Støp kuler, men skyt ikke nå!

Lag gode beredskapsplaner og flytskjemaer som definerer kompetanse, mobilisering, rullering og arbeidsplaner ved en situasjon der antallet Covid-19-pasienter overskrider kapasiteten! Vi må ikke bruke opp ammunisjonen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen

Kronikk: Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, anestesisykepleier, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, forsker ved Sykehuset Østfold og sekretær for Anestesisykepleierne NSF

PÅ NETTSTEDET til Sykepleien.no (30. mars 2020) presenterte Barth Tholens og Liv Bjørnhaug Johansen den 30. mars en allegori for dagens Covid-19-situasjon som «krigføring», hvor sykepleiere omtales som «kanonføde».

Jeg vil trekke allegorien videre og oppfordre til at de ulike helseinstitusjoner skal fortsette å støpe kuler, men la være å skyte. Risikoen er stor for at vi nå bruker opp ammunisjonen ved å skyte småspurv med kanon, slik at vi ikke har tilstrekkelig skyts å komme med dersom ørnene flyr inn.

HJELPEPLIKT. I denne sammenhengen defineres helsepersonell i vid forstand som «kuler» - og aktiv mobilisering av alt tilgjengelig helsepersonell som «skyting med kanon».

Helsepersonell har hjelpeplikt ved sykdom og skade, uavhengig av om de er på jobb eller ikke.

I situasjonen som nå er over oss, utsettes helsepersonell for potensiell smittefare, fordi det eksempelvis ikke er konsensus om hvilke prosedyrer som innebærer aerosoldannelse, og hva slags smittevernsutstyr som gir sikker beskyttelse i hvilke situasjoner. Det er for eksempel ikke samsvar mellom tilrådinger fra Folkehelseinstituttet (FHI) og fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) om hvorvidt forstøverbehandling kan føre til aerosoldannelse.

Les også: Hvis smittevernet svikter – hvor står vi da?

USIKKERHET. Det råder usikkerhet om hvorvidt det kan få juridiske ettervirkninger dersom påkledning av smittevernsutstyr forsinker akutt medisinsk hjelp, eller om man nekter å utføre behandling på grunn av manglende smittevernsutstyr.

Det synes som om ingen vet hvor mye smittevernsutstyr man har tilgjengelig, verken nasjonalt eller ved den enkelte helseinstitusjon, og dersom noen faktisk vet, er dette ikke informasjon som deles med den enkelte ansatte. Utviklingsbildet er svært usikkert selv om det tilsynelatende ser ut til at kurven har flatet ut. Karanteneordninger settes under tvil, det samme gjelder kriterier for mistanke og eventuell testing for virus.

Det er i tillegg store nasjonale variasjoner, og de enkelte helseforetak utarbeider egne lokale prosedyrer. Flesteparten forholder seg muligens til anbefalinger fra Folkehelseinstituttet (FHI), men det finnes ikke anbefalinger for alle forhold når dette skrives.

Mangelen på sykepleiere og spesialsykepleiere er varslet med bekymring i flere år. Det samme er mangelen på smittevernsutstyr. Vi har ikke nok kuler

SKYTING MED KANON. Via mediene og et stort kontaktnett som følge av mine ulike roller som førsteamanuensis, forsker og medlem i landsstyret i Anestesisykepleierne Norsk Sykepleierforbund, får jeg tilgang til situasjonsbeskrivelser fra hele landet.

Nå skal det sies at situasjonen noen steder krever mobilisering – «skyting» – idet antallet kritisk syke pasienter med Covid-19 overskrider kapasiteten ved sykehuset. Men også ved helseinstitusjoner uten en eneste Covid-19-pasient, eller noen få, råder det unntakstilstander: Personell beordres til langvakter, flere ugunstige vakter, til tjeneste på andre avdelinger og til andre oppgaver enn de arbeider med til vanlig. Og personell som ikke jobber turnus til vanlig, trekkes inn i tredelt turnustjeneste. Helsepersonell som ikke arbeider klinisk til vanlig, melder seg, og får tilbud om, vakter i helsetjenesten.

