Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

- Å opplyse om underliggende sykdommer er selvsagt taushetsbelagt

Lars Kittilsen, kommunikasjonssjef ved Sykehuset Telemark kan ikke forstå at det er journalistisk avgjørende at et sykehus må oppgi detaljert alder, kjønn og bostedskommune når noen blir smittet eller dør av Covid-19. 

Publisert: 2020-04-02 — 11.15

Lars Kittilsen, kommunikasjonssjef ved Sykehuset Telemark, er ikke enig med Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, i at helseforetakene skal og bø gi ut mer opplysninger om enkeltpasienter som dør av Covid-19.

- Jeg kan faktisk ikke forstå at det er journalistisk avgjørende at et sykehus må oppgi detaljert alder, kjønn og bostedskommune når noen blir smittet eller dør, innleder han.

LES OGSÅ
Reagerer på manglende åpenhet om Covid-19-dødsfall: - Vi er bekymret

Kittilsen opplever at det er en forventning om at sykehusene skal være raskt ute med å fortelle om innlagte og døde.

- Dette tempopresset utfordrer hensynet til pårørende og etterlatte. Vi kan ikke risikere at disse leser ting om sine kjære i avisene før de får vite det selv.

Et problem

Han reagerer på at verken journalister og redaktører som problematiserer risikoen for å bryte taushetsplikten ved å gi ut opplysninger.

- For dem virker fasiten å være at det ikke er noe problem, men vi ser at det er nettopp det, sier Kittilsen til Dagens Medisin.

Han bruker et ferskt eksempel fra Telemark for å illustrere poenget sitt.

I går fikk vi en smittet pasient fra Vinje inn på sykehuset. Tre timer etterpå gikk kommunen ut og fortalte at en mann fra Åmot var innlagt på sykehuset. Hadde vi oppgitt alder, ville de fleste i Vinje visst hvem det var.

Nybø argumenterte med at å opplyse om underliggende sykdommer ikke er et brudd på taushetsplikten.

- Men knyttet til enkeltpersoner, er det selvsagt det, påpeker han.

- Så ser vi selvsagt behovet for informasjon, derfor opplyser vi for eksempel at pasienten var en «eldre person», legger han til.

Kittilsen viser til at Folkehelseinstituttet og helsemyndighetene har vært tydelige på risikofaktorer og at disse kommer godt fram i informasjonen sentrale myndigheter gir ut.

Pasientene ønsker skjerming

Kittilsen hevder at både pasienter og pårørende setter pris på at sykehuset skjermer dem:

Vår strategi er nøye gjennomtenkt og diskutert og vi bruker lang tid på å diskutere hva vi kan si og hva vi ikke kan si. Det er ikke et mål i seg selv å si minst mulig
Lars Kittilsen, kommunikasjonssjef ved Sykehuset Telemark

- Det er et ekstremt fokus på de som dør, men også de som blir syke og lagt inn. Et fokus som pasienten ellers ikke ville hatt på seg. Vi ser allerede at mange pasienter venter for lenge med å ta kontakt med helsevesenet, derfor er det ekstra viktig at vi som sykehus ivaretar den tryggheten.

Telemark er et fylke med mange små kommuner, som gir ekstra utfordringer med å gi ut informasjon.

- Vi må for hvert tilfelle ta høyde for at også kommunen går ut med opplysninger som sammen med det vi går ut med kan bidra til identifisering.

Taushetsplikt – uansett

Han mener pressens eget etiske regelverk er irrelevant i denne debatten.

- Vår taushetsplikt handler om det vi gir ut av informasjon om pasientene. Pressen har et etisk regelverk, ikke taushetsplikt. Vi praktiserer taushetsplikten like strengt overfor journalister som andre.

Han avviser at sykehusene har «bestemt seg for å være vanskelige», som mange i pressen antyder.

- Vår strategi er nøye gjennomtenkt og diskutert og vi bruker lang tid på å diskutere hva vi kan si og hva vi ikke kan si. Det er ikke et mål i seg selv å si minst mulig, fremholder han.

Strengere enn før

Anne Kjersti Befring, førsteamanuensis ved Universitet i Oslo spør seg om det har skjedd en policyendring i helseforetakene, som ikke er diskutert og kommunisert ut. For ett år siden sa helseforetakene i Helse Vest stopp. Med umiddelbar virkning sluttet de å offentliggjøre tilstandsrapporter. Avdeling for traumatologi ved Oslo universitetssykehus (OUS) gjorde det samme for noen måneder siden. 

- Jeg vet ikke om jeg skal kalle det en policyendring, men dette diskuteres veldig mye blant både oss kommunikasjonssjefer, jurister og klinikksjefer, og jeg har inntrykk av at sykehusene har lik tilnærming til det. Så er det unntakene, der pårørende bistår.

- Jeg tror nok at enkelte oppfatter at vi håndterer taushetsplikten strengere enn for et par år siden. Det er fordi informasjonen flyter raskere, deles mer og at flere vet mye om mange. Alt dette gjør at vi må være ekstra viktig å være påpasselig med informasjonen som gis ut.

