Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Bør fastleger veilede DPS-spesialister?

Et tettere samarbeid i form av veiledning mellom spesialister på DPS og fastleger gir muligens større enighet om når en pasient behøver mer hjelp enn primærhelsetjenesten kan gi.

Publisert: 2020-05-13 — 05.05

Marit Nymoen


Kronikk: Marit Nymoen, Ph.D.-stipendiat og psykolog i Helse Fonna HF
Miriam Hartveit, førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB) og forsker i Helse Fonna HF
Jostein Helgeland, kommuneoverlege i Haugesund kommune
Harald Bjarne Hellesen, kommuneoverlege i Suldal kommune og fastlege
Eva Biringer, seniorforsker i Helse Fonna HF.

Miriam Hartveit

ALLE SKAL HA lik tilgang på spesialisthelsetjenester når det er nødvendig. Mediene rapporterer om et større press på sykehusene som medfører tøffe prioriteringer, og terskelen for å søke hjelp for eksempelvis psykiske lidelser, kan være større for noen pasienter. Problemet er at det fra før ikke er enighet mellom pasienter, fastleger og spesialister ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) om når en pasient bør henvises.

Regelstyring gjennom detaljerte prioriteringsveiledere er ikke nødvendigvis den rette løsningen for utfordringene vi ser i den komplekse samhandlingen mellom psykisk helsevern i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

UENIGHET. Prioriteringsveiledere og lovverk regulerer tilgangen på spesialiserte tjenester i psykisk helsevern. Pasientene skal vurderes likt og rettferdig, slik at ressursene både forvaltes på en god måte og at alle innbyggere har samme tilgang på tjenestene.

Pasienter, fastleger og DPS-spesialister har ulik forståelse av hva som er premissene for at en pasient bør få hjelp hos DPS

Lover og retningslinjer skal sikre at folk verken blir over- eller underbehandlet.

Fortolkningen av regelverket skjer i to ledd: Leger i kommunen har fått en portvaktfunksjon ved å bestemme hvem som skal henvises, og DPS-spesialistene er gitt retten til å beslutte om henvist pasient skal få spesialisthelsetjeneste. Men to tredeler av DPS-spesialistene og fastleger angir at det ikke er noen enighet om når en pasient bør henvises til DPS.

PUSLESPILL. I tillegg har vi funnet at pasienter, fastleger og DPS-spesialister har ulik forståelse av hva som er premissene for at en pasient bør få hjelp på DPS.

Pasientens behov blir dermed som en puslespillbrikke der det er minst tre ulike beskrivelser av hvordan brikken skal se ut for å passe inn. Utfordringen for pasienten og fastleger vil være å finne ut hvor pasienten passer inn, og håpe at DPS-spesialistene er enige.

FÅR HJELP FOR SENT. Den offentlige debatten viser at folk opplever det som utfordrende å bli avvist når de søker hjelp, å måtte tåle lange ventetider og å få utilstrekkelig behandling i helsevesenet. I et debattinnlegg i Nordlys som er gjengitt i dagbladet, trekker Ingvild Glosli Worum frem at oppfordringen om å «søke hjelp» når man har behov for det, ikke samsvarer med hvilken hjelp man faktisk får i helsevesenet eller hvor tilgjengelig helsetjenestene er.

Hun skriver at «sannheten er at hjelpen altfor ofte er for sen, for dårlig eller helt feil». Avvisningsraten på DPS samt undersøkelser av behandlernes opplevelse av kvaliteten på eget arbeid, gir klar støtte til Worums utsagn.

NØDVENDIG SAMSPILL. Vi tenker det er behov for en mer fleksibel og situasjonstilpasset definisjon av prioritet for DPS. Regelstyring har som målsetting at like pasienter skal behandles likt, men det er få situasjoner som er «like». Istedenfor en stadig mer detaljert regelstyring fra statlig hold tror vi at beslutninger for om en skal benytte DPS, best tas i et samarbeid mellom pasienten, fastlegen og DPS-spesialisten.

Enveiskommunikasjonen i henvisningsprosessen er ikke tilstrekkelig. Spesialisthelsetjenestens plikt til å veilede primærhelsetjenesten skal sikre god samhandling mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten

og kan være et verktøy for å skape en større enighet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

LØSNINGEN? Et stort antall fastleger har rapportert at de ønsker mer veiledning fra DPS-spesialister for å kunne yte bedre hjelp til pasienter med psykiske utfordringer i førstelinjen. På den andre siden anklages fastlegene for ikke å prioritere ansvarsgruppemøter og dermed gå glipp av muligheter for samarbeid og veiledning. Burde vi ha hatt en tilsvarende plikt for fastleger og tjenesteytere i kommunalt psykisk helsevern til å veilede spesialisthelsetjenesten?

