Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Manglende forståelse for åpenhet

Vi er bekymret for en utvikling der taushetsplikten strekkes så langt at den går på bekostning av nødvendig åpenhet. Også sykehusene bør ta eget informasjonsansvar på alvor.

Publisert: 2020-03-30 — 05.29
Arne Jensen

Innlegg: Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund

I EN KRONIKK i Dagens Medisin hevder kommunikasjonssjef Lars Kittilsen at pressen utviser manglende forståelse for taushetsplikten. Vi mener, som Kittilsen, at det er mulig å være tilhenger av åpenhet i helsetjenesten, samtidig som man overholder lovbestemt taushetsplikt.

Vi er likevel bekymret for en utvikling der taushetsplikten strekkes så langt at den går på bekostning av nødvendig åpenhet.

Når noe skjer i offentligheten, har samfunnet krav på informasjon. Offentlige virksomheter har plikt til å bidra til at denne informasjonen når ut til befolkningen. Dette gjelder også sykehusene.

Elin Floberghagen

INFORMASJONSBEHOVET. Anonymiserte opplysninger om involverte og skadde, etter for eksempel ulykker, har allmenn interesse. Man må gjerne kalle det «storsamfunnets nysgjerrighet», men i så fall er denne nysgjerrigheten noe skal vi verne om. At folk bryr seg om aktuelle hendelser, er en verdi for samfunnet. Nøktern, faglig fundert informasjon vil bidra til å motvirke ryktespredning og bruk av mer uautoriserte kilder.

At sykehusene stenger informasjonstilgangen, reduserer jo ikke allmennhetens behov for informasjon. Det er oppsiktsvekkende at en tidligere mangeårig journalist og redaktør ikke ser disse utfordringene.

SIKKERHETEN. Opplysninger om skadeomfang er også nødvendig for å kunne vurdere hvor alvorlig ulykken var. Dette har betydning for vurdering av risiko. Hvordan kan folk ha en velbegrunnet oppfatning om sikkerheten ved norske trampolineparker, hvis vi ikke får vite skadeomfang når det har skjedd en ulykke?

Og hva med sikkerheten på norske veier? Det er ikke uten grunn at distriktsleder Knut Olav Røssland Nestås i Trygg Trafikk Hordaland advarer mot den nye praksisen til Helse Vest. – Hvis ikke medier har tilgang til slik informasjon, blir det vanskelig å omtale sakene. Da blir det mindre oppmerksomhet rundt trafikksikkerhet, som igjen vil gjøre det vanskeligere å få til det kraftfulle trafikksikkerhetsarbeidet vi har i Norge, sa Nestås til Bergens Tidende 22 mars 2019.

Sykehus bør ta hensyn til åpenhet og eget informasjonsansvar. At folk bryr seg om aktuelle hendelser, er en verdi for samfunnet

ALLMENN INTERESSE. I den samme BT-artikkelen uttalte jurist og professor i offentlig rett, Benedikte Moltumyr Høgberg, følgende: – Det er av allmenn interesse å vite om folk blir kritisk eller alvorlig skadd i ulykker som allerede er offentlig kjent, for eksempel på ulykkestrekninger. Dette er informasjon som normalt ikke griper inn i taushetsplikten eller andre personvernhensyn.

Med andre ord: Utgangspunktet er at anonymiserte opplysninger om skadeomfang ikke er underlagt taushetsplikt. Å holde tilbake disse ut ifra en teoretisk mulighet for at de kan kobles sammen med andre opplysninger, er å strekke taushetsplikten lenger enn det er grunnlag for i loven.

OFFENTLIG INFORMASJON. Politidirektoratet fastslo nettopp i et brev til Norsk Redaktørforening at navn på omkomne etter ulykker er offentlig informasjon. Praksis vil være at de pårørende varsles først, men at mediene deretter vil få opplysninger uten at det kreves samtykke fra pårørende. I brevet fastslår direktoratet blant annet at «Utgangspunktet er at politiet bør være så åpne som mulig i møte med offentligheten og pressen, herunder offentliggjøre navnet på omkomne personer, med mindre slik informasjon etter omstendighetene må anses å være undergitt lovbestemt taushetsplikt».

Dette må også være sykehusenes utgangspunkt. Hvis opplysninger skal unntas, må det være fordi de etter en særskilt vurdering må anses å være underlagt taushetsplikt. Man kan ikke legge terskelen ut ifra en teoretisk mulighet. Lista kan heller ikke legges ut ifra at personer som kjenner vedkommende, vil forstå hvem det er snakk om. Taushetsplikten gjelder for opplysninger man ikke er kjent med fra før.

SAMFUNNSANSVARET. Taushetsplikten kan heller ikke tolkes isolert fra hensynet til ytringsfrihet. Er man i tvil om hvor grensen går, skal hensynet til ytringsfriheten tillegges vekt. Dette er lagt til grunn både i juridisk teori og av domstolene.

Mediene har et særlig samfunnsansvar for å informere når noe skjer. Tilgang til opplysninger er viktig både for å kunne bringe korrekt informasjon, og ikke minst også for å kunne foreta gode redaksjonelle og etiske vurderinger av hva som skal publiseres. Politiet har tatt dette inn over seg, og etaten jobber aktivt for å få på plass et eget varslingssystem til mediene ved akutte hendelser. Det betyr ikke at politiet ikke forsvarer taushetsplikten, men at de også tar hensynet til åpenhet og eget informasjonsansvar på alvor. Dette bør også sykehusene gjøre.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 06/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!