Kittilsen hilser imidlertid en åpen debatt velkommen, også med pressen.

 

Helse Bergen: Må løfte tallene ut av foretakene

En og en og hver for seg kan pasientopplysninger true taushetsplikten. Sammenstilt kan de gi oss verdifull og viktig kunnskap, sier Erik Vigander, kommunikasjonsdirektør i Helse Bergen.

HF-ene i Helse Vest var tidlig ute med å innføre restriksjoner på informasjon om pasienter. Erik Vigander, kommunikasjonsdirektør i Helse Bergen, skriver i en e-post til Dagens Medisin at de, i likhet med alle foretakene i Helse Vest, har en restriktiv linje når det gjelder å opplyse om pasienttilstander «fordi summen av alle opplysningene som florerer i vår digitale hverdag kan true taushetsplikten og personvernet»

- Derfor har vi sluttet med pressemeldinger om pasienttilstander etter ulykker og enkelthendelser.

Erik Vigander, kommunikasjonsdirektør Helse Bergen. 

Vigander sier videre at når man nå er rammet av en pandemi, er informasjonsbehovet stort og har tilsvarende samfunnsmessig betydning.

- Vi har derfor daglige oppdateringer med antall pasienter som er innlagt og antall pasienter som får intensivbehandling, samt dødsfall. For intensivpasientene og de som dør opplyser vi om alder innenfor følgende alderskategorier: barn (0-18) Voksne (18-64) og eldre (65+).

Lavt nok detaljnivå

Han påpeker videre at det for Helse Bergen er viktig at detaljeringsnivået i det de legger ut i offentligheten er lavt nok til at det ikke vil være mulig å knytte opplysningene tilbake til identifiserbare personer- slik også Helsedirektoratet understreker tydelig.

- Enkeltstående pasientopplysninger som å fortelle om hvor de har vært eller blitt smittet, bosted og bakenforliggende sykdommer kan nettopp utfordre dette. Taushetsplikten handler om den grunnleggende tilliten alle som havner på sykehus skal kunne ha til at pasientopplysningene dine er helt trygge hos oss, enten du får kreft, hjerteinfarkt – eller blir smittet av Covid19. Den tillitskontrakten med pasientene er hellig og må ikke brytes.  

Må løfte tallene ut av foretakene

Likevel, Helse Bergen er enig i at fakta selvsagt er viktig å få frem for å forstå denne pandemien, både mens den pågår og i et historisk perspektiv.

- Løsningen bør være å løfte tallene ut av foretakene og opp på regionalt, eller nasjonalt nivå. Vi rapporterer daglig til nasjonale myndigheter der korrekte data blir tilgjengelige på et overordnet og sammenstilt nivå.

Helse Bergen fått i oppgave å utvikle et nasjonalt pandemiregister der all data om koronapasientene på alle norske sykehus vil bli samlet og kvalitetssikret.

- Her vil informasjon om både alder, bosted, behandling, sykdomshistorie, liggetid, dødsfall og andre relevante opplysninger bli samlet, analysert og forsket på.

 

 

 

 

 

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Lars Kittilsen 02.04.2020 19.31.13

    Kommunikasjonssjef

    Alle skjønner at korona har offentlig interesse, og det er fult mulig å oppgi kjønn, alder og andre opplysninger basert på statistikk. Det finnes masse statistikk på dette i dag, og sykehus med mange pasienter kan også gi ut statistiske opplysninger. Problemet med «anonyme case reports» er jo at de ikke blir anonyme hvis vi oppgir alder, kjønn og bostedskommune m.m. Da risikerer vi å bidra til identifisering..

  • Ola Myklebost 08.04.2020 17.34.51

    Professor

    Det er jo en veldig streng definisjon av anonymitet. Men som sagt, dropp bostedkommune. Det er ikke så viktig for en individuell case. Men for å forstå smittefordelingen og spredningsprosessene er jo bosted interessant. Skulle vært oversiktskart tilgjengelig, slik det er internasjonalt https://www.arcgis.com/apps/opsdashboard/index.html#/bda7594740fd40299423467b48e9ecf6

  • Ola Myklebost 08.04.2020 17.37.39

    Professor

    Ssb har definert at hvis det er 5 eller færre i en gruppe er det ikke anonymt. Hvilken kommune har så få innbyggere at alder og kjønn bryter anonymiteten?

  • Ola Myklebost 02.04.2020 17.50.03

    Professor

    Det er vanskelig å forstå at man ikke kan gi anonyme "case reports", det er jo åpenbart av offentlig interesse hvordan sykdommen rammer. Man behøver ikke gi ut bosted, selvsagt, men kjønn, alder og evt (grovt definerte) underliggende sykdommer må være helt forsvarlig. Det samme gjelder ved trafikkulykker, der man altså nå ikke vil fortelle hvordan det går med pasienten. Argumentet «fordi summen av alle opplysningene som florerer i vår digitale hverdag kan true taushetsplikten og personvernet» blir for lettvint.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!