LITT SAKTERE: – Sykdomsspredning går litt saktere nå, trolig som følge av tiltakene som regjeringen satte i gang 12. Mars. Mye tyder på at stengte skoler og hjemmekontor virker, sier dataforsker Biljana Stangeland. Foto: Privat

– Mye tyder på at stengte skoler og hjemmekontor virker

Dataforsker Biljana Stangeland sier Norge har fått en gunstigere trend i smittetallene de siste dagene. Samtidig mener hun trenden fort kan snu, om folk blir for komfortable.  

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.


Biljana Stangeland, som jobber som dataforsker og biomedisinsk ekspert i selskapet Mindshift i Oslo, publiserte nylig en kronikk i Dagens Medisin hvor hun viser til en gunstig trend i smitte i Norge og Skandinavia.

– Sykdomsspredning går litt saktere nå, trolig som følge av tiltakene som regjeringen satte i gang 12. Mars. Mye tyder på at stengte skoler og hjemmekontor virker, sier Stangeland til Dagens Medisin.

Hun har bakgrunn fra kreftforskning ved Rikshospitalet og har jobbet i 30 år med molekylærbiologi, med en doktorgrad fra Max Planck institute.

I kronikken tar Stangeland utgangspunkt i smitterater for de ulike skandinaviske landene, for å beregne omtrent hvor mange dager antall smittede bruker på å doble seg i Norge.

Sammenligningen er basert på det europeiske smittevernbyrået ECDC sine tall.

– Jeg så ikke kun på tallene, men også på trender, forklarer Stangeland.

– Jeg sammenlignet Norge også med Sør-Korea som hadde en enda bedre trend så langt som vi nå er ut i sykdomsutbruddet men Skandinavia har nå en bedre trend enn Sentral-Europa, fremholder hun.

Så på akselerasjon 
Stangeland viser til en bil som er i bevegelse for å forklare prinsippet.

– Ser du en bil som er i bevegelse, så er det vanskelig å se om den akselererer eller bremser. Men har du et instrument som måler akselerasjon, vil du kunne finne ut om den gjør det og predikere hva som skjer fremover.

Stangeland peker på at det tar lengre tid å verifisere trender med bakgrunn i smittetilfeller, men at det er mulig å se en viss tendens til bedring i dataene.

GRAF: Dataforsker Biljana Stangeland har laget en oversikt over doblingstider for ulike land. I denne grafen har doblingstiden for Norge steget fra to til syv dager. – Gjennomsnittet i Europa og USA, nordiske land ekskludert, ligger på omtrent på 3-4 dager. OBS: Målet for kurvene om doblingstid er at de skal stige til en uendelig rett linje. Da er doblingstiden borte, forklarer Stangeland.


Doblingstid

Stangeland har nå jobbet videre med analysene og har laget en ytterligere matematisk modell, for å fremskrive fremtidig dobling i europeiske land.

– Jeg har nå laget flere matematiske modeller, for å få en kurve som viser hvordan selve doblingstiden utvikler seg. Det ser ut som at framskrivingen omtrent stemmer med de siste dagenes bevegelser. Og nå har også Danske tall vist det samme, sier hun.

Tirsdag la det danske folkehelseinstituttet frem en rapport om at tiltakene som er satt inn der, ser ut til å ha en viss effekt.  


Danske anslag

Danmarks anslag tar utgangspunkt i at smittetallet, R, er på omtrent 2.1. Det vil si at antall personer som smittes av en som har koronavirus, er omtrent 2,1 personer. Tidligere var smittetallet på 2,6 estimerer danskene. De tror at de kan redusere smittetrykket med 30-50 prosent ved å opprettholde tiltakene de har satt inn.

– Danmark har fått en markant bedring av trenden i riktig retning. De har vært i front av alle de nordiske landene. De hadde rask dobling i begynnelsen. Nå er det ti dager omtrent til dobling. Norge ligger nå på syv omtrent. Disse trendene er unøyaktige og gjenspeiler smittetallene de siste fem dagene, påpeker hun.  

Stangeland peker på at om man undersøker den gjennomsnittlige doblingstiden over tjue dager, vil få en helt annen doblings tid.

– Men hvis vi ikke ser på disse momentendringene, så skjønner vi ikke helt hva som kan skje i fremtiden. Vi står midt i det og ønsker å ta fram riktig beslutningsgrunnlag, slik at politikerne kan ta gode valg, basert på data. Det er viktig med faktabaserte beslutninger.

Stangeland sier hun var litt bekymret da det var fint vær i helgen – og at det skulle føre til at folk ikke respekterer å holde sosial avstand.

– Trenden kan veldig fort snu tilbake og vi kan betale en høy pris for manglende disiplin. Men dersom tiltakene, satt inn den 12. Mars, overholdes – så kan vi faktisk oppnå det folkehelseinstituttet snakker om, at spredningen går saktere og at helsevesenet ikke overbelastes. 

– Det er viktig nå at vi får en rask utflating av kurven. Folk må fortsette å respektere tiltakene og opprettholde disiplinen. Vi vet ennå ikke hvor lang tid en utflating vil ta. Vi må vise utholdenhet og disiplin nå. 

Valg av strategi
Tirsdag publiserte Folkehelseinstituttet (FHI) sine oppdaterte sykdoms-scenario for Covid-19. Det er blant annet gjengitt i NRK og VG. FHI mener reproduksjonstallet R initialt var på 2.4

De har i sine scenario nå regnet ut at Norge antakeligvis ikke ligger på 2.4, men de vet ikke hvor lavt man har klart å dytte reproduksjonstallet ned.

I rapporten som ble presentert av FHI da, var det tre alternative scenario med et reproduksjonstall på 2,4, 1,3 og 0,9.

FHI anbefalte å vente én til tre uker med å velge strategi.

– FHI anbefaler at valget av strategi for det videre forløpet utsettes én til tre uker. I denne perioden kan man blant annet skaffe et bedre beslutningsgrunnlag, særlig kunnskap om effekten av tiltakene fra 12. mars, sier Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg.

Under NRKs program Debatten tirsdag, presiserte Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) at man går for scenarioet å slå ned sykdommen – med et reproduksjonstall under 0,9. Det vil i praksis bety at sykdommen over tid vil dø ut.

Powered by Labrador CMS