Operatørbyttet i Kirkenes svekker både lokal og nasjonal beredskap

Finnmark legeforening mener at det totalt sett beste alternativet for Øst-Finnmark er et flerbrukshelikopter drevet fra en militær plattform.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Paul Olav Røsbø og Britt Larsen Mehmi, leder og nestleder Finnmark legeforening

FORSVARET har vært operatør ved den midlertidige ambulansehelikopterbasen ved Kirkenes lufthavn i perioder siden våren 2018, og nå sammenhengende siden november 2019.

Fra 16. juli 2020 er det planlagt et operatørskifte ved denne basen.

Norsk Luftambulanse AS (NLA) er tiltenkt å ta over som ny midlertidig operatør fram til 31. januar 2021, med mulig forlengelse etter det. Dette baseres på oppfatningen om at Forsvaret ikke kan bli værende, selv ved en pandemi. Finnmark legeforening ser flere utfordringer med det varslede operatørbyttet og den videre etableringen av en permanent helikopterbase.

Paul Olav Røsbø, leder Finnmark legeforening

BEKYMRING. Vi har i flere sammenhenger uttrykt bekymring for at NLA sitt engasjement som ny midlertidig operatør i Kirkenes vil ramme den nasjonale luftambulanseberedskapen. Å operere en ekstra ambulansehelikopterbase i en pandemi vil være både uforutsigbart og krevende.

Bruken av et reservehelikopter og eksisterende personell på en ny base i Kirkenes innebærer at beredskapen svekkes nasjonalt. For basene i Arendal og Lørenskog vil det innebære at de får et annet helikopter med dårligere kapasitet. Det er heller ikke infrastruktur for en NLA-base i Kirkenes, og det medfører betydelig ekstra kostnader.

STORTINGSVEDTAK. Finnmark legeforening vil understreke at en luftambulanseberedskap i Øst-Finnmark ikke må gå på bekostning av beredskapen for Sør-Norge. Det vil den dessverre gjøre dersom NLA overtar i Kirkenes 16. juli.

Britt Larsen Mehmi, nestleder Finnmark legeforening

Det foreligger et Stortingsvedtak på at 3 Bell helikoptre skal være stasjonert i nord. Ingen av disse har noen form for beredskapsvakt. Flygende personell ved 339-skvadronen på Bardufoss har gitt klart uttrykk for at oppdraget i Kirkenes er relevant. Forsvaret skal uansett trene på medisinsk evakuering, nettopp den typen arbeid som de nå gjør i regionen. De har kapasitet til å være der. Og det vil ikke gå på bekostning av andre oppdrag.

Regjeringen velger nå å forlenge en bistand i Kirkenes etter 16. juli 2020 begrunnet i pandemien med et sivilt ambulansehelikopter som kun kan løse helseoppdrag. En slik prosess bør etter Finnmark legeforenings syn være gjennomtenkt og grundig konsekvensanalysert.

HELIKOTERSTØTTE. Øst-Finnmark er et geografisk stort område med liten befolkning. Vi har i tillegg Schengen grense mot Russland, noe som i seg selv tilsier behov for helikopterstøtte. Vi er helt avhengige av å kunne samarbeide på tvers av nødetater og med Forsvaret for å kunne ivareta befolkningens liv og helse.

Våre samarbeidspartnere er ikke alle helsepersonell, men fokuset er til syvende og sist det samme: å ivareta befolkningen. Det betyr at helseoppdrag uansett vil bli prioritert. Dette er totalberedskap i praksis, og i Øst-Finnmark trenger vi et velfungerende sivilt-militært samarbeid.

FLEKSIBELITET. Øst-Finnmark har derfor etter vårt syn behov for en mer fleksibel helikopter-løsning enn et rent ambulansehelikopter. Et sivilt ambulansehelikopter løser ikke alle beredskapsutfordringene i området, slik som Bell helikopteret så langt har gjort.

Det er allerede gjennomført flere oppdrag sammen med Politiet og for Forsvaret i tillegg til helseoppdrag, uten at det har gått på bekostning av akuttmedisinsk beredskap. Samtidighetskonflikter er ikke et problem her, med et gjennomsnitt på 1,2 ambulansehelikopteroppdrag per døgn. Derfor er det rikelig med kapasitet til andre oppgaver i tillegg.

60. MILLIONER. Finnmark legeforening ser med bekymring på at Regjeringen er i ferd med å etablere en rendyrket ambulansehelikoptertjeneste i Øst-Finnmark til omtrent 60 millioner kroner i året, samt ytterligere kostnader til infrastruktur som må bygges.

Rammene rundt en permanent base er ikke avgjort. Derfor vil man risikere å bruke ressurser på en midlertidig base som ikke nødvendigvis blir overførbare til en permanent løsning. Dette kan fort gå på bekostning av sykehusdriften i området, noe som igjen vil ramme pasientene.

FLERBRUKSHELIKOPTER. Finnmark legeforening mener at det totalt sett beste alternativet for Øst-Finnmark er et flerbrukshelikopter drevet fra en militær plattform, for eksempel etter modell fra redningshelikoptrene, hvor helse, forsvar og justis samarbeider. Det løser alle beredskapsutfordringer for en liten befolkning i et stort geografisk område til en mye lavere kostnad enn det Regjeringen nå legger opp til.

Frem til rammene for en permanent base er avgjort, bør man nå beholde Forsvaret som operatør ved den midlertidige basen. Da vil man opprettholder stabilitet i beredskapen nasjonalt, og man ville kunne se på hvilke muligheter som ligger i et flerbrukshelikopter for både Forsvaret og nødetatene lokalt.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS