Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hvis smittevernet svikter – hvor står arbeidstaker da?

Tillit er bedre enn beordring. Og i en fase der svært mange syke kan trenge omsorg fra helsepersonell, må det være en riktig og viktig prioritering at man prøver å unngå sykdom og smitte hos hjelperne.

Publisert: 2020-04-02 — 16.55

Børje L. Hoff

Innlegg: Børje L. Hoff, advokat og partner i Harris Advokatfirma, Bergen
Claus Holm Isaksen, senioradvokat i Harris Advokatfirma, Bergen

DET ER MYE vi ikke vet sikkert om Covid-19, verken i forhold til hvor smittsomt det er eller hvor stor risikoen er for å dø dersom en blir syk. For hver dag vet vi mer. Men vi ser av responsen og debatten etter vår kronikk i Dagens Medisin at et kritisk spørsmål reiser seg: Hvilken plikt har helsepersonell ved mangelfullt sikkerhetsutstyr?

Claus Holm Isaksen

Takk til Mildrid Haugrønning Søndbø som ber oss om å se nærmere på dette. Vi skjønner også godt helsepersonell, pårørende og pasienter som bekymrer seg. Da er det viktig for oss å understreke at det er ikke snakk om en blankofullmakt for myndighetene, uansett gitte forutsetninger. Svaret er ikke entydig – det kommer an på.

RISIKO – OG ANSVAR. Utgangspunktet er at det, i helsepersonells plikt til å yte helsetjenester, ligger en iboende og ikke ubetydelig grad av risiko. Dette kjenner mange på jevnlig, for eksempel ved akutte faresituasjoner som å yte helsehjelp der voldelige personer befinner seg i nærheten. Tilsvarende i situasjoner hvor helsepersonell skal behandle pasienter med en smittsom og potensielt farlig lidelse, eksempelvis Covid 19.

Inn i denne debatten vil vi minne om at arbeidstakers plikter til å yte helsehjelp, lever side om side med arbeidsgivers plikt til å skjerme helsepersonellet mot potensiell fare/skade så langt dette er mulig. Vid adgang til å beordre, fratar ikke arbeidsgiver for sitt ansvar for å ivareta sine medarbeidere.

TIDSASPEKTET. Når vi skal svare på spørsmålet om helsepersonells plikt til å arbeide når sikkerhetsutstyr er mangelfullt, er det viktig for oss å understreke at tidsaspektet har betydning. Er det en uventet og uforutsigbar hendelse en dag på sykehuset; som «lyn fra klar himmel»? Eller hadde helsemyndigheter og arbeidsgivere muligheter og oppfordring til å sette inn risiko-reduserende tiltak i forkant?

Plikten til å yte helsehjelp vil i svært mange tilfeller være overstyrende. Dette fritar likevel ikke arbeidsgiver fra ansvaret for å være forberedt i forkant – og beredt i den akutte situasjonen

Svak beredskap og ledelse kan altså ha betydning i den konkrete vurderingen som skal tas.

VIKTIGE MOMENTER. Uten at vi kan gi noen uttømmende liste for den vurdering som skal gjennomføres, vil vi fremheve at følgende momenter blir relevante:

  • Har arbeidsgiver foretatt en vurdering av situasjonen?
  • Herunder; har arbeidsgiver vurdert at beskyttelsesutstyret som anvendes gir en god nok beskyttelse i situasjonen?
  • Hvilket faktisk grunnlag har arbeidsgiver for sine vurderinger, hvor usikker/uklar er situasjonen for arbeidsgiver?
  • Finnes det et objektivt grunnlag for å si at beskyttelsesutstyret er for dårlig?
  • Er det klare handlingsalternativer i situasjonen som tillater at nødvendig helsehjelp kan ytes uten at helsepersonell påtar seg risikoen?
  • Kjenner eventuelt arbeidsgiver til disse alternativene, og er de vurdert?
  • Hvor stor er faren helsepersonellet utsettes for, herunder både risikoen for skade/smitte, og hvor alvorlig er det grunnlag for å tro at skadeomfanget/sykdommen blir?

INGEN FASIT. Det finnes ikke noe fasitsvar. Forholdet må avgjøres helt konkret i den enkelte situasjon.

Som vi fremhevet i vår kronikk, er adgangen til å nekte, ikke utelukket: «Dette vil kun være aktuelt dersom det aktuelle helsepersonellet, som en følge av en instruks, utsettes for en fare som ikke under noen omstendighet er akseptabel – eller en fare som er klart uforsvarlig ut ifra en bedømmelse av den konkrete situasjonen.»

TILLIT FORAN BEORDRING. Vår oppfatning er at i svært mange tilfeller vil plikten til å yte helsehjelp, være overstyrende. Likevel vil vi understreke at dette ikke fritar arbeidsgiver fra et særlig ansvar, både for å være forberedt i forkant – og beredt i den akutte situasjonen.

Tillit er bedre enn beordring, og i en fase hvor svært mange syke kan trenge helsepersonells omsorg, må det da være en riktig og viktig prioritering å prøve å unngå sykdom og smitte hos hjelperne.

Oppgitt interessekonflikt: Børje L. Hoff er gift med lege Jana Midelfart Hoff.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!