Onkologene Dagens Medisin har snakket med enes om at systemet ikke er optimalt og at de forstår legemiddelselskapets frustrasjon. Samtidig er ikke dette gratistilbudet veien å gå, mener de. Fra venstre: Odd Terje Brustugun (leder Norsk lungekreftgruppe), Daniel Heinrich (leder Norsk onkologisk forening), Bjørn Henning Grønberg (professor i onkologi ved NTNU), og Kristina Lindemann (leder av kompetansetjenesten for gynekologisk kreft, Radiumhospitalet). Foto:

Legemiddelselskap tilbyr gratis kreftmedisin - men pasientene kan få regningen

Legemiddelselskapet Roche tilbyr en gruppe pasienter gratis kreftmedisin. Men medisinen er bare en del av behandlingen, og det er ikke gitt at det offentlige betaler resten.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Som en del av tilbudet samarbeider Roche med to private klinikker, Kreftklinikken AS og Aleris. Her får pasientene en gratis førstegangskonsultasjon, for å se om de er kandidater for behandlingen.
Tilbudet gjelder til to grupper av alvorlig syke kreftpasienter: En liten gruppe kvinner med livmorhalskreft med spredning, og en liten gruppe lungekreftpasienter som har spesifikke mutasjoner.

Men legemidlet som selskapet tilbyr gratis - bevacizumab (Avastin) - utgjør bare en del av den medisinske behandlingen. Legemidlet gis i kombinasjon med immunterapi og, eller, cellegift.

Denne behandlingen, samt administrering av den, og oppfølging fra helsepersonell og lege, må pasientene selv, eller sykehuset - dersom det går med på det - betale.

Roche: – Ønsker å bidra til løsning for pasientene
I et intervju sier Roche at de ønsker å bidra til en løsning for disse pasientene, og forklarer hvorfor de nå tilbyr gratis medisin.
– Vi føler vi har vært i dialog med myndighetene lenge uten å ha greid å lande en avtale, sier direktør for pris- og markedstilgang i Roche, Audun Ohna. Les hele intervjuet med Ohna i egen sak her.


– Reflekterer ikke reelle kostnader
Beslutningsforum har sagt nei til å innføre begge disse behandlingskombinasjonene i det offentlige, og begrunner det med at behandlingene ikke har nytteeffekt og/eller er for dyre.
–  Det er ikke gitt at det offentlige vil ta regningen dersom disse pasientene starter behandlingen som de her får tilbud om, sier Stig Slørdahl, leder av Beslutningsforum.

Han viser til rundskrivet fra helseminister Bent Høie (H) tidligere i år, som sier at det er forsvarlighetskravet som avgjør om pasienten får oppfylt sin materielle rett til helsehjelp.

Slørdahl sier til Dagens Medisin at han har forståelse for engasjementet til pasientorganisasjonene.

– Tilbudet om gratis førstegangskonsultasjon vil beklageligvis ikke reflektere de reelle kostnadene for dette medikamentet. Framstilling av dette som at det tilbys «gratis kreftmedisin» er derfor feil, sier Slørdahl til Dagens Medisin.
Privatklinikk: Behandling koster minst 20.000 i måneden

– Tilsvarende behandling i det offentlige

Av de anslagsvis 60 pasientene som vil være aktuelle for tilbudet om medisinen, er det rundt 50 lungekreft-pasienter, og ti livmorhalskreft-pasienter.

Det finnes imidlertid en annen behandling for denne gruppen lungekreftpasienter - som tilbys i det offentlige, og som onkologene mener har tilsvarende effekt.
–  I prinsippet tilsvarer behandlingen som Roche foreslår den som gis i det offentlige og anbefales i Handlingsprogrammet, sier leder for norsk lungekreftgruppe, Odd Terje Brustugun.

Dette støttes av Bjørn Henning Grønberg, som er professor i onkologi ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU og overlege ved Kreftklinikken på St. Olavs. Han kommenterer gratistilbudet slik:

– Selskapet er nok frustrert over at Beslutningsforum ikke tillot alternative finansieringsmetoder.

Livmorhalskreftpasienter kan delta i studie
Overlege ved Radiumhospitalet, Kristina Lindemann, er leder av kompetansetjenesten for gynekologisk kreft.

Hun sier de aktuelle livmorhalskreft-pasientene i dag har et behandlingstilbud gjennom en nyoppstartet klinisk studie (Beatcc), som inkluderer pasienter nasjonalt.

Studien har allerede inkludert pasienter i Oslo, men skal snart også åpne i Bergen og Tromsø.

–  Vi som fagpersoner har egentlig stilt oss tvilende til at de private tiltrekker seg pasienter på denne måten. Min bekymring er at hvis pasienter trekkes mot det private framfor å bli inkludert i kliniske studier, så er det problematisk i et lite land som Norge. Jeg blir veldig skeptisk til informasjonen om tilbudet, det virker mer som markedsføring for private aktører.

– Ikke veien å gå
– Vi ble selvsagt lei oss for avgjørelsen i Beslutningsforum om godkjenning av bevacizumab for denne pasientgruppen og setter pris på Gynkreftforeningens engasjement i saken, men jeg mener at dette ikke er veien å gå, sier Lindemann.

–  Det som er veldig viktig, er at dersom pasienter tar imot et slikt privat tilbud om å få behandling som ikke er godkjent av Beslutningsforum, så kan dette utelukke dem fra å kunne delta i studier senere. Dette bør pasientene informeres om.

– Ønsker ikke todelt helsevesen
Nyvalgt leder for Norsk onkologisk forening, Daniel Heinrich, viser til at pasientene med livmorhalskreft med spredning, ikke har et tilsvarende behandlingstilbud i det offentlige utenom kliniske studier.

