Sikkerhetshull for resepter

Innlegg: Stein Lyftingsmo, apoteker, Apotek1 Østbyen, Hamar

NÅR MAN BESTILLER produkter på nett, er det ofte vanskelig å finne riktig vare. Biltema har 32 treff bare på kabelkoblinger, og mange har velstrevd med å finne riktig tonerkassett til skriveren. Hver vare har eget artikkelnummer, noe som kan komme godt med når varen skal bestilles neste gang.

Når en lege skriver ut reseptmedisin som et apotek skal ekspedere, er varenummeret ikke synlig eller tilgjengelig. Noen legemidler har mange varianter, og noen ganger lurer medarbeiderne ved apoteket på om, eller vet, at legen har valgt feil vare.

UFORSTÅELIG. Siden lege og farmasøyt aldri arbeider i samme rom, er telefonen eneste kanal å bruke. De er avskåret fra å se hverandres skjerm, så det er uforståelig at de skal være avskåret fra å referere til varenummeret.

Siden legen ikke kan se varenummeret, kan ikke det brukes for å avklare riktig legemiddelpakning. Så man må klare seg med varebetegnelsen. Og tro det eller ei: Legen og apoteket bruker forskjellig varebetegnelse på samme vare. Apotekene får sitt vareregister fra Farmalogg, som tidligere het Vareregistersentralen. Helsedirektoratet følte at dette hadde mangler i forhold til legenes arbeidssituasjon, så de laget Forskrivings- og EkspedisjonsSTøtte (FEST). Denne forskjellen gjør det enda mer uforståelig at man skal være avskåret fra å referere til varenummeret.

UTFORDRINGER. En av de viktige forskjellene mellom FEST og Farmalogg er styrkeangivelse på engangs-injeksjonssprøyter. FEST angir dette i mg/ml, mens Farmalogg angir styrken i mg/dose. Fragmin- sprøyter finnes i ti ulike pakninger, syv forskjellige styrker: 2500, 5000, 7500, 10.000, 12.500, 15.000 og 18.000 IE/sprøyte. FEST angir dette som 12 500 og 25 000 IE/ml, med volumene 0,2 ml, 0,4ml, 0,5ml, 0,6ml og 0,72ml. Alle må jo skjønne at 0,72ml med 25.000 IE/ml, utgjør en dose på 18 000 IE.

Det er også andre utfordringer. Flerdosesprøyter, flerdosepenner, gammel og ny sprøytemodell, penfill.

RISIKABELT. Det er upraktisk ikke å kunne benytte varenummeret, men også risikabelt for pasienten. Jeg har gjennom årene rettet opp utallige Fragmin- og Klexane-resepter. Det har i stor grad gått seg til, men stadig dukker det opp nye feilvalg som er vanskelig å forklare legen. For tiden gir insuliner og metadon-mikstur mest bryderi. Apotekene har lært at det ikke nytter å ringe om slike ting; en farlig uvane å ha.

Jeg skal ikke spekulere i hvorfor varenummeret ikke ble inkludert i definisjonen av e-resept, men hvorfor ordner Direktoratet for e-helse ikke opp når de gjøres oppmerksom på problemet? Jeg har i august 2017 og i september 2019 sendt epost til direktoratet om dette. Jeg har ikke klart å komme så langt som til deres postjournal. Jeg har også fått Apotekforeningens representant til å ta opp spørsmålet i møtene som drøfter e-resept. Så langt er det en ikke-sak.

PASIENTSIKKERHETEN. Jeg ønsker selvsagt å bli kvitt bryderiet, men min viktigste bekymring er pasientsikkerheten. Feildosering og feilekspedering av legemidler er livsfarlig. Det er sannsynlig at styrkeforvirringen med Fragmin i sin tid forårsaket flere dødsfall. Jeg er redd for hva fremtiden vil bringe av slike saker – og jeg skjønner ikke hvorfor det eneste sikre identifiseringselementet skal holdes skjult.

Jeg ber om at definisjonen av e-resept endres slik at varenummer er synlig og søkbart for legene – for at lege og apotek skal kunne vite at de snakker om samme legemiddel. Jeg synes jo at apotekenes bryderi alene burde være et godt nok argument for å endre, men hvordan veier pasientsikkerheten?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 04/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen