OPPFØLGING HOS FASTLEGEN: UiO-stipendiat og fastlege Heidi Lidal Fidjeland ved Søgne legesenter har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hvor ofte kreftpasienter besøker fastlegen. 

Foto: Lisbeth Nilsen/AMFF

Studie: Kreftsyke mer enn dobbelt så ofte hos fastlegen

Fastlege og stipendiat Heidi Lidal Fidjeland mener arbeidsbelastningen ikke nødvendigvis blir så mye større selv om kreftpasienter besøker fastlegen mye oftere enn andre. Hun oppfordrer kolleger om å ha selvtillit i oppfølgingen av disse pasientene. 

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Heidi Lidal Fidjeland har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hvor ofte kreftpasienter besøker fastlegen sin og av hvilke årsaker. Studien «Exploring why patients with cancer consult GPs: a 1-year data extraction» er publisert i BJGP Open.

Denne saken er opprinnelig publisert i Utposten nr 4/2020 og gjengis etter tillatelse. 

Funnene viser at pasienter med en kreftsykdom i snitt besøker fastlegen 5,7 ganger per år, men antallet varierte fra 1 til 40 konsultasjoner. Til sammenligning var gjennomsnittlig antall konsultasjoner generelt i allmennpraksis 2,7 ifølge SSB-data fra både 2017 og 2019.

– Særlig de første årene etter at de har fått diagnosen tar kreftpasientene oftere kontakt enn årene før de fikk kreft. Det er ikke overraskende og er også sett i utenlandske studier, sier fastlege Heidi Lidal Fidjeland ved Søgne legesenter og stipendiat ved Universitetet i Oslo til Forskningsnytt ved Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF), har vært med på å finansiere studien. 

Har vegret seg
Bakgrunnen for studien er at stadig mer av oppfølgingen av kreftsyke foretas av nettopp fastlegene, noe mange av dem til dels har vegret seg for da de ikke alltid føler seg kompetente nok til oppgaven. Også den ekstra arbeidsbelastningen er blitt dratt fram som en bekymring. 

I en tidligere studie i samme doktorgradsprosjekt spurte Fidjeland 317 fastleger om holdningen til å følge opp kreftpasienter. Fire av ti svarte da at kreftoppfølging ville øke arbeidsbelastningen, og færre enn ti prosent ville derfor påta seg mer oppfølging. 

Når pasientene likevel kommer til oss, skal det ikke så mye mer til før vi kan formalisere kreftoppfølgingen. Heidi Lidal Fidjeland

Men ifølge Fidjelads undersøkelser i den ferskeste studien, vil ikke en slik oppgaveoverføring nødvendigvis være en negativ utvikling. Hun mener fastlegene har mye erfaring med kreftpasienter og at et større ansvar ikke vil oppleves så belastende i en allerede overfylt fastlegehverdag.

– Når pasientene likevel kommer til oss, skal det ikke så mye mer til før vi kan formalisere kreftoppfølgingen. Forutsatt tydelige retningslinjer og gode epikriser skulle det ikke bety så mye mer arbeidsbelastning – så lenge pasienten uansett kommer, sier hun til Forskningsnytt.

Studiens hypotese var at uansett sykehusbasert oppfølging ser fastlegene sine pasienter som har kreft både på grunn av kreftsykdommen, men også av andre årsaker. Dermed vil en formalisert oppfølging av fastleger ikke bety for stor endring i fastlegers arbeidsmengde, tyder Fidjelands funn på.

«En formalisert oppfølging av fastleger vil trolig være mulig, og fastleger bør forberede seg på dette ansvaret», heter det i konklusjonen.

Selvtillit
Fidjeland mener det ikke er noen grunn til at fastleger skal ta ansvar når deres pasienter gjennomgår en kreftsykdom, og oppfordrer kolleger til å ha selvtillit i den rollen, men understreker: 

– Aller mest oppfordrer jeg staten å legge til rette for at vi får til dette gjennom en generell styrking av fastlegeordningen med mer ressurser til ordningen og en diskusjon rundt hvilke andre oppgaver som fastlegen ikke trenger å belastes med. 

Fidjeland viser til at både utenlandsk og norsk forskning, samt randomiserte studier på tarmkreft- og brystkreftpasienter, ikke finner noen gevinst ved sykehusoppfølging fremfor oppfølging hos fastlege. Det gjelder både tilbakefallsrisiko, livskvalitet og livslengde.

Om studien:

  • Studien ble utført basert på data fra 91 norske fastleger i perioden 2016 til 2017.
  • Dataene ble elektronisk hentet fra fastlegers elektroniske medisinske journaler (EMR).
  • Det var 11.074 konsultasjoner totalt, generert av 1932 pasienter med kreft.
  • Gjennomsnittlig konsultasjonsrate var høyere blant kreftpasienter sammenlignet med norske pasienter generelt.
  • I en tredjedel av konsultasjonene var kreft hoveddiagnosen. Bortsett fra kreft, var hjerte- og muskelsykdommer vanlige tilleggsdiagnoser. 
  • Pasienter med kreft som hadde flere somatiske eller psykiske diagnoser, konsulterte ikke fastlegen sin betydelig oftere enn pasienter med kreft uten slik komorbiditet.
  • Foruten Fidjeland er studien utført av Ingvild VistadSvein Gjelstad og Mette Brekke. 
Powered by Labrador CMS