Sammen kan vi bygge en sterk og bærekraftig helsetjeneste

Innlegg: Rajji Mehdwan, administrerende direktør i Roche Norge

Å BYGGE videre på denne fordomsfrie dialogen, kan føre til at Norge kommer langt i å realisere en robust og bærekraftig helseindustri, som både kan sikre arbeidsplasser og gi bedre helse i fremtiden.

Nylig ble rapporten om helsenæringens verdi lagt frem. Rapporten belyser potensialet for helse- og livsvitenskapsnæringene som en viktig vekstmotor for Norge. Det har vært betydelig vekst de siste årene og i 2019 bidro helseindustrien med 150 milliarder kroner i omsetning, en økning på 4,2 prosent fra året før.

KOMMENDE GENERASJONER. Det er en kjensgjerning at inntektsstrømmer som utelukkende er knyttet til naturressurser ikke er et alternativ for den norske økonomien i tiårene fremover. Vi må diversifisere hvis vi skal opprettholde en velferdsstat i verdensklasse inn i det neste århundre. Det handler om kommende generasjoner, våre barn – og deres barn.

Rapporten støtter min sterke tro på at investeringer som fører til en sterk biovitenskapsindustri er et smart grep for å sikre denne fremtiden. Ikke bare vil vi slik trygge inntektene fremover, men det vil også øke sannsynligheten for at vi kan beholde den høye standarden vi har for helsetjenestene våre.

SVARENE I VITENSKAPEN. Som koronasituasjonen har vist oss: det finnes knapt noe viktigere enn helsen vår. Den spesielle tiden vi har stått i, og ennå ikke er helt ute av, har også vist oss at svarene på de mest presserende spørsmålene samfunnet står overfor er å finne i vitenskapen. 

I den samme vitenskapen vil vi også finne svarene på noen av fremtidens største utfordringer: Å sikre at vi er i stand til å dekke helsetjenestens behov i møtet med en aldrende befolkning, å ta hånd om livstruende sykdommer, å gi sykehusene muligheten til å ta i bruk fremragende, nyskapende behandlinger, å sørge for at primær- og kommunehelsetjenesten kan møte både nye og økende behov. At vi er bedre forberedt på fremtidige pandemier, og ikke minst, at vi er i stand til å beholde et godt helsevesen for innbyggerne i en ny økonomisk hverdag uten enorme oljeinntekter. Dette vil kreve høy kompetanse i biovitenskapsindustrien.

TRE VIKTIGE MOMENTER. Så hva skal til for at Norge skal lykkes med å skape et sterkt og bærekraftig helsevesen i verdensklasse på lang sikt? Jeg mener det er særlig tre ting som viktig.

For det første er vi helt avhengige av at alle gode krefter jobber sammen. Det offentlige, de lokale fagmiljøene, gründerne og globale partnere.

Globale partnere er ikke en valgmulighet, de er faktisk essensielle. De har en viktig rolle å spille i å stille til rådighet kompetanse på sentrale felt – vitenskap, teknikk, produksjon. I tillegg kommer tilgangen til en global forsyningskjede, kapital – og muligheten til å gi norske satsninger en verdensomspennende scene. Dette har nordmenn lyktes med før. Innen olje og gass har Norge verdensledende klynger blant annet i Stavanger-området. Kongsberg hevder seg internasjonalt innen automotiv-segmentet. Det maritime clusteret i Ålesund-regionen er også i den absolutte verdensklassen. Det samme er mulig å få til innen helse.

KULTURENDRING. For det andre trenger vi et kulturskifte og en endring i måten vi ser på hverandre som offentlige og private aktører. Vi må gå fra å anse den ene som kjøper og den andre som selger til å se på hverandre som partnere som skaper verdier sammen. Fokuset må være på hvilken verdi vi kan bringe til det norske samfunnet og norske pasienter.

Under koronakrisen kom hele Norge sammen for å redde liv. Vi diskuterte ikke helseøkonomi, kostnadseffektivitet eller kvalitetsjusterte leveår – det handlet om å redde våre mest sårbare og beskytte helsen til det norske folk, fordi alternativet ikke var akseptabelt for noen av oss.

Vi har jobbet side om side, lagt bort fordommer og jobbet mot et felles mål om å beskytte og hjelpe det norske samfunnet og menneskene i det. Vi har økt kapasiteten på sykehusene, styrket og økt testkapasiteten for koronaviruset, sørget for import av smittevernsutstyr til Norge, klart å holde importen av andre medisiner i gang, investert i kliniske studier for å finne medisiner og vaksiner – for å nevne noen eksempler på samarbeid. Denne nye måten å jobbe sammen på har gitt stor verdi: vi klarte å avverge en svært alvorlig situasjon, klarte å forhindre smittespredning og har reddet liv.

INNOVASJONER. For det tredje må vi ta i bruk innovasjon i behandlingsleddet i helsevesenet. I dag er 90 prosent av helsevesenets budsjett dedikert til dette. Ved å implementere innovasjoner som reduserer ineffektivitet og sparer ressurser på omsorgsnivå, vil vi kunne generere betydelige besparelser i systemet – besparelser som kan finansiere sårt tiltrengte fremtidige innovasjoner.

Vi er også nødt til å ta i bruk mulighetene som ligger i digitalisering. Her har vi mange muligheter: behandle pasienter over video eller telefon fremfor på sykehuset eller legekontoret, oppfølging av pasienten digitalt, bruk av pasientdata for å øke kunnskapen om hva som fungerer og ikke fungerer eller mer effektive og tidligere behandlingsinngrep.

PASIENTFOKUSET. Under koronakrisen har vi klart å virkelig sette pasienten i sentrum. Jeg mener vi må fortsette med den tankegangen – og tanken om at vi skal gjøre alt vi kan for å redde liv – når andre beslutninger tas i helsevesenet.

Det er så klart forskjell på koronakrisen og vanlige prioriteringer som må tas i den norske helsetjenesten, men jeg tror at hvis vi fortsetter å legge fordommene til side, jobber sammen og setter pasienten i sentrum, så vil vi klare å bringe de beste løsningene til norske pasienter i generasjoner fremover.

Interessekonflikt/disclaimer: Roche er et globalt bioteknologiselskap som markedsfører både legemidler og diagnostiske verktøy i det norske markedet.