MISFORNØYD: – Verken med leveransen fra den forrige operatøren det siste året de hadde ansvar, og jeg er ikke fornøyd med den leveransen vi har fått til nå fra Babcock, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Foto: Lasse Moe

Øker beredskap frem til påske

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) holdt i dag en oppdatering til pressen om hvordan regjeringen følger opp ambulanseflyberedskapen i Nord-Norge.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

– Vi opplever at befolkningen er bekymret i nord og at det har vært krevende for dem som jobber i tjenesten. Det er krevende å forholde seg til ustabilitet, forutsigbarhet og samtidig gjennoføre den planlagte aktiviteten. Vi er veldig takknemlig for den innsatsen de ansatte har gjort i den krevende tiden, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) under dagens pressekonferanse.

Ambulanseflykrisen toppet seg forrige uke, da fem fly ble satt på bakken på grunn av problemer med blant annet justeringen av motor og propell. Flyene ble derfor lagt under spesielle restriksjoner, for å opprettholde flysikkerheten.

Han viste til at han har møtt mange av innbyggerne som er frustrerte, og presiserer at han ikke er fornøyd.

– Ikke fornøyd

PULVERISERT? – Jeg trodde det var Helse Nord som hadde ansvaret for anbudet. Hele systemet blir en ansvarspulverisering som er veldig lite optimal, sier stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp). Foto: Lasse Moe

– Verken med leveransen fra den forrige operatøren det siste året de hadde ansvar, og jeg er ikke fornøyd med den leveransen vi har fått til nå fra Babcock.

Høie viste til at myndighetenes ansvar i en slik situasjon som oppsto med ambulanseflykrisen er å sette inn tiltak, slik at det ikke går utover pasienter og sikkerhet.

– Vi ser heldigvis at tiltakene har virket. Men det er slitsomt og det har skapt usikkerhet.

– Klarte å mobilisere

– Vi har vist at vi har mulighet til å mobilisere ekstra ressurser, både fra oss, med forsvarets helikopter og fra Babcock sine fly i Sverige, sa Høie under pressekoneransen.

– Jeg forventer fremover at Babcock leverer beredskap i tråd med avtalen. Det vil være betydelige ekstraressurser frem til 20 desember.  Babcock vil ha ekstra dagfly i Alta gjennom juletn, og et ekstra jetfly tilgjengelig gjennom julen.

I tillegg presenterte Høie flere tiltak som skal gå ut i 2020:

  • Et ekstra dagfly (Beech B250) fra Babcock stasjoneres i Alta. Flyet skal stå gjennom julen og helt frem til påske. Flyet er i dag ikke operativt på kortbane, men vil gradvis bli det, ettersom pilotene blir trent for å lande på kort bane.
  • Det ekstra helikopteret i kirkenes blir forlenga frem til 15 januar. Vi vil jobbe med å få et permanent ambulansehelikopter gjennom vinteren, og Helse Nord skal vurdere behovet for å ha dette permanent, på lang sikt.
  • Ekstra jetfly i Tromsø frem til 5 januar, med unntak 24-25. desember

Høie vil også gi helseregionen i oppdrag å ha et ekstra jetfly i tromsø gjennom vinteren, for å avlaste kortbaneflyene gjennom vinteren.– Jetfly kan ta lengre oppdrag bla til svalbard – som tar ut ganske mye kapasitet på de ordinære flyene som bruke lang tid på lange oppdrag, forklarte Høie.

– Jeg hadde et møte med en gruppe a flysykepleierne onsdag forrige uke. Der tok de opp et problem om kommunikasjonsløsningen i ambulanseflyene, som gjør at sykepleierne ikke hører dialogen mellom piloten og bakken. Derfor føler sykepleierne en større usikkerhet, og får ikke forberedt seg på en. God nok måte.

Høie pekte på at mangelen på en slik kommunikasjonsløsning gjør det mer krevende å ivareta pasientsikkerheten, og viser til at denne kommunikasjonsløsningen ikke var en del av anbudet. LATHF bestilte ikke dette. Dette skal nå bestilles og kan innføres ved andre kvartal 2020. – I mellomtiden jobber vi med kompenserende tiltak.

Ny vurdering av Klinikk Kirkenes
Ifølge Høie må Helse Nord gjøre en ny vurdering av å nedjustere akuttfunksjonen ved sykehuset på Klinikk Kirkenes, for å sikre at sykehuset har anledning til å behandle respiratorpasienter som ikke kan sendes videre. – Vi har nå sagt at Helse Nord må gjøre en ny vurdering og det er grunn til å tro at dette ikke blir gjennomført. Pasienter i Øst-Finnmark er mer avhengig av fly, og da er det viktig at vi har et lokalt sykehus som har anlednign til å behandle respiratorpaisenter.

Luftambulansetjenesten HF skal lage opsjonsavtaler slik at de har bedre mulighet til å hente ressurser inn fra andre land i norden, dersom det blir nødvendig med en rask mobilisering.

Statens helsetilsyn har informert departementet om at de vil føre tilsyn om befolkningen har fått tilgang til de tjenestene de har krav om.

– Det er jeg glad for. Da får vi en gjennomgang av det i tillegg til den interne gjennomgangen som foregår i departementet, sa Høie.
Infomøte i morgen
Høie viser til at de vil holde et stort infomøte i morgen med de ansatte, der Luftambulansetjenesten. HF, Luftfartstilsynet og Babcock vil gå gjennom situasjonen.

– De vil svare på mange av spørsmålene som de ansatte sitter igjen med. Dette er en sak vi kommer til å følge med videre, daglig. Helse Nord vil fortsatt ha gul beredskap og vil vurdere når de skal gå ned til grønn beredskap, sier Høie.

Høie viste også til at det blir et økonomisk oppgjør med Babcock, hvor de må dekke tilleggsutgifter staten har hatt for å sette inn tjenester i perioden hvor operatøren ikke leverte som avtalt.

Den ekstra beredskapen myndighetene setter inn i tillegg til avtalen med Babcock må RHFene og regjeringen ta, forklarte han.

– Opplever vi svikt fra Babcock sin side vil vi ha ekstra beredskap som vi kan sette inn nå, sier Høie til Dagens Medisin.

– Hva slags sanksjonsmuligheter har dere ovenfor Babcock?

– Dette er regulert i kontrakten. Det har en økonomisk konsekvens at de ikke har levert, og dersom de ikke leverer fremover vil det også ha en økonomisk konsekvens.

Høie forklarer at dersom Babcock leverer som avtalt fremover må regjeringen og RHFene dekke kostnadene for ekstraberedskapen som settes inn utover det som er avtalt med Babcock.

Har ikke finregnet
Han har ikke finregnet på hva det kommer til å koste å sette inn disse ekstra beredskapstiltakene.

– Det vil i utgangspunktet bli tatt av de fire helseregionene. Og så vil regjeringen vurdere om det er behov for ekstrabevilgninger i revidert nasjonalbudsjett.

– Stoler dere på Babcock?

– Vi har ingen grunn til å ikke stole på at Babcock gjør det de kan for å levere i henhold til kontrakten. Jeg opplever at de mobiliserer mye ressurser. Men jeg er ikke fornøyd med Babcock før de leverer over tid, stabilt.

– Hvor vanskelig har denne saken vært politisk, for deg?

– Jeg har ikke hatt mye oppmerksomhet rundt det politiske i denne saken. Jeg forstår at opposisjonen er veldig opptatt av den type spørsmål, men dette har ikke vært min hovedprioritet nå. Jeg har prioritert å håndtere situasjonen.

Styres på rundgang
Høie forklarte under pressekonferansen at Lufttransport HF er felleseid av de fire regionale helseforetakene. – Det helseforetaket som satt med hovedansvaret for å lede dette selskapet under anbudsprosesen var Helse Midt HF, mens det nå er Helse Sør-Øst som har driften. Det har tradisjonelt gått på rundgang, slik som det gjør med de felleseide selskapene.

– Hvorfor er det hensiktsmessig?

– Det er fordi det er et felleseid selskap, og et av helseforetakene bør ha hovedansvaret. Grunnen til at jeg sa dette i dag, er at jeg synes at Helse Nord har fått mye uberettiget kritikk, fordi det har blitt fremstilt som at det er de som har sittet med et direkte ansvar for dette anbudet. Det er det ikke, og så må vi vurdere hvordan dette selskapet skal ledes videre i den interne organiseringen, men jeg opplever ikke at det er et hovedpunkt i denne saken.

Kritisk til ansvarsfordeling
Kjersti Toppe (Sp) hadde tatt turen på pressekonferansen, for å få med seg siste info om ambulanseflykrisen. Hun var ikke klar over at anbudet og styringen av selskapet ble tatt gjennomført av ulike regionale helseforetak.

– Jeg trodde det var Helse Nord som hadde ansvaret for anbudet. Hele systemet blir en ansvarspulverisering som er veldig lite optimal. Det er jo en del av den skandalen vi ser nå med anbudsprosessen. At det har vært uklare ansvarsforhold og at de som burde ha tatt ansvar, ikke har tatt ansvar. Dette er jo slik som flertallet vil at helsevesenet skal organiseres. Dette er et eksempel på at man må se på hele modellen, slik vi ønsker.

Powered by Labrador CMS