Sant og usant om MS-medisiner

Det handler ikke om å spare penger, men om at rettferdig prioritering også skal gjelde for dette området. Vi har ansvar for alle pasienter, ikke bare MS-pasienter. Vi må ta ansvar for helheten.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Stig Slørdahl

Innlegg: Stig Slørdal, leder av Beslutningsforum Nye metoder

I SIN BLOGG i Dagens Medisin på nett bruker leder for LMI, Karita Bekkemellem, sterke ord når hun tegner bildet av utviklingen av behandlingstilbudet for pasienter med multippel sklerose (MS) i Norge.

Blogginnlegget hennes er egnet til å skape misforståelser og unødig engstelse.

KAN IKKE RANGERES. Først er det viktig å minne om at ingen av de tilgjengelige legemidlene for MS entydig kan rangeres som best. Dette viste den nylig gjennomførte metodevurderingen fra Folkehelseinstituttet (FHI), som tok for seg ni forskjellige legemidler som blir brukt i behandlingen av MS-pasienter.

Forskerne har vurdert hvor effektive og nyttige legemidlene er i behandling av sykdommen, og hvor trygge de er; det vil si om de gir alvorlige bivirkninger. I tillegg er det utarbeidet en helseøkonomisk analyse.

FRARØVES IKKE MEDISINEN. I bloggen hevder Bekkemellem om Beslutningsforum at «Med ett pennestrøk ble pasienter med denne svært alvorlige, kroniske sykdommen, frarøvet tre veldokumenterte og effektive behandlinger».

Det er viktig å understreke at pasienter som allerede bruker de aktuelle, skal kunne fortsette med det. Beslutningen gjelder nye pasienter, hvor vi sier nei til de legemidlene som nå viser seg ikke å være kostnadseffektive.

Gjennom FHI-rapporten har vi fått svar på kostnadseffektiviteten for legemidler som tidligere ikke har vært vurdert. Leverandørene gis anledning til å tilby en pris som gjør at kostnaden står i rimelig forhold til effekten. Basert på nytt pristilbud vil vi fortløpende ta sakene opp til fornyet vurdering.

OPP TIL KLINIKERNE. Bekkemellem skriver videre: «I fravær av de tre godkjente MS-legemidlene, som for øvrig er tilgjengelig i alle våre naboland, vil norske leger nå i praksis bli instruert til å forskrive en ikke-godkjent behandling til norske MS-pasienter».

Beslutningen endrer selvsagt ikke på legenes forskrivingsrett. Vi har ikke tatt stilling til hvilken plass legemiddelet skal ha i klinisk praksis, men har gitt klinikere støtte til å fortsette bruken av rituksimab. Det blir opp til klinikerne å ta stilling til hvilken plass dette legemiddelet skal ha i MS-behandlingen.

SVENSK PRAKSIS. Henvisningen til praksis i våre naboland er noe merkelig. Det er ikke slik at behandlingen med ocrelizumab er tilgjengelig i alle naboland. Vi kjenner ikke prisene som våre naboland betaler for legemidler og andre nye metoder, men vi konstaterer at det i Sverige ikke er slik at produktet har fått et ubetinget ja. Også her anbefales det å bruke det mest kostnadseffektive alternativet, og ocrelizumab kan være ett av alternativene, vurdert ut fra pasientens behov og lokale rutiner.

Når nye metoder innføres hos oss i Norge, innføres de på like vilkår til pasienter i hele landet. Slik er det for eksempel ikke i Sverige, der pasienters tilgang varierer fra region til region. For næringslivet betyr det nasjonale systemet vi har i Norge at de får tilgang til ett stort marked, heller enn at de må forholde seg landets sykehus enkeltvis.

PRIS – OG SIKKERHET. Det sitter i ryggraden til enhver kliniker at behandlingen skal være sikker. Det er ikke pasientsikkerheten som settes på spill i denne saken. Oppsummeringen av forskningen om rituksimab gir en bekreftelse på at det er gjort gode medisinske vurderinger over mange år som har kommet norske MS-pasienter til gode.

Formålet med forhandlinger er å komme frem til en pris som gjør at kostnaden ved behandlingen står i et rimelig forhold til behandlingseffekten – slik at behandlingen kan gjøres tilgjengelig for norske pasienter

Dette handler ikke om å spare penger, men om at rettferdig prioritering også skal gjelde for dette området. Vi har ansvar for alle pasienter, ikke bare MS-pasienter. Vi må ta ansvar for helheten. Gjennom den grundige rapporten fra FHI har vi fått et solid grunnlag for å se helheten på dette området.

Det er riktig og viktig at vi er opptatt av pris, men formålet med forhandlinger er ikke lavest mulig pris eller høyest mulig rabatter. Målet er å komme frem til en pris som gjør at kostnaden ved behandlingen står i et rimelig forhold til behandlingseffekten – slik at behandlingen kan gjøres tilgjengelig for norske pasienter.

ET BEDRE GRUNNLAG. Hvorfor innfører vi et produkt som har usikker dokumentasjon av effekt når det finnes et produkt som har dokumentert effekt?

Rituksimab har effekt på linje med andre effektive MS-legemidler, og har i tillegg en gunstig bivirkningsprofil og en svært lav seponeringsrate. Sammen med en svært lav årskostnad gjør dette at rituksimab, ifølge FHI, er det klart mest kostnadseffektive behandlingsalternativet blant alle MS-legemidlene.

Sammenlignet med mange andre saker har vi i denne saken et bedre beslutningsgrunnlag fordi vi har mange år klinisk erfaring med bruk av rituksimab. I de fleste andre saker må vi lene oss på kliniske studier alene. Rituksimab er et legemiddel som er godt kjent i klinikken, så vi er ikke enig at usikkerheten rundt rituksimab er større enn for ocrelizumab.

Virkestoffene i rituksimab er tilnærmet lik okrelizumab. Rituksimab er ikke lenger patentbeskyttet, og på grunn av stor konkurranse på markedet som gir lave priser, er det ikke ventet at noen ønsker å søke markedsføringstillatelse for MS.

KUNNSKAP OG PRINSIPPER. Med dagens pris på okrelizumab viser rapporten til FHI at okrelizumab ikke er et kostnadseffektivt behandlingsalternativ sammenlignet med rituksimab. Det er heller ikke dokumentert at ocrelizumab har en nytte som tilsier at dette preparatet kan ha en vesentlig høyere pris enn tilsvarende behandlingsalternativer til bruk ved behandling av relapserende remitterende MS.

FHI har gjort et omfattende og grundig arbeid hvor alle berørte aktører har hatt anledning til å gi innspill. Det er ikke unaturlig at vi er uenig om beslutningene som er basert på denne rapporten. Jeg antar at kritikerne også er enige i at det er et gode at vi har denne type rapporter til å understøtte beslutningene.

Alternativet ville være tilfeldige beslutninger som ikke baserer seg på et kunnskapsgrunnlag – og på de prinsippene for prioritering som Stortinget har vedtatt.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS