Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vil prioritere pasientnær forskning

– Vi vil prioritere forskning som har relevans for allmennmedisin, og helst pasientnær forskning.

Publisert: 2020-02-20 — 10.31
Marte Kvittum Tangen er også leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA). Arkvifoto.

Dette sier styrelederen i Allmennmedisinsk forskningsfond, Marte Kvittum Tangen.

Tangen, som er fastlege i Tynset,  peker på at man i allmennmedisin ofte savner kvalitative studier på hvilken betydning sykdom, undersøkelser og behandling har for pasienten.

Forskningsfondet vil nå prioritere pasientnær forskning, når de utlyser vårens forskningsmidler:

– Vi mangler mer forskning på betydningen av relasjonen mellom pasient og fastlege. For eksempel kan dette være kvalitative studier der det ses på hvilken betydning sykdom, undersøkelser og behandling har for pasienten. Dette er noe vi ofte savner i allmennmedisin.

– De fleste pasientene våre har jo flere og sammensatte sykdommer, og vi trenger mer forskning på betydningen av det og hvilke prioriteringer som gjøres i allmennpraksis, sier Kvittum Tangen ifølge Allmennmedisinsk forskningsfond.

Et eksempel på forskning hun selv ønsker seg mer av, er betydningen for en gravid pasient å gjennomføre glukosebelastninger – hvordan det oppleves, og hvilke konsekvenser det får.

– Jeg synes nye metoder i allmennmedisin er spennende, og ønsker mer forskning på for eksempel ultralyd, sier hun.

Vil sikre praksisnær forskning
De som søker stipend til vårens tildeling må være tilknyttet et allmennmedisinsk fagmiljø ved universitetet i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø – og helst jobbe ved siden av forskningen.

– I utgangspunktet ønsker vi at de som får stipend skal forske på deltid samtidig som de jobber i allmennmedisin, for å sikre at forskningen blir praksisnær, sier Kvittum Tangen.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Sven Richard Haugvik 24.02.2020 13.05.59

    Lege

    Merkelig timing av kvalitativ utlysning. Hva er guleroten (incentivet) for en kriserammet FLO med tiltagende rekrutteringssvikt og pressede fastleger? Her skal det jo formodentlig rekrutteres til de nødvendige 50% stillinger som blir resultanen. Folketrygden yter i perioden juli 2019-juni 2020 NOK 16 521 820 til «Fond til fremme av allmennmedisinsk forskning». Statens pott tilfaller sykehusforskning i stort. Foreløpig tappes antakelig prestisejtitulerte doktorer fra faslegekorpset til departement, direktorat mv. Legesentrene som blir med i PraksisNett kan få en fast årlig kompensasjon på 20000NOK som skal dekke TID (time) som går med til admin.oppg. knyttet til deltagelse. Hvilken tid? AMFF (etabl. 2007 som STI): Driftsinntekter 2018: 15 805' NOK (2017: 15 368' NOK). Res. før skatt 467' NOK (2017: 2 429' NOK) - Lønnsomhet: 3,5% = svak. Det er vel intensjonen med STI, men hva med nytteeffekten for FLO? Spesielt interessant er om praksisnære doktorgrader kan redde FLO.

  • Sven Richard Haugvik 25.02.2020 07.51.02

    Lege

    Fastleger som blir med PraksisNett i konkrete studier kan få en salærkompensasjon, men nasjonens sviktende rekruttering kompenserer neppe 50% stillingsreduksjon? NÅLØYET (uten forskningsPLAN for FLO): Søknad til den koordinerende enheten, så avgjør PraksisNetts ledergruppe om forskningsprosjektet (div. datauttrekk, kliniske studier, RCT) får benytte infrastrukturen. Prosjektet må ha «nødvendig» kvalitet, relevans, gjennomførbarhet og finansiering på plass. Hvem sitter i ledergruppen for PraksisNett på 88 millNOK: Professorene Guri Rørtveit, Bjørn Bjorvatn - UiB, Johan Gustav Bellika - NSE, Peder Andreas Halvorsen - UiT, Egil Andreas Fors - NTNU, forskerne Stein Nilsen - NORCE, Guro Haugen Fossum - UiO, Jørund Straand - UiO, og 1.amanuenser Svein Gjelstad og Medrave (SKIL?), Espen Saxhaug Kristoffersen - UiO. Hvor ble det av grasrota, NAFALM, AFU og NFA? Rekrutteringsmål: 90 fastlegepraksiser via AMFene. Status pr d.d: 146 interessenter, 79 signerte praksiser, 19 utplasserte Snow-box.

  • Sven Richard Haugvik 21.02.2020 16.32.25

    Lege

    Hva er det vi ikke kan ekstrapolere fra utlandet? Unntaket er vel at «I Norge selger hvert år flere hundre fastleger pasientene sine til en ny fastlege» og NAV-biaseringen fra Mykletun. Er det smart å lage spørreskjemaer og intevjuer i helesepolitsik øyemed? Har foreninga ambisjoner om å danke ut bestilt randsoneforskning fra styresmaktene, som Makussen, Rød, A.Aa.Godøy, H.Dale-Olsen, A.Fretheim og kan 50% grasrotforske slå Frischsenteret med sine 22 000 pasienter som har fått 409 nye fastleger, som også gransket 114 000 kolleger av pasientene i «Spillovers from gatekeeping»? Media slår til voldsomt med hvilket potensiale FLO innehar som gjør det mulig for forskere å oppdage interessante sammenhenger som ikke kan studeres i de fleste andre land. Det er slående hvor sterk denne sammenhengen er, sa NAV-forsker A.Mykletun: -De fastlegene som tar ut mest penger fra det offentlige refusjonssystemet, er også de som sykemelder mest. For på fastlegene kan det utføres naturlige eksperimenter.

  • Sven Richard Haugvik 20.02.2020 12.32.57

    Lege

    Dette er jo helt logisk, men er det "plass" i en pågående fastlegekrise? Ligger det allerde et potensiale for bedring i den kommende satsing på FLO "våren 2020"? Videre er spørsmålet om økonomien i dette - les bevilgningene (AFEene er sulteforet i årevis og antall doktorgrader er på bunn) - dvs. om pengekravet er løst? STATUS 2013: Allmennmedisin er et ungt akademisk fag, og det bevilges lite penger til allmennmedisinsk forskning sammenlignet med forskning i spesialisthelsetjenesten. Det må det gjøres noe med, sier Marit Hermansen, leder i NFA i 2013. Også innenfor barne- og ungdomspsykiatri, samfunnsmedisin, radiologi, øyesykdommer og psykiatri er det få leger med doktorgrad - rundt fem prosent. Det meste av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for allmennmedisinsk håndtering, risikovurdering og behandling, er hentet fra studier gjort på pasienter i sykehussektoren. Forskningen fra spesialisthelsetjenesten er ikke overførbar, allikevel tvinger Hdir ut sine retningslinjer en.mass.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!