Interseksjonalitet – et verdifullt tankesett innen medisin
Hvordan vi møter og behandler mennesker, farges av kunnskap, fordommer og erfaringer. Interseksjonalitet er et tankesett som kan hjelpe oss med å utjevne ulikhet innen helse.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Kronikk: Friha Aftab, lege i spesialisering 2 (LIS2)
VI VET AT det foreligger mindre forskning på kvinner enn menn innen medisinen. Er du kvinne i menopausen med innvandrerbakgrunn, har vi enda mindre kunnskap. Med flere marginaliserende faktorer er disse pasientene enda mer utsatt.
Feminisme handler om frihet, likestilling og rettferdighet uavhengig av kjønn. Den første bølgen omhandlet de juridiske rettighetene. Den andre kjempet man om de materielle rettighetene, familiepolitikk og statsfeminisme. Individualismen preget den tredje bølgen.
BEGREPET. Interseksjonalitet er ideen om undertrykking eller diskriminering på bakgrunn av kjønn, seksualitet, etnisitet, funksjonshemming – og hvordan disse virker sammen også kjent som den fjerde bølgen.
Begrepet ble introdusert av kriminologen Kimberlé Crenshaw i 1989. Ordet stammer fra det engelske ordet intersection, som også betyr store veikryss. Motivert av at mørke arbeiderkvinner i USA ble marginalisert og ekskludert både i lovverk og politiske bevegelser. Kvinnebevegelsen var opptatt av kjønn og anti-rasismen av rase. De mørke kvinnene falt dermed mellom to stoler. De følte seg marginalisert av hvite kvinner i den ene bevegelsen, og av mørke menn i den andre.
Det er viktig at vi bygger systemer og kunnskap som forebygger systematisk forskjellsbehandling.
PÅVIRKNING. Interseksjonalitet som metode gjør oss som leger spesielt oppmerksom på hvordan aksene av identitet og ulikhet konvergerer og kan gi uventede maktstrukturer.
Rammeverket påvirker hvordan vi møter våre pasienter. For selv om vi fokuserer mye på kulturell kompetanse, handler dette om de mer komplekse strukturene. Hvordan samvirker alder, kjønn og minoritet hos en pasient med psykisk sykdom eller kvinnesykdommer?
SÅRBARHET. Krysningene av disse aksene gjør pasienten sårbar i ulik grad. Vi vet for eksempel fra studier i USA at det er ulikhet innen helse mellom den afroamerikanske middelklassen og underklassen. Det man også har funnet, er at skjæringspunktet mellom kjønn, rase og klasse gjør at kvinnene er mye mer utsatt.
En studie viser at afroamerikanske kvinner som tilhører den høyeste sosioøkonomiske klasse, hadde høyere forekomst av hypertensjon, spedbarnsdødelighet, og overvekt enn laveste klassen hvite kvinner. Reduksjonen i helse var ikke funnet hos afroamerikanske menn (Jackson og Williams 2006).
Å være oppmerksom på hvordan enkelte pasienter påvirkes av den doble belastningen, er et viktig redskap i pasientmøte som kan bidra til å begrense ulikheten.
FORSTÅELSE. Temaet er høyaktuelt i dag, der vi ser hvordan strukturell rasisme som er en persisterende utfordring i land som USA.
Det er viktig at vi her hjemme i våre yrker bygger systemer og kunnskap som forebygger systematisk forskjellsbehandling. Hvordan vi møter pasientene våre og måten vi kommuniserer på, bør gjøres med interseksjonelle briller. Det gjør oss i stand til å fokusere på mer institusjonelle og strukturelle krefter som skaper mønstre av undertrykkelse, marginalisering og helsemessige forskjeller.
Slik kan vi problematisere hvordan samfunnets maktstrukturer påvirker det relasjonelle. Det handler om å forstå privilegier på en ny måte. En slik tilnæring vil berike pasientalliansen, kommunikasjon og bedre behandling.
Ingen oppgitte interessekonflikter
