Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
KREFT DOMINERER: Statistikken viser at 467 av 612 metodevarsler i systemet for Nye metoder handler om legemidler, som utgjør 76 prosent. Kreftlegemidler alene utgjør 43 prosent. Illustrasjonsfoto: Getty Images

Annenhver prioritering handler om kreft

Nær halvparten av sakene i systemet for Nye metoder handler om kreft, de fleste kreftlegemidler.

Publisert: 2019-12-11 — 08.56

Dagens Medisin har etterspurt tall for hvilke saker som har vært meldt inn i systemet for Nye metoder siden oppstarten i 2014. Hver måned møtes Beslutningsforum, som består av de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene, for å avgjøre hvilke metoder som kan – og ikke kan – innføres på de offentlige sykehusene.

Før sakene kommer så langt har de vært gjennom Bestillerforum, som avgjør om det skal gjennomføres en metodevurdering, hvor effekt, sikkerhet og pris vurderes.

Saker i Beslutningsforum

* 612 saker er meldt inn i systemet for Nye metoder siden det ble opprettet i 2014.

* Legemidler utgjør 467 saker, mens andre metoder står for 145 saker.

* Blant legemidlene handlet over halvparten, 266 saker, om kreft.

Man bør identifisere hva som har minst effekt og som bør avvikles. Det er like viktig når budsjettene er knappe
Ole Frithjof Norheim, etikkprofessor

* Totalt sto kreft for 298 saker, mens andre sykdommer tilsammen utgjorde 314 saker.

Kilde: Beslutningsforum

Statistikken viser at 467 av 612 metodevarsler i systemet for Nye metoder handler om legemidler, som utgjør 76 prosent. Kreftlegemidler alene utgjør 43 prosent. Mindre enn en fjerdedel, 145 saker, dreier seg om innføring av nye kirurgiske metoder, gentester, medisinsk utstyr og annet.

Ole Frithjof Norheim, tidligere leder av Prioriteringsutvalget. Arkivfoto: Vidar Sandnes

– Det skjer veldig mye utvikling på kreftområdet, særlig for legemidler, og det gjenspeiler også hva som kommer opp i Bestillerforum og Beslutningsforum. Vi skulle gjerne sett at det kom flere forslag på andre områder enn kreft, men det er industrien som bestemmer hva som utvikles. Alle kan melde inn nye metoder i systemet, både industrien, foreninger og pasienter, sier Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse-Midt og leder av Beslutningsforum.

Etterlyser metode-vraking
Ole Fritjof Norheim, professor i medisinsk etikk, ledet Prioriteringsutvalget som i 2014 la frem sine forslag til hvordan helsemidlene skal fordeles. Dagens Medisin har bedt han felle «dom» over prioriteringsarbeidet fem år senere.

At kreftlegemidler dominerer mener han avspeiler hva som har kommet på markedet, da i stor grad immunterapi. Fremover forventer Norheim, som nå leder Bioteknologirådet, at en rekke nye genterapier med høy pris vil legge ytterligere press på Beslutningsforum.

– Det er gledelig at det har vært utredet 145 metoder som ikke er legemidler. Vi i Prioriteringsutvalget ønsket grundigere arbeid og flere beslutninger på andre områder enn legemidler, sier Norheim.

– Hvordan skal man oppnå dette fremover?

– Et forslag er at Bestillerforum går aktivt ut i fagmiljøene og inviterer til innspill innenfor diagnostikk, utredning og kirurgiske metoder. Det bør også se på prioriteringene innenfor etablerte metoder. Man bør identifisere hva som har minst effekt og som bør avvikles. Det er like viktig når budsjettene er knappe, sier han.

– Mer likeverdighet
Ifølge mandatet til Beslutningsforum skal de ikke bare skal innføre nye metoder, men også avvikle gamle metoder som ikke oppfyller prioriteringskriteriene. Tall fra Beslutningsforum viser at det trolig bare har skjedd i ett tilfelle. Det gjaldt utenlandske habiliteringsprogram for barn med hodeskade, som ikke har vist dokumentert effekt.

– Det er ikke pressgrupper eller entusiaster som har som mål å avvikle gamle metoder. Det er et lederansvar i helseforetakene å jobbe systematisk med dette, sier Norheim.

Lederen av Beslutningsforum erkjenner at de i liten grad har lykkes med å utfase metoder.

– Vi har etablert et stort, nasjonalt prosjekt for «revurdering av behandlingsmetoder» etter oppdrag fra statsråden, som gjør at vi i fremtiden vil få flere saker som skal gjennom en ny vurdering, sier han.

Slørdahl er imidlertid godt fornøyd med prioriteringsarbeidet som gjøres.

– Min vurdering er at systemet for Nye metoder har medført at vi går i retning av større likeverdighet, både når det gjelder hva som tas i bruk i ulike regioner, men også på tvers av fagområder ettersom det er de samme prioriteringskriteriene som gjelder. Det gir større likeverdighet for pasientene, sier Slørdahl.

BESTEMMER: Stig Slørdahl, leder av Beslutningsforum, fotografert etter et møte i høst. Arkivfoto: Lars Brock Nilsen

Vil ha forskning utover kreft
Professor og overlege Kjell-Morten Myhr er leder av det nye Neuro-Sysmed-forskningssenteret ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen, som har ansvaret for demens, MS, ALS og Parkinsons. Han klandrer ikke Beslutningsforum for kreftdominansen i deres arbeid.

– Tilfanget av saker i Beslutningsforum styres ikke av Beslutningsforum. Utfordringene ligger bak der, og gjenspeiler hvor farmasøytisk industri har sin forskningsaktivitet. Her dominerer kreft, sier Myhr.

Kreftforeningen bidrar årlig med store midler til forskning på sitt felt, noe som andre, mindre pasientforeninger ikke har mulighet til. Myhr mener derfor at norske helsemyndigheter og Forskningsrådet bør satse tydeligere på andre sykdomskategorier, blant annet hjernehelse, som inkluderer både nevrologi og psykiatri.

– Det kan legge grunnlaget for at det i neste omgang utvikles nye behandlinger som igjen forhåpentlig kan bli gjenstand for Beslutningsforum, sier Myhr.  

Onkologene: Tiden er problemet
Daniel Heinrich, overlege ved Akershus universitetssykehus og leder av Norsk onkologisk forening, er ikke overrasket over at kreft dominerer prioriteringsarbeidet.

– Det er masse innovasjon på kreftfeltet, ikke minst når det gjelder legemidler, og det er vi veldig glade for, sier Heinrich.

Han sier fagmiljøet aksepterer at nye behandlinger skal gjennom prioriteringssystemet Nye Metoder, og at enkelte «nei» også aksepteres når prisen er for høy. Hovedproblemet med systemet er tidsbruken fra et legemiddel blir meldt inn til det kommer en beslutning, mener kreftlegen.

– Vi som jobber med kreft opplever at kreftlegemidler er overrepresentert i de tilfellene hvor det tar elendig lang tid å gjøre metodevurderingene. Vi kan ikke vente i et år eller to fordi Statens Legemiddelverk (SLV) krever data som ikke finnes. Vurderingene burde kunne gjøres innen tre måneder etter markedsføringstillatelse foreligger, som man jo ikke får uten visse data. Det vil bety større usikkerhet i dataene, men det får man eventuelt kompensere ved at prisen på legemiddelet settes lavere, mener Heinrich.

KRITISERER TIDSBRUKEN: Ahus-overlege Daniel Heinrich, her fotografert under årets kreftkonferanse i Chicago, USA. Arkivfoto: Lasse Moe

– Ethvert system må hele tiden forbedres, og én utfordring er at mengden av saker øker. Da må vi øke kapasiteten. Blant annet er SLV styrket med ti stillinger som helseforetakene finansierer, nettopp for å få saksbehandlingstiden ned. Med nye legemidler, der dokumentasjonen er svakere, vil vi trolig også fatte mer tidsbegrensende vedtak fremover, der vi sier ja under forutsetning av bedre dokumentasjon over tid, sier Slørdahl.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM Arena Digital: Lungekreft & screening

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!