Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Koronavirus og antibiotikaresistens – finnes det en sammenheng?

I dag foreligger ingen kliniske studier som bekrefter om antibiotikaresistens skulle være medvirkende til de høye dødstallene som er forårsaket av koronaviruset i Italia. Det behøves mer forskning om pasientens sykdomsforløp for å kartlegge årsaksforhold.

Publisert: 2020-04-04 — 18.12

Marte Haugen

Kronikk: Marte Haugen, fagsykepleier i Oslo kommune. Har mastergrad i helseledelse og helseøkonomi fra Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet ved UiO

I LØPET AV de siste månedene er flere enn 1000 000 mennesker i verden bekreftet smittet av koronaviruset. Antallet smittede er høyest i Europa, og Italia regnes som det landet som, utenfor Kina, er hardest rammet. Den høye dødsraten har skapt stor bekymring på verdensbasis, og her i Norge. Drastiske tiltak har blitt satt til verks for å få kontroll på koronavirus-pandemien, men dødstallene bare fortsetter å stige.

Hva skyldes de høye dødstallene i Italia? Og kan de egentlig relateres til resistente bakterier?

ITALIA. Italia har per dags dato flest antall dødsfall i verden som er forårsaket av det nye koronaviruset. Fra og med i går, fredag 3. april, har landet rapportert mer enn 13.900 dødsfall. Verdens helseorganisasjon (WHO) påpeker at Italias dødstall fra Covid-19, på ti prosent, er mye høyere enn det globale gjennomsnittet på 3,4 prosent.

Virusinfeksjoner, som koronavirus, baner ofte veien for bakteriell lungebetennelse. Koronavirus rammer luftveiene og kan gjøre sykdommen farligere i land med mye resistente bakterier

Én faktor som påvirker landets dødsrate, kan være alderen på befolkningen. Italia har den eldste befolkningen i Europa, hvorav rundt 23 prosent av innbyggerne er 65 år eller eldre.

Mange av Italias dødsfall har vært blant mennesker i 80- og 90-årene, en aldersgruppe som er mer utsatt for alvorlige komplikasjoner fra virusinfeksjoner, så vel som bakterielle infeksjoner. Det er rimelig å anta at dødsraten blant denne generasjonen er høyere enn gjennomsnittet, sammenlignet med land som har yngre populasjoner.

BEFOLKNINGSTETTHET. En annen årsak til de høye dødstallene i Italia kan skyldes antallet mennesker i et gitt område som trenger medisinsk behandling. I de fire nord-italienske karantenerammede regionene; Piemonte, Emilia-Romagna, Veneto og Lombardia, bor det til sammen 20 millioner mennesker. Dette tilsvarer nesten en firedobling av befolkningen i Norge. Å ha mange alvorlige syke mennesker i en enkelt region, kan potensielt få det lokale helsevesenet til å kollapse.

En kinesisk studie viser at dette sannsynligvis var tilfelle i byen Wuhan i Kina, der utbruddet av koronaviruset skal ha begynt. WHO rapporterte nylig at dødstallene for Wuhan var på 5,8 prosent, sammenlignet med 0,7 prosent i resten av landet (WHO, 2020 b). 

RESISTENTE BAKTERIER. En tredje årsak til dødstallene i Italia spekuleres i andelen av resistente bakterier.

Norge og Italia stiller i utgangspunktet likt rustet mot å håndtere pandemier som Covid-19. Begge landene har en etablert styringsstruktur med god økonomisk status og effektive forvaltningssystem. Helsevesenet er godt utviklet i disse landene – med et effektivt sykehusvesen som har høy behandlingskapasitet og moderne medisinsk utstyr. Disse systemene er helt i topp på verdensrangeringen over helsesystemer, og bør derfor være godt rustet for å håndtere krisetilstander som koronaviruset.

ANTIBIOTIKABRUKEN. Én faktor som skiller pasientbehandlingen fra norske og italienske sykehus, er bruken av antibiotika. Selv om antibiotikaresistens omtales som en global krise, foreligger det stor variasjon mellom land når det kommer til forbruk og resistensutvikling av antibiotika. Det europeiske smittevernsbyrået (ECDC) viser i sin studie at Italia er det landet i Europa der flest mennesker dør av resistente bakterier.

Overforbruk av antibiotika og irrasjonell forskrivingspraksis er noen av årsakene til den høye resistensutviklingen i dette landet. Ifølge ECDC er flere resistente bakterier endemiske på italienske sykehus. Det betyr at de har kolonisert sykehusene permanent.

Virusinfeksjoner, som koronavirus, baner ofte veien for bakteriell lungebetennelse. Koronavirus rammer luftveiene og kan gjøre denne sykdommen farligere i land med mye resistente bakterier.

Norge har over lang tid ført en restriktiv antibiotikapolitikk som baserer seg på forsiktig bruk av antibiotika til mennesker og dyr, økt infeksjonsforebygging og konsolidering av overvåking av antibiotikaresistens. Disse tiltakene har gitt oss et fordelaktig forbruksmønster som sikrer antibiotika til pasienter som trenger det, og i tilfeller der det er nødvendig.

MER KUNNSKAP MÅ TIL. Pasienter som er syke med koronavirus, kan ha behov for antibiotika som et supplement i behandlingsforløpet. Mangel på antibiotika kan derfor begrense behandlingskapasiteten på italienske sykehus. Når det er sagt, er det tvilsomt å påpeke at andelen av resistente bakterier alene bestemmer dødstallene i Italia.

Covid-19 er fremdeles en sykdom vi trenger mer kunnskap om. Det er behov for mer forskning om pasientens sykdomsforløp for å kartlegge hvorvidt dødstallene i Italia skyldes resistente bakterier, andre årsaksforhold eller en kombinasjon av dem.

I dag er det ingen kliniske studier som bekrefter at antibiotikaresistens er sterkt medvirkende for dødstallene forårsaket av koronaviruset i Italia.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren skrev sin masteroppgave om antibiotikaresistens. Som fagsykepleier i Oslo kommune har hun som oppgave å være et kvalitetsledd mellom ledelse og klinikk vedrørende smittevern og beredskap i helseinstitusjon.

Øvrige kilder:

Armocida B, Formenti B, Ussai S, Palestra F & Missoni E (2020).The Italian health system and the COVID-19 challenge. The Lancet. Published: March 25, 2020.   
Zhu N, Zhang D, Wang W et al. (2020): A novel Coronavirus from patients with pneumonia in China, 2019. N Engl J Med 2020; 382: NEJMoa2001017.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!