MISBRUK AV AMMUNISJON. Arbeidsmiljøloven er tilsidesatt, og omtrent samtidig med dette trues det med flere vakter på helg, eller at arbeidsgiver kan pålegge ansatte ferie med tre dagers varsel. Arbeidstidsordninger som fagorganisasjonene i årevis har arbeidet frem for å sikre helsepersonell helsefremmende forhold slik at de kan bli værende i arbeidet frem til pensjonsalder, angripes.

Personalet blir utslitt – før behovet virkelig inntreffer. Dette medfører at «helsepersonellammunisjonen» er brukt opp, både før den ventede toppen med Covid-19-pasienter inntreffer, men også med tanke på helsekøen som hoper seg opp på grunn av utsettelser av elektiv virksomhet.

Legeforeningen har nå varslet Helsedirektoratet om sin bekymring for at helsekøene skal bli uhåndterlige etter at SARS-CoV-2 er under kontroll.

FREMTIDIGE KONSEKVENSER. I tillegg nektes eksempelvis sykepleier- og spesialsykepleierstudenter flere steder å få gjennomføre praksis. Kunnskapsdepartementet har fremmet anbefaling om at studenter skal prioriteres – likevel medfører den pressede situasjonen at den enkelte praksisavdeling ikke opplever å ha kapasitet til å ivareta studenter.

Anestesisykepleierne NSF gjennomførte nylig en kartlegging ved utdanningsinstitusjonene for anestesisykepleiere. Resultatene tyder på en risiko for at over halvparten ikke får fullført studiene til planlagt tid på grunn av samfunnssituasjonen. Dette kan igjen få konsekvenser for kommende opptak av studenter fordi man flere steder vil vurdere ikke å ta opp neste kull, eller det vil medføre økt belastning på praksisfeltet med doble kull.

KLINISK KOMPETANSE. Basert på tilbakemeldinger kan det synes som situasjonen er overførbar til for eksempel intensiv og operasjon. Å nekte studenter tilgang til praksisfeltet, vil i denne situasjonen bli som å tisse i buksa når man fryser. Videre kommer det signaler om at studenter bør fritas praksiskravet eller at de bør «spares» til det er behov for dem som arbeidskraft.

Klinisk kompetanse må opparbeides i klinikken. Den kan ikke erstattes til fulle med teori, simulering eller ferdighetstrening.

Videre er det stor forskjell på «hender» og «kompetente hender». Studenter uten praksiserfaring vil kun representere «hender».

TIL Å LÆRE AV. Helsetjenesten har lært mye fra Forsvaret gjennom årene, som for eksempel bruk av sjekklister eller strukturerte kommunikasjonsverktøy. Når det gjelder beredskap, har vi mye igjen å lære. På NRK.no kan vi lese tidligere sanitetssjef Dag Hjelles beskrivelse av en systematisk nedjustering av Forsvarets utstyr og beredskapsplaner.

Forsvaret hadde tidligere forhåndslagre av medisinsk utstyr i tilfelle krig, øvde jevnlig på slike scenarier og visste hva som trengtes for å overleve krig og katastrofer enten det gjaldt mat, medisiner, energi eller informasjon. Beklageligvis besitter de ikke lenger denne beredskapen, og det uten at helsetjenesten har bygget opp noe tilsvarende.

Norske sykehus er stort sett alltid fulle, det er helsekøer, ventelister på sykehjemsplasser.

STØP KULER! Forsvarsloven definerer hvem som har tjenesteplikt ved krig eller når krig truer, og innebærer aldersbegrensninger. De som anses som skikket, skal møte til tjeneste på kort varsel. Satt inn i allegorien tilsvarer dette å ha ferdigstøpte kuler som man verken lader – eller skyter med – før det er påkrevd.

Mangel på sykepleiere og spesialsykepleiere er velkjent, og bekymringsvarslet gjennom flere år. Det samme er mangelen på smittevernsutstyr. Vi har ikke nok kuler.

Opplæring for å møte smittetoppen i Norge, er bra og viktig. Dette øker beredskapen og kan ses på som «å lade kanonene». Men å mobilisere alle som anses som «skikket for tjenesteplikt» nå, blir som å skyte med kanon. Lag gode beredskapsplaner og flytskjemaer som definerer kompetanse, mobilisering, rullering og arbeidsplaner ved en situasjon der antallet Covid-19-pasienter overskrider kapasiteten. Bruk ikke opp ammunisjonen!

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS