Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

BEKYMRET: Jörn Klein mener flere burde arbeide etter føre var-prinsippet og ta høyde for at koronaviruset potensielt også kan smitte via luft.
BEKYMRET: Jörn Klein mener flere burde arbeide etter føre var-prinsippet og ta høyde for at koronaviruset potensielt også kan smitte via luft.

Bekymret for varierende og manglende smittevernkompetanse

Smittevernforsker Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge mener man må ta høyde for at koronaviruset også kan smitte via luft. Folkehelseinstituttet er ikke enig og sier man ikke har noen indikasjoner på dette.

Publisert: 2020-03-16 — 12.44

 

Jörn Klein er førsteamanuensis i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge og programansvarlig for Norges eneste utdanning innen smittevern på masternivå.

- Smittevernkompetansen er god nok i de store sykehusene, men mange av de mindre sykehusene og de kommunale helseinstitusjonene har nok ikke god nok kompetanse, sier han til Dagens Medisin.

Klein begrunner dette med at norsk helsepersonell har ikke en norsk utdanning i smittevern, fordi Folkehelseinstituttet, da de skulle koordinere og utvikle smittevernutdanningen i Norge i 2014, valgte å inkludere universitetene med medisinutdanning, ikke høgskolene, stikk i strid med både Sverige, Danmark og Finland, ifølge Klein.

- I kommunene er det enda verre, og ofte avhengig av tilfeldigheter, legger han til. 

I en kronikk her i Dagens Medisin redegjør Klein for hvorfor problemstillingene i den kliniske hverdagen under en utbruddssituasjon krever betydelig smittevernkompetanse, ikke kun på sykehus, men også i det kommunale helsevesenet.

Klein understreker at han i så måte er inhabil, da han lenge har vært i konklikt med Folkehelseinstituttet (FHI) om dette temaet.

  • Les svaret fra FHI lenger ned i saken

- For dårlig

På spørsmål om hvorfor Klein mener det er dårlig smittevernkompetanse i kommunene, svarer han:

- Jeg tror det henger sammen med at norske kommuneoverleger har hatt større fokus på for eksempel psykisk helse, enn smittevern. Og det fører til at i en krisesituasjon, som vi opplever nå, er kompetansen veldig varierende. 

Han har ingen oversikt over hvilke kommuner som har hvilken smittevernkompetanse, men viser til en situasjonsanalyse for smittevern fra 2018 som slår fast at den er for dårlig. 

- Her står også beskrevet at mangel på kompetanse er et problem, sier han.

Arbeidsgruppe: - Mangler i nasjonalt smittevernprogram

I notatet Klein viser til, som du kan lese her, vises det til at Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at et nasjonalt program for smittevernet mot helsetjeneassosierte infeksjoner bør inneholde:

  • Nasjonale råd, kunnskapsbaserte veiledere
  • Nasjonal plan med monitorering av implementering av veiledninger
  • Opplæringsprogrammer
  • Overvåking av infeksjoner og antibiotikaresistens, samt utbruddshåndtering

Arbeidsgruppen, bestående av personer fra de regionale kompetansesentrene og kommunehelsetjenesten som har laget notatet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, påpeker at alle disse punktene er mangelfulle eller ikke etablert i Norge.

- Arbeidsgruppen har gitt tydelige innspill til Folkehelseinstituttet om at manglende ressurser på Folkehelseinstituttet hindrer nasjonal standardisering av smittevernet og gjør at spesialist- og kommunehelsetjenesten ikke får den faglige bistand de trenger for å ivareta smittevernet lokalt (...) Dette medfører også stor variasjon i smittevernarbeidet i helsetjenesten og er lite kostnadseffektiv bruk av smittevernressurser i landet, heter det blant annet i notatet. 

Vi vet at både MERS- og SARS potensielt også smitter via luft. Da burde føre var-prinsippet være gjeldende.
Jörn Klein

Må ta høyde for luftsmitte, ikke bare dråpesmitte

Så hva kan man gjøre på steder der smittevernkompetansen er lav?

- På de stedene utbredelsen av koronaviruset er høy, burde man innføre tiltak for å begrense luftsmitte, ikke bare dråpesmitte. Vi vet fra både MERS- og SARS-utbruddene, som er i samme familie, at det potensielt også smitter via luft. Da burde føre var-prinsippet være gjeldende.

- Det gjelder ikke for «folk flest», i butikken og lignende, men der man har ansamlinger av pasienter som er smittet.  Dette tar meg tilbake til dette med kompetanse hos de lokale myndighetene. Man må ha en viss kompetanse for å se at også luftsmitte er en risiko som krever et helt eget smittevernregime. Og jeg skjønner ikke hvorfor ikke FHI går ut og anbefaler det.

Ulik praksis i kommunene

Klein sier han vet at enkelte kommuner har innført retningslinjer som også omfatter luftsmitte, men vil ikke si hvilke kommuner dette gjelder.

-Når jeg hører om disse kommunene, vet jeg at smittevernkompetansen der er god. Andre kommuner lener seg på rådene fra myndighetene og derfra er alt de hører «dråpesmitte», sier han.

Klein mener en «lockdown» av Norge er riktig og fornuftig og oppfordrer folk til å følge rådene til helsemyndighetene.

- Vi må stå sammen i felleskap for denne viktige nasjonale dugnaden. Så får vi ta den politiske oppvasken etterpå.

- Ingen indikasjoner på luftsmitte

Hanne Merete Eriksen-Volle, seksjonsleder for resistens og infeksjonsforebygging i FHI, sier at SARS-CoV-2 (koronaviruset) smitter primært gjennom dråpe- og kontaktsmitte.  

- Verdens helseorganisasjon (WHO) har gått ut og sagt at korona smitter via dråpe og kontakt. Det Europeiske smitteverninstituttet viser også til at det ikke finnes litteratur på at det smitter via luft, sier hun. 

Når det gjelder smittevernkompansen i Norge, erkjenner Eriksen-Volle at den kan være varierende. 

- Smittevern er et stort fagområde i stadig utvikling. Samtidig er det iverksatt mange gode tiltak som gjør at vi er godt rustet. Så er vi oppmerksomme på at det enkelte steder er mindre kompetanse enn andre, og der vi ser at det er utfordringer, gir vi råd og deler undervisningsvideoer og annet materiale, forsikrer hun. 

Godt utdanningstilbud

Eriksen-Volle ledet arbeidsgruppen som utarbeidet notatet Klein viser til ovenfor, og som slår fast at smittevernkompetansen i Norge bør styrkes.

Hun er imidlertid ikke enig i at utdanningstilbudet i Norge er for dårlig, og viser til at det er etablert flere ulike utdanningsløp innen smittevern, på bakgrunn av regjeringens handlingsplan for smittevern 2019 - 2023. 

- Vi har mange ulike utdanninger på plass for å sikre og styrke smittevernkompetansen i alle ledd. I tillegg til utdanningen som Klein leder, har Nordisk ministerråd tatt initiativ til en felles nordisk utdanning for smittevern i Gøteborg. Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet  (NMBU) har en utdanning innen pasientsikkerhet og Universitetet i Bergen har en egen klinisk smittevernutdanning som er rettet mot både sykepleiere og leger i kommunehelsetjenesten. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Jörn Klein 16.03.2020 13.31.50

    Førsteamanuensis i mikrobiologi og smittevern

    Angående smittevernutdanning I Bergen mener FHI tilbudet fra Høyskolen Kristiana INFEKSJONSSYKEPLEIE OG SMITTEVERN, men denne er på Bachelor nivå og utvilsomt godt, men ikke på Master nivå og NMBU har riktig nok et 10 studiepoeng kurs innen pasientsikkerhet og smittevern. Begge to er ikke en større smittevernutdanning på masternivå.

  • Jörn Klein 16.03.2020 13.31.17

    Førsteamanuensis i mikrobiologi og smittevern

    • Evidence of Airborne Transmission of the Severe Acute Respiratory Syndrome Virus Ignatius T.S. Yu, M.B., B.S., M.P.H., Yuguo Li, Ph.D., Tze Wai Wong, M.B., B.S., Wilson Tam, M.Phil., Andy T. Chan, Ph.D., Joseph H.W. Lee, Ph.D., Dennis Y.C. Leung, Ph.D., and Tommy Ho, B.Sc. N Engl J Med 2004; 350:1731-1739 DOI: 10.1056/NEJMoa032867 • Airflow analysis of Pyeongtaek St Mary's Hospital during hospitalization of the first Middle East respiratory syndrome patient in Korea Seongmin Jo, Jinkwan Hong, Sang-Eun Lee, Moran Ki, Bo Youl Choi and Minki Sung Royal Society Open ScienceVolume 6, Issue 3 Published:13 March 2019 https://doi.org/10.1098/rsos.181164 • Airborne Transmission of Communicable Infection — The Elusive Pathway Chad J. Roy, M.S.P.H., Ph.D., and Donald K. Milton, M.D., Dr.P.H., N Engl J Med 2004; 350:1710-1712 DOI: 10.1056/NEJMp048051

  • Jörn Klein 16.03.2020 13.30.33

    Førsteamanuensis i mikrobiologi og smittevern

    Hei, jeg kritiserer det at FHI behandler SARS-CoV-2 fortsatt som dråpesmitte innenfor helsevernet hvor det er størst eksposisjon og de sårbareste gruppene. Det er en mekanistisk sannsynlighet at SARS-CoV-2 smitte kan skjer via luften, og luftsmitte burde antas i situasjoner hvor det er høy eksposisjon og de mest sårbare – dette er klassisk risikovurdering. Vi har sett at både SARS og MERS, begge er nærme slektninger til COVID-19 har potentiale for luftsmitte og da burde føre var-prinsippet være gjeldende. Men dette gjelder som sagt høyeksponeringsituasjoner som stort sett skjer ved pasientbehandling og prøvetaking. Angående tidligere studier med SARS og MERS viser jeg til: • D’Alessandro D., Fara G.M. (2017) Hospital Environments and Epidemiology of Healthcare-Associated Infections. In: Capolongo S., Settimo G., Gola M. (eds) Indoor Air Quality in Healthcare Facilities. SpringerBriefs in Public Health. Springer, Cham

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!