Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kan kontorløsningen påvirke helsen?

Forskningen om konsekvenser av kontorløsninger er begrenset – og det synes som om få ønsker å undersøke konsekvenser av noe som synes å spare utgifter.

Stein Knardahl

JOBBHELSE-KOMMENTAREN: Stein Knardahl, professor emeritus, dr.med. og forskningsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami)

LEDERE I helsevesenet kappes om å vise at de prioriterer digitalisering. Mobil nettilgang gjør det teknisk mulig å utføre arbeidsoppgaver uten fast kontorplass. Ved noen sykehus kan leger og sykepleiere lese journal, prøvesvar og digital kurve ved pasientens seng. Utforming av kontorløsninger er en stor utfordring med mange ukjente parametere når nye sykehus skal bygges – og bygges om.

Telenor var tidlig ute med demonstrasjonslandskaper som viste den «vidunderlige nye verdenen» med «free seating» – og har nok selv tjent godt på å overbevise virksomheter om at mobiltelefoner kan erstatte faste telefoner.

KONTORLANDSKAPENE. Aktivitetsbaserte kontorer er arbeidsplasser der ansatte velger arbeidssted etter hvilke oppgaver som skal løses. Noen steder er det innført en blanding av cellekontorer og landskap med reelle valgmuligheter, andre steder er aktivitetsbasert bare et fint ord for kontorlandskap.

Flere konsulenter kaller seg arkitektpsykologer og forteller om fantastisk fordeler med aktivitetsbaserte kontorer – hvis de selv får designe dem – som stimulerer samarbeid og øker kreativitet og produktivitet. Utallige arbeidsgivere i landet har regnet ut at de sparer husleie ved å bygge om til kontorlandskap. I nye offentlige bygg er det kontorlandskap som skal være regelen.

“Utallige arbeidsgivere har regnet ut at de sparer husleie ved å bygge om til kontorlandskap, og helsevesenet møter problemstillinger om utforming av arbeidsplasser i nye sykehus”

TYNN FORSKNING. Samtidig med at nesten alle bedrifter innfører kontorlandskap, er det mange ansatte som klager. Mange forteller at de sjeneres av lyder og distraherende støy; mange har måttet kjøpe støykansellerende hodetelefoner. Noen forteller at plassen man får, avhenger av når man ankommer om morgenen. Andre forteller at friheten til å velge, har liten betydning for arbeidet. Og de som frykter for at elektromagnetiske felt («stråling») skaper helseplager og alvorlige sykdommer, hevder nå at den store utbredelsen av 4G, 5G og Wifi-nettverk i kontorlandskap gjør folk syke.

Det er begrenset forskning om konsekvenser av kontorløsning, og mange av tidligere studier av konsekvenser har metodebegrensinger. Det synes som om få ønsker å undersøke konsekvenser av noe som synes å spare utgifter.

FRAVÆRSRISIKO? Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har undersøkt betydningen av kontorløsning for sykefravær. Vi spurte ansatte i 97 virksomheter om de arbeider (i) alene på sitt eget kontor, (ii) deler kontor med en eller flere, (iii) i kontorlandskap, (iv) i butikk/verksted, (v) behandlingsinstitusjon, eller (vi) utendørs. De 6328 som svarte (i), (ii), eller (iii) og hadde gitt samtykke, ble fulgt opp med informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten (Nav) om legemeldt sykmelding i de tolv månedene som fulgte etter at deltakerne hadde besvart spørsmål om kontorløsning. Det er altså ingen mulighet for at dette sykefraværet kan påvirke den typen kontorløsning de hadde.

Vi fant at de som arbeidet i delt kontorløsning eller i åpent kontorlandskap, hadde henholdsvis atten og tolv prosents høyere risiko for å bli sykmeldt. Kjønn, alder, lederposisjon eller utdanningsnivå hadde ingen betydning for dette. Kontorløsning hadde nesten ingen betydning for antallet sykefraværsdager. Undersøkelser fra Sverige og Danmark har undersøkt sykefravær som ansatte har oppgitt selv med spørreskjema og funnet lignende resultater.

SMITTE. Det er mulig at det å dele kontor, eller arbeide sammen med flere i kontorlandskap, kan medføre at man oftere blir smittet av virus som forkjølelse og influensa.

Sosialpsykologiske mekanismer kan kanskje bidra til å motvirke smitte: En undersøkelse fra Harvard målte samtaler mellom ansatte objektivt og fant at ansatte i kontorlandskap snakker mindre sammen enn ansatte i cellekontor.

Mindre kontakt ansikt til ansikt kan muligens redusere luftbåren smitte og kan kanskje ha bidratt til at overhyppigheten i sykefravær ikke var enda høyere.

KREATIVITET – ELLER ØKONOMI? Det er også mulig at støy eller andre forstyrrelser fra kolleger, manglende mulighet for å konsentrere seg, eller nedsatt opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen kan bidra til sykefravær.

Nye måter å utforme arbeidsplassene på, er drevet av ny trådløs teknologi, økonomiske interesser – og svakt begrunnede påstander om teamarbeid og kreativitet. Og helsevesenet møter problemstillinger om utforming av arbeidsplasser i nye sykehus, og når pasienter klager over arbeidssituasjonen sin.

Referanse: Nielsen MB & Knardahl S (2019). The impact of office design on medically certified sickness absence. Scand J Work Environ Health, doi:10.5271/sjweh.3859.

Dagens Medisin 01/02-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!