Fastlegen har en koordinerende rolle i helsevesenet og har ofte kjent pasienten over lang tid. En kan se for seg at en motsatt veiledningsplikt kunne ha økt forståelsen for den allmennmedisinske kompetansen og kjennskap til hvilket tilbud som eksisterer i kommunen.

Tettere samarbeid, i form av veiledning mellom spesialister på DPS og fastleger, kan muligens gi en større enighet om når en pasient er i behov av mer hjelp enn primærhelsetjenesten kan gi. Fastlegeopprøret tyder på at grensen for arbeidspress er nådd og at ytterligere plikter ikke vil gjøre fastlegearbeidet lettere på kort sikt. Men på lang sikt ville det kanskje ha gitt en felles forståelse som gagner både pasienten og helsepersonellet som skal samarbeide.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 08/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Aage Hegge Hansen 14.05.2020 12.08.46

    lege

    Det kan være nyttig å ta rede også på hva pasienten selv og de pårørende mener om saken. Det er de som er de virkelige spesialistene på det som har skjedd og hva problemet er.

  • Sven Richard Haugvik 14.05.2020 12.32.44

    Lege

    Helt enig i dette, men finner ikke relevante bruker-/pårørende analyser på DPS-anliggende. Fastlegene står dermed denne viktigste gruppen nærmest, og kjenner denne viktigste gruppen best. Vi fortviler ikke på egne vegne, men på vegne av behandlingstrengene «brukere» som ikke får den spesialisthjelp vi - OG PASIENTENE - mener er nødvendig. Norske fastleger har allerede talt til FHI og avgitt en signifikant evaluering. Bildet som tegner seg ut fra fastlegenes svar i denne undersøkelsen tyder på at det har skjedd en negativ endring på nasjonalt nivå, når det gjelder samhandlingen mellom fastlegene og DPS-ene og når det gjelder tilgjengeligheten til spesialiserte helsetjenester. Bildet viser også at noen DPS skårer bra og andre mindre bra, og fastlegenes svar betyr dermed at det er geografiske forskjeller i «tilbudet» til befolkningen. Forverret varians kan IKKE aksepteres, hvilket DPS-enes eiere ene og alene står ansvarlig for, og må svare for. Forbedring & kvalitessikring, vårt MANTRA!

  • Sven Richard Haugvik 13.05.2020 10.55.26

    Lege

    Avslagsfrekvensen fra DPS (i alle fall her i Vestfold "sør") er alt for høy. Det er ikke bedret etter siste årenes rekelmessige samhandlingsmøter med resp. representanter 3-4 ganger i året. Det er naturligvis en fornuftig tanke at "en" kan se for seg at en motsatt veiledningsplikt kunne ha økt forståelsen for den allmennmedisinske kompetansen og kjennskap til hvilket tilbud som eksisterer i kommunen. Men utfordringen stikker hovedsaklig i at DPS ikke har gjort seg kjent med respektive kommuners psykiatritilbud, kompetanse eller bemanning. Det foreligger heller ingen kvalitessikring av evt. "behandlingseffekter" på kommunalt nivå, og ved feks. utskr. av de som har vært gjennom 4 dagers krush-kurs mot angst eller OCD har ikke relevante 1.linjetilbud ved utskrivning helelr. Det er helt korrekt at Fastlegen har en koordinerende rolle i helsevesenet og har vanligvis kjent pasienten over lang tid, men å sette fastlegen inn som et koordnierende ledd mellom 1.-2.linje, er en dårlig ide. PKO??

  • Sven Richard Haugvik 13.05.2020 13.05.21

    Lege

    Inntaksteamene er også feil skrudd sammen med psykolog som leder inntaket. Her er det byråkratiet med sjekklister ihht. nasj.retningslinjer som trumfer med.faglig innsikt/ helhetlig vurd. av HENVISNINGEN. Psykiaterkollega hører vi intet fra i denne fasen. Men, så for de "heldige" som slippe gjennom nåløyet få vi slik EPIKRISE vedr. Legeundersøkelse i forbindelse med basisutredning i pakkeforløp/ Videokonsultasjon. Somatisk sykehistorie: benekter kroniske somatiske sykdommer, epilepsi, hodeskader. Ingen aktiv CAVE funnet. VURD: Behov for ytterligere somatisk oppf inkl. kardiometabolske risikofaktorer? Nei. Behov for suppl blodprøver? Nei. Indikasjon for CT/MR cerebrum, EEG eller EKG? Nei. Kan somatiske problemer virke inn på diagnostikk av ev. psykisk lidelse? Nei. Kan eksisterende somatisk medikasjon gi psykiske bivirkninger? Nei. Behov for ytterligere vurdering av psykofarmakologisk behandling? Ja, hvis citalopram (X) mg daglig skal ha ingen effekt. Tiltak: ingen. Ansvar somatikk FL.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!