Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

HAR FUNNET SIN PLASS: Ekspertpanelet har på kort tid funnet sin plass og ser ut til å fungere etter intensjonene .

HAR FUNNET SIN PLASS: Ekspertpanelet har på kort tid funnet sin plass og ser ut til å fungere etter intensjonene . Foto: Fotomontasje Lars Brock Nilsen

Viktig for pasientene

Ekspertpanelet har på kort tid etablert seg som en sentral aktør det lyttes til i Helse-Norge. Panelet kan utgjøre en forskjell for pasientene.

Annons:
Anne Hafstad er journalist og kommentator i Dagens Medisin
Foto: Lasse Moe

ETT ÅR ETTER at ordningen som skal sikre at pasienter med kort levetid får mulighet til en ny og uavhengig medisinsk vurdering, ser det ut til at Ekspertpanelet langt på vei har funnet sin plass. I et overveiende flertall av de totalt 118 pasientsakene har Ekspertutvalget gitt råd om mer behandling. For 11 av pasientene har behandlende sykehus valgt ikke å følge rådene fra Ekspertutvalget. Ett sykehus begrunner dette med økonomi.

Ekspertpanelets anbefaling om behandling for en enkelt pasient er også vektlagt i Helsetilsynets omstridte vedtak om at det offentlige skal videreføre en ikke godkjent behandling av en pasient etter at pasienten selv først kjøpte behandlingen ved et privat sykehus og dokumenterte effekt. 

Vel vitende om at det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner, er det mye som tyder på at systemet langt på vei fungerer etter intensjonene. De som før etableringen av Ekspertpanelet fryktet at ekspertene kunne gå utover det mandatet og de rammene de fikk, kan senke skuldrene.

DET SAMME gjelder de som var bekymret for at begrensningene i mandatet var så mange og at sykehusøkonomien uansett ville sette en stopper for videre behandling – slik at panelet i realiteten ville bety fint lite.

Det skal selvfølgelig ikke stikkes under stol at spenningen mellom fag, enkeltlegers faglige ambisjoner på vegne av sine pasienter, og helseforetakenes til dels begrensede økonomiske rammer, fortsatt lever i beste velgående. Samtidig vil et tydelig råd fra Ekspertpanelet om videre behandling av en pasient kunne være gode skyts for enkeltleger i det de opplever som kampen om helsekronene internt.

ALT TYDER PÅ at Ekspertpanelet opererer innenfor det mandatet og de begrensningene som ble gitt, og at lederen og de andre paneldeltakerne behersker den balansekunsten som kreves på en god måte. Det er kompliserte saker Ekspertpanelet får på sitt bord. Særlig krevende er vurderinger om off label-bruk og pasientens egnethet til eventuell deltakelse i kliniske studier.

Antall saker det første året er noe lavere enn forventet, og under halvparten av antallet i tilsvarende ordning i Danmark, hvor ideen om et ekspertpanel er hentet fra. Det betyr antakelig ikke noe annet enn at systemet foreløpig ikke er godt nok kjent i Norge. Det kommer nok flere saker etter hvert.

Det kan selvfølgelig spekuleres i om det foreløpig lave antallet av saker skyldes at legene som behandler kreftpasienter, er så trygge på sine beslutninger at de mener de ikke trenger å søke råd.

“Full åpenhet om hvilke sykehus som søker råd og om rådene følges, må praktiseres”

SÅ KAN DET ikke utelukkes at leger har en for høy terskel for å be om råd. Vi har sett at leger ikke melder feil blant annet av redsel for å fremstå som utilstrekkelige og ikke gode nok. Og vi har sett at leger ikke søker hjelp når jobben blir krevende eller livet butter.

Det ligger nærmest i mange legers ryggmarg at de skal være faglig helt på høyden til enhver tid, og at de skal mestre de fleste situasjoner på egenhånd. Det er i utgangspunktet gode egenskaper, og de aller fleste leger her til lands er gode og gjør en fremragende jobb.

Men høye selvpålagte faglige og menneskelige krav til seg selv må ikke stå i veien for å søke råd hos andre eksperter. I en tid hvor den medisinske utviklingen går i rasende fart, kan ingen forvente at alle leger er kjent med hver eneste kliniske studie som går, eller er på trappene, eller nye medikamenter som er på vei. Derfor ser vi da også økt tverrfaglig samarbeid hvor beslutninger om behandling tas i møter med en rekke profesjoner og eksperter samlet.  

DE FORELØPIGE resultatene viser regionale forskjeller i bruk av Ekspertpanelet. Helse Vest synes å ha mer behov for råd enn de andre helseregionene. Det behøver ikke å bety noe særlig og gjenspeiler kanskje bare at lederen av panelet holder til i Bergen og at det dermed er mest kjent i den regionen. Men det bør følges nøye hvorfor det er sånn. En mulig forklaring på forskjellene kan være organiseringen av kreftbehandlingen i de ulike regionene. Stikkord er sentralisering versus desentralisering – og at store fagmiljøer har mindre behov for råd enn mindre miljøer.

FULL ÅPENHET om hvilke sykehus som søker råd og om rådene følges, må praktiseres. Dette må offentligjøres på samme måte som sykehusenes resultater knyttet til pakkeforløpene. Bare da kan Ekspertpanelet være et godt og viktig korrektiv for den enkelte lege og for det enkelte sykehus, og enda viktigere: En forsikring for pasientene om at de får det beste tilbudet helsetjenesten har å tilby.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!