Ta vare på hjelperne!

God ledelse og et godt arbeidsklima er svært viktig for trivsel og arbeidsglede. Dette fordrer gode ledere som kan sikre et ivaretakende klima – med en struktur som gir minst mulig arbeidsstress for hver enkelt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Atle Dyregrov

Kronikk: Atle Dyregrov, spesialist i klinisk psykologi ved Senter for krisepsykologi og professor ved Klinikk for krisepsykologi, Universitetet i Bergen

I 1982 SKREV jeg, sammen med Per Finne og Magne Raundalen om «Burnout»-syndromet i Legeforeningens tidsskrift (Dyregrov, Finne, & Dyregrov, 1982). Vi beskrev den utmattelsen og utslittheten som helsepersonell kan oppleve i sitt arbeid.

Senere har termer som sekundært traumatisk stress, vikarierende traumatisering og omsorgstretthet vært anvendt for å beskrive konsekvenser av arbeidsbelastning blant innsats- og helsepersonell.

UNDER STERKT PRESS. Koronaviruset har medført at helsepersonell arbeider under stort trykk – og med stor dedikasjon – for å assistere smittede mennesker og dem som er redd for å ha blitt smittet. Mange har havnet i karantene, andre frykter sykdom og isolasjon for seg selv og familien.

Vi vet ikke hvordan dette vil utvikle seg, men i flere av verstefallscenariene antydes det et omfang som medfører til dels ekstrem belastning på helsepersonell innen kritiske funksjoner, blant annet i intensivavdelinger. Belastningen kan bli langvarig. Ledere innen helsevesenet må derfor sikre at personell ikke slites ut. De drastiske tiltakene som er satt i gang i samfunnet, flater forhåpentligvis ut smittekurven for antall alvorlig syke. Men det betyr også høyt arbeidspress over tid. Hva kan vi gjøre for personell?

Høyt arbeidsstress og slitasjenivå øker risikoen for konflikter – både faglige og personlige

ARBEIDSKLIMA. Det er organisasjonens ansvar å ha på plass en struktur som gir minst mulig arbeidsstress for den enkelte. Fra våre studier om «utbrenning» vet vi at god ledelse og et godt arbeidsklima er svært viktig for trivsel og arbeidsglede. Dette fordrer gode ledere som kan sikre et ivaretakende klima på avdelingen, hvor den enkelte blir sett i motgang og medgang.

Høyt arbeidsstress og slitasjenivå øker risikoen for konflikter – både faglige og personlige. At ledere tar tak i konflikter og ikke skyver dem under teppet, er viktig for daglig fungering. Fra internasjonalt arbeid for Unicef og UNHCR har jeg erfart hvordan gode restitusjonrutiner borte fra arbeidet (Rest and Relaxation) var en viktig faktor for at personell holdt ut i et vanskelig arbeid.

OPPFØLGING. Ledere som selv viser vei, blir rollemodeller for andre. Det hjelper få om en selv, eller ens personell, slites ut fordi en ikke sikrer ivaretakelse av sitt personell.

Organisasjonen må også sikre at den enkelte medarbeider får god opplæring slik at de kjenner seg sikre i sine arbeidsoppgaver. Dette er en utfordring når personer fra andre avdelinger må nyttes til å hjelpe med kritiske oppgaver.

Fleksible arbeidsordninger og gode strategier for ledelse og konfliktløsning kan være ekstra nødvendig i en presset arbeidssituasjon. Både enkeltpersoner og grupper kan i enkelte situasjoner ha behov for psykologisk oppfølging. Organisasjonen må sikre at rutiner og ressurser er på plass for dette.

MENTORERING. Et team som skal fungere godt, er avhengig av god ledelse og godt samspill. I tillegg til det som er påpekt ovenfor, er det viktig å ta pulsen på teamet med jevne mellomrom. Det kan sikre at frustrasjoner luftes ut og at en får mulighet til å reflektere litt over arbeidet en utfører. Slike «metamøter» om hvordan teamet fungerer sammen, kan sikre at gode relasjoner bevares og at eventuell misnøye kan identifiseres tidlig.

God mentorering av yngre teammedlemmer og erfaringsoverføring fra de erfarne til de unge sikrer gode relasjoner og gode prestasjoner. Om en sliter, er en samtale med en god kollega god å ta slik at de hjemme ikke belastes unødig. Teamledere som anerkjenner innsatsen ved å gi feedback på prestasjoner og god støtte i hverdagen, er gull verdt. Klare roller og forventninger likeså, i tillegg til god informasjonsflyt.

Alt som er vanskelig, er lettere når en løfter godt i lag. Humor demper spenning og binder gruppen sammen – og alle vet at i passelige doser er selv galgenhumor viktig for arbeidet.

EGET ANSVAR. Så kan ikke ansvar bare skyves over på organisasjon og team: Alle har et eget ansvar for å sikre at en kan arbeide godt over tid. Det betyr at en anvender gode strategier for selvivaretakelse. Hva som hjelper den enkelte til å håndtere stressfylte arbeidssituasjoner best, varierer stort. Et godt råd er at den enkelte anvender det som tidligere har vært viktig for å ta toppen av en stressfylt periode.

Situasjonen i Norge umuliggjør en del vanlige stressmestrings-metoder. Det å sikre avbrekk, ta pauser og restitueres, blir ekstra viktig. Om det handler om en time med god musikk på ørene, et hyggelig familiemåltid, mosjon og trening, å tumle rundt med barna på gulvet hjemme eller noe annet, spiller mindre rolle. At en gjør noe, bidrar til at kropp og sjel er mest mulig i balanse.

Mange fremhever musikk og fysisk aktivitet som gode stressmestringsmetoder. Kjenner man seg stresset eller sliten, vil avslappingsteknikker og justering av forventninger til seg selv være viktig. I tillegg til å minne seg selv på at det man selv gjør, er viktig.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har holdt kurs om oppfølging av hjelpere etter kritiske situasjoner».

Referanse: Dyregrov, A., Finne, P.H., & Raundalen, M. (1982). «Burnout»–syndromet. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 102, 786–788.

Dagens Medisin 06/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS