Hva er dine karriere-muligheter som lege?

Kan vi være sikre på at folk velger en jobb der de vil trives best, og hvor de vil gjøre mest nytte for pasienter og samfunn?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Ida Susanna Fattah

Kronikk: Ida Susanna Fattah, lege under spesialisering i samfunnsmedisin og daglig leder i MedEvent

I EN PRESSET sektor er vi helt avhengig av å ha de rette hodene på riktig sted. Dessverre opplever jeg at mange kolleger, spesielt leger, vet altfor lite om mulighetene de har.

Gjennom flere år har jeg engasjert meg i å kartlegge hvilke muligheter som finnes for helsepersonell. Jeg opplever at mange leger tilfeldig oppdager de minst tradisjonelle karriereveiene, og medisinstudiet kan ha skyld i dette, slik min kollega Mathias Kaurstad Morthen skriver i Dagens Medisin.

Såvidt meg bekjent er det ingen som jobber med karriereveiledning av helsepersonell i dag, og mye avhenger av nettverk.

UTEN KARRIERE-OVERSIKT. Det ligger også en forventning til å jobbe pasientnært, slik kollega Frederik Emil Juul skriver i Tidsskriftet. Dermed faller selv mer tradisjonelle karrierevalg utenfor en snever forestilling om hva leger skal drive med.

Kun én av ti følte de at de hadde god oversikt over sine karrieremuligheter, mens svimlende 90 prosent ikke hadde slik oversikt

Det er i starten av yrkeslivet veivalgene ofte tas, og etter dette er det naturlig å «utstyre seg med skylapper» for å komme seg igjennom spesialiseringen. Jeg spurte 431 kolleger i yrkeslivet om de i starten av sin karriere – medisinstudiet og turnusen – følte de at de hadde god oversikt over sine karrieremuligheter.

Kun én av ti svarte ja, og svimlende 90 prosent hadde ikke en slik oversikt. Hvordan kan vi da være sikre på at folk jobber der de vil trives best, og ikke minst der de vil gjøre mest nytte for pasienter og samfunn?

FARVEL TIL KLINIKKEN? I arbeidet mitt med konferansen til MedEvent har jeg oppdaget en helt ny verden av muligheter for leger, sykepleiere, farmasøyter og fysioterapeuter. Under konferansen handlet ett av temaene om det å forlate klinikken. I panelet deltok tre leger og to sykepleiere som blant annet fortalte om hvilke reaksjoner de hadde fått fra kolleger, og panelet fikk mange spørsmål fra delatakerne på konferansen.

Det som gjorde mest inntrykk, var en ung medisinstudent som spurte om råd for å håndtere et ønske om å forlate klinikken allerede før studieslutt. Opplevelsen av manglende autonomi og en svært hektisk hverdag hadde bidratt til å plante tanken. Derfor ønsker jeg å nevne noen muligheter som finnes, denne gangen med fokus på legeyrket.

OFFENTLIGE MULIGHETER. Klinisk arbeid forbindes ofte med arbeid der du er i fysisk kontakt med pasientene. Det deles tradisjonelt inn i primær- og spesialisthelsetjenesten, som mange oversetter til fastlege og sykehuslege. Som kommuneoverlege har jeg oppdaget at helsetjenesten i kommunen er langt mer enn bare fastleger. Der finner man blant andre sykehjemsleger, legevaktleger, leger i tverrfaglige team og leger i akutte døgnenheter. Det er et økende antall av ALIS-stillinger, det vil si fastlønnende allmennleger med et fastsatt utdanningsløp.

Sykehusspesialitetene er inndelt i kirurgi, indremedisin og parakliniske fagområder. Mange utenfor helsesektoren forstår ikke helt hva indremedisin egentlig er, så jeg pleier å forenkle det ved å si: Kirurgi versus ikke-kirurgi – eksempelvis gastromedisin og gastrokirurgi.

PRIVAT KLINISK SEKTOR. Det er mulig å jobbe både i offentlig og privat sektor som spesialist, ved å ta ekstravakter eller ved å starte for seg selv. Mange av dem som starter eget foretak, får avtale med det offentlige, som hudleger, nevrologer, kardiologer, allergologer, øre-, nese-, hals- og øyeleger.

Som fastlege driver man selvstendig: Man oppretter et enkeltmannsforetak eller et aksjeselskap og skriver en avtale med kommunen når man kjøper en hjemmel. I tillegg til bredden av kliniske ferdigheter som kreves i allmennmedisin, lærer man blant annet å føre regnskap, kjøpe inn utstyr og ansette personell. I dag er det en økende sektor med private allmennlegetjenester som ikke har avtale med kommunene.

Disse tjeneste har tradisjonelt vært tilbudt av større private, skandinaviske aktører, men utfordres nå av flere små, norske oppstartbedrifter.

KUNNSKAPSVEKST. Mange av jobbmulighetene kan kombineres med klinisk arbeid. Ett eksempel er forskning, som er utrolig viktig for et kontinuerlig kunnskapsgrunnlag innen helsevesenet. Og med stadig økende fokus på åpne kunnskapskilder og bedre digitale verktøy for å hente ut kliniske data, kan vi få en eksponensiell vekst av kunnskap.

Hvordan skal vi håndtere all denne kunnskapen? Det har kommet flere jobbmuligheter innen helseteknologi. Blant annet klinisk beslutningsstøtte, som kan hjelpe i vurderingen av å ta riktige behandlingsvalg, er en het potet. Kunstig intelligens er et nøkkelord her, og NTNU planlegger blant annet en syvårig utdanning for IT-leger.

Mange leger har også valgt å starte egne selskap som løser ulike utfordringer i helsesektoren, og det finnes mange aktører som kan gi entreprenører god støtte på veien.

INNOVATIV UTVIKLING. Helsenæringen er et begrep som har vokst frem de siste årene, og inkluderer blant annet legemidler, diagnostiske verktøy, medtech og helse-IKT. Det omfatter alt fra MR-maskiner og journalsystem til målrettet kjemoterapi og EKG-maskiner. Leger og helsepersonell kan jobbe med utvikling av produktene eller som rådgivere, slik at tjenester og produkter blir best tilpasset klinikken.

Tjenestedesign og innovasjon kan bidra til at man jobber smartere fremfor stadig mer «effektivt», så vi kan slutte å undertrykke menneskelige behov som matinntak, dopauser og hvile for å få tid til alle oppgavene. Helseledere og leger innen samfunnsmedisin vil bli viktige for å sikre fokus på innovativ utvikling av tjenestene.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup har beskrevet situasjonen fint: «Noen sier at den teknologiske revolusjonen aldri har gått så fort. Men sannheten er at den aldri vil gå så sakte igjen».

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS