Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Artikkelbilde
MÅ FØLGES OPP: Lege og doktorgradsstipendiat Anders Haugen mener funnene i studien viser at det er viktig at potensielle donorer informeres om mulig risiko og at donorer følges opp over lengre tid etter donasjon. Foto: Julie Kalveland

Studie: Nyredonorer har høyere risiko for høyt blodtrykk

En ny studie på norske nyredonorer viser økt risiko for å utvikle høyt blodtrykk, sammenlignet med personer som var tilsvarende friske som donorene på donasjonstidspunktet.

Publisert: 2020-02-20 — 06.00

Nyredonasjon fra friske givere har blitt utført i Norge i flere tiår. I 2019 ble det gjennomført 67 nyredonasjoner fra levende givere i Norge, av til sammen 258 nyredonasjoner, ifølge Scandiatransplant som fører statistikk over transplantasjoner i de skandinaviske landene. Nyredonorene er oftest en person som er i nær familie med den som får nyren.

– Tidligere ble det sett på som risikofritt å donere nyre. De siste årene har vi funnet ut mer om økt risiko knyttet til hjerte-kar-dødelighet og nyresvikt, sier Anders Haugen, lege i spesialisering innen nefrologi og doktorgradsstipendiat ved Rikshospitalet, til Dagens Medisin.

Han forsker på helsen til friske nyredonorer i et langsiktig perspektiv og publiserte nylig en studie i tidsskriftet Transplant International sammen med kolleger.

Studien viser at risikoen for å utvikle høyt blodtrykk, hypertensjon, var 25 prosent større blant nyredonorer enn i kontrollgruppen.

– Jeg mener at denne studien, sammen med andre ferske studier, gjør at vi nå kan slå fast at det er en økt risiko for å utvikle hypertensjon etter donasjon, sier Haugen.

Sammenligner friske med friske

I studien tar Haugen og kollegene utgangspunkt i data fra 1.029 personer som donerte nyrer mellom 1972 og 2007. Disse sammenlignes med 16.084 personer fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Haugen mener at studien gir godt belegg for sammenligning mellom gruppene, på grunn av den nøye utvalgte kontrollgruppen.

– Nyredonorer må oppfylle bestemte kriterier og være helt friske for å bli valgt ut, og hvis vi sammenligner dem med den generelle befolkningen så kan det være at kontrollpersonene er sykere enn donorene. I tidligere studier har en for eksempel valgt ut kontrollpersoner i befolkningen som matcher donorene på alder og kjønn, men uten å screene dem for sykdom, sier Haugen.

– Vi har retrospektivt valgt ut kontrollgruppen etter samme vilkår som en velger ut donorer. Det vil si at personene i kontrollgruppen for eksempel måtte oppfylle bestemte krav om BMI og nyrefunksjon.  

– Kontrollgruppen er i tillegg undersøkt i samme tidsrom som donasjonene ble utført. Det er viktig fordi vi da vet at begge gruppene var tilnærmet like friske på om lag samme tidspunkt.

– Må sikre oppfølging

Høyt blodtrykk er i studien definert som blodtrykk målt til høyere enn 140/90, bruk av blodtrykksmedisin eller diagnosen hypertensjon. I kontrollgruppen i studien hadde cirka 27 prosent høyt blodtrykk ved oppfølgingstidspunktet, sammenlignet med cirka 36 prosent blant donorene. Gjennomsnittlig observasjonstid var på 11 år for donorene og noe mer for HUNT-deltakerne.

Haugen understreker at høyt blodtrykk er et vanlig fenomen i befolkningen og at risikoen øker med alderen.

– Det er likevel viktig at potensielle donorer informeres om mulig risiko ved donasjon, sier Haugen, som mener at funnet også må tas i betraktning i oppfølgingen av donorene.

– Funnene viser at donorene bør følges opp regelmessig og at en bør være ekstra bevisst på blodtrykket. Alle donorer får i dag tilbud om gratis oppfølging av helsetjenesten i ettertid og blodtrykksmåling er en del av standardoppfølgingen, men for donorer som går til kontroll ofte og ser opplever at alt ser bra ut, kan det jo være at de slutter å komme til kontroll. Da kan det være verdt at legen forteller pasientene at hypertensjon kan øke etter hvert og at det er viktig å gå til kontroll over lengre tid etter donasjon, sier Haugen.

Kan være forskjeller

Haugen understreker at det kan være forskjeller i utvalget som påvirker forskningsresultatene. Han trekker blant annet frem at forskerne ikke kjenner til nøyaktig hvordan blodtrykket har blitt målt, ettersom ulike teknikker kan brukes og dette ikke er oppgitt i dataene forskerne har fått. Det er også en forskjell mellom nyredonorene, som kommer fra hele landet, og HUNT-deltakerne som kommer fra ett fylke.

– Det at donorene kommer fra hele landet og alle kontrollene er fra ett fylke kan skape skjevheter, men samtidig er det jo sånn at HUNT er utformet slik at den inkluderer en variert gruppe som skal være representativ for Norges befolkning.

– Har tatt tid

Til tross for at nyredonasjon har foregått over lengre tid, er det først nå vi vet mer om følgene for donorenes helse. Det er betimelig å spørre seg hvorfor helserisiko knyttet til høyt blodtrykk og nyredonasjon ikke har blitt oppdaget før, mener Haugen.

– En kan spørre seg hvorfor vi ikke har funnet ut om denne risikoen før nå når vi har brukt levende givere så lenge. En viktig årsak er nok at observasjonstiden i tidligere studier har vært kort og antall deltakere for få. Det er nok også slik at tidligere studier har brukt kontrollpersoner som ikke har vært «like nok» donorene, og ikke blitt vurdert på riktig tidspunkt i forhold til donasjonstidspunktet.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!