–  Her har diskusjonen gått fram og tilbake i tre år i nye metoder, og det har vært ulike forslag til løsninger som ikke er blitt godtatt. Dette har tilsynelatende frustrert legemiddelselskapet så mye at de har kommet opp med et tilbud som dette, sier han.

– Men jeg frykter at dette er et tilbud som ikke kommer til å gjelde alle. For det første er det geografisk begrenset til Oslo. Tilgang til privat helsetjeneste er alltid begrenset, og med dette er vi i enda større grad over i et todelt helsevesen. Verken jeg personlig eller Norsk onkologisk forening ønsker det.

– Skeptisk
Heinrich viser til forslaget om lovfesting av Nye metoder som skal vedtas fredag denne uken.

– Her står det tydelig at pasienter ikke kan kjøpe seg bedre behandling i det private, og samtidig forvente behandling i det offentlige, med andre ord har ikke det offentlige anledning til å følge opp eller gi behandling samtidig som det gis behandling i det private. Det betyr at disse pasientene må kjøpe alt, uavhengig av om det ene legemidlet gis gratis, for eksempel der det er snakk om kjemoterapi og immunterapi, sier Heinrich.

Om Roche sitt tilbud sier Heinrich:

–  Jeg kan egentlig ikke se noen forretningsmessig fordel for Roche, utover publisiteten de eventuelt får, og jeg er skeptisk. Dette er ikke nødvendigvis veien jeg hadde valgt. Det er flott å gi pasienter behandling, men jeg hadde ønsket at vi fant en annen måte.

–  På overordnet nivå så er dette et eksempel vi vil se flere av i nærmeste fremtid, særlig for små pasientgrupper. Her vil vi se at det blir nei fra Beslutningsforum gang på gang. For vi har rett og slett ikke datagrunnlaget for å vise overlevelsesgevinst, og heller ikke kontrollgrupper  slik at vi vet hva vi sammenligner med, sier Heinrich og viser til at helseministeren har lovet å evaluere systemet for nye metoder.

Denne behandlingen får disse lungekreftpasientene i dag

I november ga Roche et tilbud som ifølge selskapet innebar at legemidlet bevacizumab (Avastin) skulle tilbys uten kostnad for helsetjenesten til de rundt 60 pasientene i året dette vil angå. Stig Slørdahl leder i Beslutningsforum, begrunnet avslaget til Dagens Medisin slik:

–  I vurderingen av atezolizumab (Tecentriq) i kombinasjon med bevacizumab (Avastin) er nytteeffekt av medisinen vurdert som usikker, og den er tilbudt med en for høy pris.  Derfor ble beslutningen et nei - og at den ikke skal tas i bruk i den offentlige spesialisthelsetjenesten, sier han.

Beslutningsforums nei er en av årsakene til at Roche kommer med det omtalte tilbudet.

Man anslår at rundt 50 lungekreftpasienter med en spesifikk mutasjon kan være aktuelle for behandlingen. Odd Terje Brustugun, leder for Norsk lungekreftgruppe sier dette om pasientgruppen:

–  Dette er en gruppe pasienter som har spesifikke mutasjoner, såkalt EGFR/ALK, og som har fått tilgjengelig målrettet behandling. For denne lille gruppen er det kombinasjonen med immunterapi med atezolizumab (Tecentriq), cellegift med karboplatin og paklitaksel og bevacizumab (Avastin) som ser ut til å være den mest lovende immunterapi-kombinasjonen i dag.  

Behandlingen som Roche vil gi gratis til lungekreftpasienter som har progresjon etter behandling med EGFR-/ALK-rettet medisin, er en kvadruppelkombinasjon, altså den består av fire ulike legemidler: atezolizumab (Tecentriq) i kombinasjon med bevacizumab (Avastin), paklitaksel og karboplatin.

–  Nasjonalt handlingsprogram for lungekreft anbefaler for disse pasientene standardbehandling med kjemoterapi pluss immunterapi og viser til en fase 3-studie som viste at de med mutasjon og som hadde fått målrettet behandling før de fikk PD-L1-hemmer, hadde like god effekt av behandlingen som de som ikke hadde genmutasjon.

–  Pasientene som har mutasjon får først målrettet behandling, og deretter får de samme standardbehandling som den som gis i førstelinje til de som ikke har mutasjoner, altså immunterapi i kombinasjon med kjemoterapi, sier Brustugun.

Onkolog Bjørn Henning Grønberg peker på at man ikke ennå vet sikkert om den behandlingen som Roche nå vil gi gratis, er bedre enn dagens standardbehandling.

–  Man vet at disse pasientene ikke har effekt av immunterapi alene, og en subgruppeanalyse av en studie viser at de som fikk nevnte kombinasjon hadde lengre sykdomskontroll enn kontrollgruppen. Imidlertid fikk også kontrollgruppen Avastin, noe som ikke er standard behandling i Norge. Samtidig er det slik at den beste behandlingen for mange av disse pasientene nok ville vært osimertinib, men Beslutningsforum har vurdert at prisen på det legemiddelet er for høy, sier han.

Onkologene som uttaler seg i denne saken opplyser om følgende interessekonflikter:

Odd Terje Brustugun: Har mottatt honorar fra alle legemiddelfirmaer som jobber med lungekreft-feltet, deriblant Roche.
Bjørn Henning Grønberg: Mottar forskningsstøtte fra Roche og har mottatt honorar for foredrag fra dem.
Daniel Heinrich: Opplyser at han har vært konsulent for flere legemiddelselskaper, deriblant Roche.  
Kristina Lindemann: Advisory board: Tesaro/GSK, Astra Zeneca

Powered by Labrador CMS