– Vil måtte jobbe for å ta igjen etterslepet

Dette svarer statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen (H), på spørsmål stilt til helseministeren om hvorvidt sykehusene vil få tilført ekstra ressurser for å handtere etterslep.

Svært mye av den planlagte aktiviteten ved sykehusene ble avlyst og utsatt da epidemien var et faktum i Norge.

Som Dagens Medisin skriver denne uken, hadde sykehusene 213.000 færre pasientopphold i mars 2020, sammenlignet med 2019. Det utgjør over 760 millioner kroner mindre i inntekt.

Samtidig har spesialisthelsetjenesten dratt med seg et nær konstant antall brutte pasientavtaler over år. Det var ved inngangen til dette året over 200 000 brutte pasientavtaler.

På spørsmål om hvordan det «nye» korona-etterslepet skal håndteres, samtidig som man har et allerede stort etterslep fra før, svarer Erlandsen:

– Vi har nylig bedt de regionale helseforetakene om en gradvis opptrapping til mer normal drift i helseforetakene. Samtidig må en ved opptrapping av aktiviteten planlegge og forberede for et høyt antall intensivpasienter, og en smittetopp.

– Situasjonen vi er i nå, innebærer at vi vil få flere ventende pasienter, økte ventetider framover og et etterslep som må tas igjen. Vi vet per nå ikke når vi kommer tilbake til en «normalsituasjon», men når vi er der vil regjeringen og sykehusene måtte jobbe for å ta igjen etterslepet.

Erlandsen viser til at samtidig som aktiviteten er tatt ned både for å kunne forberede mottak av et høyt antall Covid-19-pasienter, er nedgangen i aktivitet også på grunn av smittevernhensyn – og sykdom og karantene hos ansatte. Pasienter har også avlyst planlagte timer.

– I denne situasjonen har helseforetakene hatt behov for større frihet til å styre pasientflyten. Regjeringen har derfor vedtatt en midlertidig forskrift om endringer i helselovgivningen for å understøtte helseregionenes beredskapsarbeid. Denne er vedtatt med hjemmel i koronaloven og vil gjelde så lenge koronaloven gjelder.

–  Det vurderes om det etter at koronaloven oppheves fortsatt vil være behov for enkelte unntak fra helselovgivningen. I så fall vil det bli fremmet en lovproposisjon om dette, sier Erlandsen.

Hun peker videre på at konsekvensen av aktivitetsnedgangen er at mange pasienter har fått et redusert helsetilbud og risiko for forverret helse.

– Samtidig hører vi at flere sykehus har ledig kapasitet.

Opptrappingen til mer normal drift i sykehusene, som helseminister Bent Høie varslet 17 april, skal skje «i tråd med etablerte prioriteringskriterier», sier hun.

–  Parallelt med dette må arbeidet med å planlegge og forberede for et høyt antall intensivpasienter og en smittetopp fortsette. Avtaler med private om disponering av personell, utstyr og arealer, samt andre tiltak knyttet til ansettelser og innkjøp av utstyr, skal i utgangspunktet videreføres.

–  Ulike hensyn må balanseres. Ved en opptrapping av aktiviteten må det tas hensyn til beredskapsplanlegging, bemanningssituasjonen, hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom de ulike institusjonene og smittevernhensyn, inkludert tilgang til smittevernutstyr. I vurderingene må det tas høyde for oppdaterte analyser fra Folkehelseinstituttet når det gjelder forventet sykdomsutvikling.

–  Det må også tas høyde for usikkerhet i disse analysene og at situasjonen raskt kan endre seg, sier Erlandsen.