Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kvalitet er mulig i psykisk helsevern

Lovisenberg har vist at det er mulig å etablere et register som er tilpasset klinikkens behov. Vi tror det er langt på vei til dekke et nasjonalt behov.

Per Arne Holman

Kronikk: Per Arne Holman, analysesjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus
Even Halland, psykolog og prosjektleder for kvalitetsregisteret ved Lovisenberg DPS

VI KALLER dette registeret for LOVePROM; vi har blitt glad i elektronisk innsamlede pasientrapporterte utfallsmål (PROM). For å lykkes, bør et nasjonalt register bygges «bottom-up» – ikke «top-down».

Vi har i dag god innsikt i hva spesialisthelsetjenesten koster og hvor mange som behandles. Vi vet mindre om hvilket utbytte pasientene har av behandlingen. Vi kan telle konsultasjoner og prøvesvar, men hvordan skal vi vite om pasienten har noen subjektiv nytte av behandlingen som gis?

Even Halland

Et svar på dette finner vi i Helse- og omsorgsdepartementets plan for nye medisinske kvalitetsregistre, inkludert psykisk helsevern.

Mer enn 200.000 pasienter behandles årlig for psykiske lidelser og ruslidelser. Et stort register kan bli veldig nyttig, men også veldig krevende å etablere – dersom det ikke løses smart.

LOKALT SYSTEM. Mange registerinitiativ har mislyktes fordi de påfører merarbeid uten noen nytte for klinikken. Oppslutningen svekkes når innrapportering ikke bidrar til å løse de kliniske oppgavene. Konsekvensen blir lav dekningsgrad og nedleggelse av registeret etter noen få år.

Lovisenberg diakonale sykehus har mange års erfaring med drift av lokale registre der fokus først og fremst er å bruke pasientrapporterte data til å forbedre behandlingen som gis i klinikken. Vi har utviklet løsninger for å automatisere datafangst og analyse slik at vi enkelt kan skalere til flere enheter med ulike behov. Utsendelse av spørreskjema gjøres automatisk i tråd med milepæler i pakkeforløpet, og feedback-skjema sendes i forkant av hvert oppmøte. Pasientene svarer hjemmefra på sin mobil eller PC.

“Mange registerinitiativ har mislyktes fordi de påfører merarbeid uten noen nytte for klinikken”

Svarene sendes som en rapport til pasientens journal straks og brukes til å forbedre behandlingen til den enkelte pasient. Lokal nytteverdi gir høy svarprosent, noe som er avgjørende i etablering av et nasjonalt register.

NYTTIGE ERFARINGER. Erfaringene fra Lovisenberg har vi oppsummert i fem prinsipper som vi tror vil være nyttige når det skal etableres et stort nasjonalt register innen psykisk helsevern.

  • Ikke bruk klinikeres tid på datainnsamling! Behandleres tid til pasientarbeid presses. Nye administrative krav vekker protester. For å oppnå høy svarprosent bør datainnsamling automatiseres så langt det er mulig.
  • Bruk spørreskjema og rapporter som er klinisk relevant. Når pasienter opplever at spørsmålene er relevante for sin behandling svarer de. Når behandlere opplever at svarene er relevante, brukes de til å bedre behandlingen av den enkelte pasient.
  • Foreta målinger underveis i behandlingen, ikke bare pre-post! Når svarene er tilgjengelig for behandler mens behandlingen pågår, kan behandlingen evalueres og forbedres. Gjentatte målinger tilpasses pakkeforløpenes milepæler.
  • Bruk pasientrapporterte data. Pasientene vet best om de opplever nytte av behandlingen. Klinikerne skal fortsatt dokumentere sine behandlingskontakter, diagnoser og prosedyrer, mens subjektive utfallsmål og erfaringene bør være pasientrapportert.
  • Åpenhet om resultater for læring og utvikling. Den enkelte kliniker og seksjon kan bruke data til å reflektere over egen praksis og forbedre kvaliteten på behandlingen. Når vi kombinerer de pasientrapporterte dataene med de administrative – avslag, ventetider, antall kontakter, varighet, hyppighet, diagnoser og prosedyrer og pakkeforløpskoder – har vi grunnlaget for et register som også kan svare ut ledelsens, byråkratenes og politikernes behov.

FREMAD I EN RETNING? Vi frykter for – og advarer mot – å velge en metode for datainnsamling som ikke støtter klinikkens primære behov. Lovisenberg diakonale sykehus deler gjerne erfaringer og løsninger med andre foretak. Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Innlandet har allerede takket ja til et samarbeid, og vi er i dialog med PsykNetVest i Helse Vest. Flere andre vurderer det samme.

Mange helseforetak har nå anskaffet teknologiske løsninger for innsamling av pasientrapporterte data og arbeider med innholdet i planlagte registre. Arbeidet har kommet ulikt langt og er ikke koordinert på tvers av foretak. Kanskje burde oppdragsgiver be de mest modne initiativene samarbeide om å stake ut én retning, slik at det ikke blir «fremad i alle retninger»?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 01/02-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!