Tragisk om vi velger feil tester i screening mot livmorhalskreft
Vi må bruke metoder som vi er sikre på er til kvinnenes beste. Kreftscreeningen må balansere mellom å forebygge så mange krefttilfeller som mulig, og samtidig unngå unødvendig behandling.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Debattinnlegg: Ameli Tropé, leder av Livmorhalsprogrammet
A. Kathrine Lie, overlege dr.med. ved Avd. for Patologi, OUS Radiumhospitalet og Patologforeningens representant i Faglig Rådgivningsgruppe for Livmorhalsprogrammet
Christine Monceyron Jonassen, dr.scient, professor II ved Sykehuset Østfold og NMBU, leder for Faglig Rådgivingsgruppe for Livmorhalsprogrammet
Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret
I DAGENS MEDISIN 15. juni har Sveinung Sørbye og Bjørn Westre igjen argumentert for at en norsk-utviklet test bør brukes i Livmorhalsprogrammet. Vi har svart på dette tidligere, men repeterer svaret for Dagens Medisins lesere.
Aller først må vi korrigere noen misforståelser om tallene.
RIKTIGE TALL. Alle ønsker å forebygge enda flere tilfeller av livmorhalskreft blant unge kvinner. Med en stor satsing på å få unge kvinner til å møte til screening, har da også forekomsten av livmorhalskreft falt gradvis hos kvinner under 35 de siste fem årene. Nedgangen i raten hos kvinner under 35 år har vært på 19 prosent fra 2014 til 2018 (eller i absolutte tall: 87 tilfeller i 2014, men 72 tilfeller i 2018).
Antallet dødsfall av livmorhalskreft i Norge totalt sett har ligget mellom 63 og 95 de siste årene, med det høyeste tallet i 2016. Men dette er tallene totalt sett, antall dødsfall under 35 har vært lavt, gjennomsnitt på cirka 3 hvert år.
MANGLER GRUNDIG EVALUERING. Vi er helt enig i at tallene er for høye.
Målet må være å redusere forekomsten enda mer, og aller helst eliminere livmorhalskreft som dødsårsak. Men vi må bruke metoder som vi er sikre på er til kvinnenes beste. Problemet med testen Sørbye og Westre nå tar opp igjen, er at denne testen ikke er studert og evaluert grundig nok i screening.
Den er heller ikke sammenlignet med allerede godkjente tester eller andre etablerte metoder for kvalitetssikring, hverken når det gjelder effekt eller kostnad/nytte.
KAN SVEKKE LIVMORHALSEN. Kreftscreeningen må balansere mellom å forebygge så mange krefttilfeller som mulig, og samtidig unngå unødvendig behandling. Behandlingen kan potensielt svekke livmorhalsen, og føre til svangerskapsrelaterte komplikasjoner. Derfor er det viktig at alle teststrategier rettet mot yngre kvinner er spesielt godt dokumenterte før de brukes i Livmorhalsprogrammet.
Vi er helt enig i at tallene er for høye.
Rådgivningsgruppen for Livmorhalsprogrammet og Kreftregisteret er bekymret over at noen laboratorier fortsetter å bruke en test som mangler tilstrekkelig dokumentasjon i kvalitetssikringen, selv om det er for å sikre at ikke noe er oversett i mikroskop. Vi er ekstra bekymret over måten de har brukt en test fra én enkelt kommersiell aktør.
Denne typen utprøving bør gjøres i forskningsprosjekter, med full vurdering fra en etisk komite, med åpenhet rundt finansieringskilder, og der kvinnene gir informert samtykke.
MØYSOMMELIG. Vi ønsker alle enda bedre kvalitetssikring, for å oppdage kreft og alvorlige celleforandringer tidlig nok. Da må tester som skal vurderes innført i Livmorhalsprogrammet, først prøves ut med andre typer tester og teststrategier i solide forskningsprosjekter. Deretter må en uavhengig ekspertgruppe vurdere forskningsresultater og kost-/nytteeffekt.
Dette er møysommelig arbeid, men det er slik medisinsk utvikling må foregå.
Ingen oppgitte interessekonflikter
