taksten har jeg ikke hørt om, noe jeg er litt bekymret for da vi følger godt med, sier hun.

– Det at vi er mange som ikke har det kan nok være et uttrykk for at det å kommunisere rundt tiltak samt gjøre de om til praksis er særdeles utfordrende i helsetjenesten. Geografisk ulikhet er en gjenganger, legger hun til.

Anita Vatland i Pårørendealliansen ble oppmerksom på takst 660 via Twitter.

– Jeg tenker at dette er en genial taskt for å nå nettopp disse gruppene og lurer på hvorfor den ikke blir brukt mer, sier hun til Dagens Medisin. 

– Dette er antakelig noe man burde jobbet mer systematisk med, for disse pasientgruppene vil trolig bare øke i omfang fremover. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Arnulf Heimdal 29.07.2020 18.44.54

    Lege

    Til info: Dagens fastleger har en gjennomsnittlig arbeidsuke på ca 55 timer. Arbeidstiden har økt med ca 1 time pr år de siste årene, pga myndighetenes mangeårige manglende oppfølging av fastlegeordningen. Dette har også medført økende vikarbruk mange steder. Å tro at fastleger har tid til ytterligere nye oppgaver er ønsketenkning som det ikke kommer til å bli noe av med dagens helsepolitiske forvaltning.

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!