På tide med litt fastlege-optimisme!
Det er på tide med positivt vinklede beskrivelser av det å være fastlege.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Innlegg: Knut Hjortaas, spesialist og veileder i allmennmedisin og fastlege hos Legene Hjortaas, Hønefoss
DETTE ER EY-rapporten fra 2019 om fastlegenes hverdag, slik jeg leser den: 90 prosent vil fortsette som fastleger.
Og jeg forstår at fastlegene er mer fornøyde enn sykehusleger, kun slått av privatpraktiserende spesialister, som jo er eks-sykehusleger.
YTRE ARBEIDSFORHOLD. Som veileder og mentor av turnusleger og Allmennleger i spesialisering (ALIS), sympatiserer jeg med mange unge legers ønsker om faglige utfordringer – kombinert med en ordnet, forutsigbar og trygg arbeidssituasjon som kan tilpasses øvrig familie- og privatliv.
Dette er noe som allmennmedisinen på mange måter kan imøtekomme:
- Autonomi rundt arbeidsdagenes start og stopp – og antallet arbeidsdager per uke.
- Tilpasset total arbeidstid og vakthyppighet, for eksempel i småbarnsperioder.
Dette kan kommuneoverlegene tilrettelegge for.
FAGLIG INNHOLD. Et godt faglig innhold inkluderer bred klinisk legevirksomhet med både praktiske og teoretiske utfordringer. Det å kunne erfare konsekvenser og lære av egen intervensjon i både primær- og sekundær profylakse.
Kommuneoverlegene kan tilrettelegge for tilpasset total arbeidstid og vakthyppighet, for eksempel i småbarnsperioder
- Å ha lærerik kommunikasjon og samarbeid med øvrige spesialiteter.
- Være i posisjon til tidlig diagnostikk og gode medisinske veivalg videre i konsensus med pasienten.
- Være tilgjengelig som kompetent samtalepartner når de vanskelige livshendelsene kommer.
- Bidra til å avklare helsebekymringer og risikovurdere pasientens fremtidige helse.
- Triagere hastegrad og ta hånd om akutt sykdom.
- Bli god på å vurdere de vanlige sykdommer samtidig som man tar høyde for de farlige tilstander.
- Bli kjent med og medvandre den enkelte pasient over år, og dermed kunne observere forløp over tid.
- Se de lange linjene, for eksempel oppleve at barnet man i sin tid fulgte i mors liv, selv kommer til svangerskapskontroll.
GODE RAMMER. Jeg forutsetter at sentrale helsemyndigheter tar de nødvendige grep for å bevare en god primærhelsetjeneste. Per capita – grunnfinansieringen – må økes vesentlig slik at listelengdene kan reduseres og flere leger kan slippe til i enda bedre og mer robuste gruppepraksiser. Dette muliggjør enda bedre veiledning og kollegial støtte.
Det må være mulig med flere driftsformer både i grisgrendte og folketette strøk. Nåværende næringsdrift er nok hjørnestensmodellen, men vi bør ha flere legesentre med kommunalt drevet infrastruktur, men fortsatt næringsdrivende leger, såkalte 8.2-avtaler.
EN LYSERE FREMTID? Også enkelte fastlønnede stillinger har sin plass. Én av seks leger i Norge er allmennmedisinere. Bare én av ti medisinerstudenter ønsker å bli allmennlege. Dette er jo bekymringsfullt.
Fastlegeordningen er tilstrekkelig diagnostisert og utredet. Behandlingen er forskrevet. Bare implementeringen gjenstår.
Da vil fremtiden være lys for norsk allmennmedisin.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin 01/02-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen
