KRITISK: Ingvild Kjerkol (Ap) og Nicholas Wilkinson (SV) ber om en opprydning etter omlegging av blåreseptforskriften. Foto: Vidar Sandnes / Lasse Moe

Krever at Høie rydder opp

Flere stortingspolitikere er kritiske til at pasienter har betalt for egen sykehusmedisin – og sier «her må det ryddes opp».

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Dagens Medisin avslørte nylig finansieringskaos ved norske sykehus.

Verken overleger, klinikkledere eller direktører i helseforetakene hadde skjønt fullt ut implikasjonene ved at blåreseptforskriften ble lagt om i 2018 og at «finansieringsansvaret følger behandlingsansvaret».

Noe som medfører at sykehusene skal betale for off label-behandling igangsatt i sykehus, selv om medikamentet tradisjonelt betales av folketrygden, dersom Helfo mener behandlingen har for dårlig dokumentasjon for refusjon over folketrygden.

Off label-bruk betyr å benytte legemidler utenfor godkjent indikasjon.

Den europeiske legemiddelmyndigheten EMA gir markedsføringstillatelse i Europa.

Flere politikere på banen
Kjersti Toppe krever svar om finansieringskaoset fra helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i Stortinget.

Helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet sier til Dagens Medisin at «her må det ryddes opp».

– Pasienter skal ikke betale for medisiner som sykehusene eller Helfo skal dekke. Og pasientene skal slippe å måtte etterforske dette selv. 

LES OGSÅ: Pasientombudet i Oslo sa før helgen at hele saken minner om NAV-skandalen, og peker på at man ikke må lage nye regler, «uten at de blir tilstrekkelig kjent». I tillegg er hun kritiske til at pasientene blir nødt til å forstå regelverket selv.

– Jeg er helt enig med pasient og brukerombudet. Det er helt urimelig å pålegge pasienter i en vanskelig situasjon med alvorlig sykdom og store bivirkninger å ta ansvar for å forstå regelverket, sier Kjerkol.

– Dette kan i ytterste konsekvens føre til pasienter ikke tar den behandlingene de er foreskrevet. Her må helseministeren sørge for at endringer blir forstått og gjennomført uten at pasientene rammes, sier Kjerkol.  

LES OGSÅ: «Systemet forutsetter at pasienten er en slags myndig forbruker som vet sitt eget beste»

Ber om opprydning
Nicholas Wilkinson (SV) som sitter i Helse- og omsorgskomiteén, har også meldt inn et spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Wilkinson ber om en opprydning etter omlegging av blåreseptforskriften.

– Denne saken er svært alvorlig, og viser at regjeringen ikke gjorde en god nok jobb før de innførte endringer i blåreseptordningen, som skal sikre at alle får den medisinske hjelpen de trenger, sier han.

Wilkinson sier helseminister Bent Høie må komme på banen, etter at Dagens medisin har avdekket at pasienter har betalt for medisiner som sykehuset egentlig skulle ha dekket.

– Jeg har sendt spørsmål til helseministeren og krever svar på hvordan han vil rydde opp, og sikre at de som er rammet får pengene sine tilbake. Jeg har selv vært pasient, og vet hvor vanskelig det er å følge med på hvilke rettigheter man har, derfor er det svært viktig å sikre gode lover og forskrifter som ivaretar pasientene.        

Flere spørsmål
Dagens Medisin har sendt helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) flere spørsmål. Blant annet om hvordan departementet ser på at noen pasienter har betalt for medisin selv, og hvordan de vil forsikre seg om at helseforetakene legger opp et godt system for å finansiere behandling som er off label.

Dagens Medisin har også bedt om en kommentar på pasientombudets sammenligning med NAV-skandalen, og om hvordan myndighetene vil følge opp at pasienter kan få tilbakebetalt penger for medisinutlegg.


Tar det med helseregionene
Statsekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet, kommenterer  saken slik:

– Pasienter skal ikke selv måtte betale for utprøvende behandling i den offentlige helsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har finansieringsansvar der de har behandlingsansvar. Dette endret vi i 2018, og er også tydelig slått fast i den nasjonale veilederen for utprøvende behandling. Dette gjelder både når behandlingen er utprøvende, og nå det finnes mer dokumentasjon på effekten. Når pasienten ikke inngår i en klinisk studie må finansieringen derfor være avklart før behandlingen starter opp.

– Det er viktig at helseregionene har gode rutiner for utprøvende behandling, og at de er i tråd med finanseringsprinsippet.

– Tilbudet om utprøvende behandling kan aldri bli helt likt. Men for å få en likere praksis har vi bedt sykehusene utvikle et felles rammeverk for utprøvende behandling. Departementet vil følge opp dette i vår styringsdialog med helseregionene

Departementet viser til at endringen i regelverket fra 2018 innebærer at der spesialisthelsetjenesten har behandlingsansvaret, har de også finansieringsansvaret. Det gjelder også off label-bruk av legemidler, både når behandlingen regnes som utprøvende og når det foreligger noe mer dokumentasjon på effekt.

DETTE ER SAKEN:

Opp mot 10 hodepinepasienter hver uke betaler for sin egen behandling ved OUS Rikshospitalet

Pasient Lise Henriksen opplevde å klage refusjonssøknaden sin helt til Trygderetten. Samtidig hadde Oslo universitetssykehus hele tiden ansvar for å dekke behandlingen – uten at hun fikk beskjed om dette i flere avslag på behandling.

Henriksen og overlege Knut Lundin, mener saken kunne vært løst fra dag én med bedre kommunikasjon om hvem som har finansieringsansvaret.

Helse Sør-Øst RHF har ikke oversikt over hvor mange pasienter som kan ha betalt for sin egen medisin.

Pasientombudet i Oslo mener saken minner om NAV-skandalen, og peker på at man ikke må lage nye regler, «uten at de blir tilstrekkelig kjent».

Powered by Labrador CMS